Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 287 oppslagsord

egen 1

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som egen (2

Betydning og bruk

som står på sitt;
Eksempel
  • være egen og furten;
  • ikke vær så egen!

egen 2, eigen

determinativ

Opphav

norrønt eiginn; opprinnelig perfektum partisipp av eie (2

Betydning og bruk

  1. som (bare) hører til, angår eller skriver seg fra en selv;
    som en selv hører til;
    personlig
    Eksempel
    • mine egne barn;
    • vårt eget land;
    • til eget bruk;
    • det er din egen skyld;
    • gjøre noe på eget ansvar;
    • se noe med sine egne øyne;
    • med fare for eget og andres liv
    • brukt som substantiv
      • holde seg til sine egne;
      • kretse om sitt eget;
      • det er av sine egne en skal ha det
  2. som en har for seg selv;
    Eksempel
    • ha egen inngang;
    • leve i sin egen verden;
    • ha egne oppfatninger;
    • kjøre sitt eget løp;
    • gå sine egne veier
  3. Eksempel
    • ha et eget lag med barn;
    • ha et eget ganglag;
    • ha en egen måte å gjøre ting på

ris 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hrís

Betydning og bruk

  1. kvister og greiner (med løv eller bar på);
  2. bunt av kvister (brukt til å slå med)
    Eksempel
    • skremme en med riset
  3. slag av ris
    Eksempel
    • få ris
  4. Eksempel
    • aktørene fikk både ros og ris

Faste uttrykk

  • lage ris til egen bak
    gjøre noe som skader en selv
  • riset bak speilet
    trussel som en har i bakhånd

risiko

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk

Betydning og bruk

  1. det å sette noe på spill;
    Eksempel
    • ta en risiko
  2. Eksempel
    • på egen risiko

research

substantiv hankjønn

Uttale

riˊsørtsj

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

innsamling av stoff til artikkel, bok eller lignende;
undersøkelse
Eksempel
  • gjøre research;
  • gå i gang med egen research

brenneved

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

trevirke til brensel
Eksempel
  • ha brenneved fra egen skog

oppløfte

verb

Betydning og bruk

  1. heve noe opp i lufta
  2. heve stemmen
    Eksempel
    • jeg våget ikke å oppløfte min egen stemme
  3. heve stemningen, gjøre glad
    • brukt som adjektiv:
      • føle seg oppløftet;
      • en oppløftende preken;
      • et oppløftende resultat

proprium

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin proprius ‘egen’; jamfør proprietær (1

Betydning og bruk

i grammatikk: substantiv som er navn på en enkelt person, et sted eller ting;
Eksempel
  • Bergen er et proprium

proprietær 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin proprius ‘egen’

Betydning og bruk

om eldre forhold: gårdeier som ikke drev gården selv;

proper

adjektiv

Opphav

av fransk propre ‘særmerkt, fin, elegant’; fra latin egentlig ‘egen, særskilt, spesiell’

Betydning og bruk

pen og pyntelig;
grundig, ordentlig;
renslig
Eksempel
  • propert arbeid;
  • propre barn

Faste uttrykk

  • føre en proper neve
    være god til å bokse
  • føre en proper penn
    argumentere i skrift på en fin måte