Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
10
oppslagsord
dure
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gi en skarpt brummende lyd
Eksempel
fossen durer
;
det
durer
i ovnen
drive på uten omsyn
eller
omtanke
Eksempel
dure
fram
;
han durte i vei
Artikkelside
marme
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
;
jamfør
murre
Betydning og bruk
bruse
(1)
,
dure
(1)
,
suse
(1)
Eksempel
havet marmet
mase
(
2
II
, 3)
Eksempel
han marmer i vei som vanlig
Artikkelside
male
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mala
Betydning og bruk
knuse til mel (med kvern),
pulverisere
Eksempel
male
korn
;
kverna
maler
fint
;
hvordan vil du ha kaffen malt?
skuta ble malt i stykker av isen
;
mølla
maler
mel
svive rundt som en kvern
Eksempel
tankene mol i hodet hennes
dure som en kvern
Eksempel
katten
maler
av velvære
gjenta og gjenta noe
;
gnåle om
Eksempel
gå og
male
på det samme
Artikkelside
kny
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
gnýja
‘bråke, dure’ og
gnyðja
‘knurre’
Betydning og bruk
gi uttrykk for misnøye
;
mukke
,
klage
(
2
II
, 1)
Eksempel
finne seg i noe uten å
kny
Artikkelside
surre
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord,
beslektet
med
svirre
Betydning og bruk
dure svakt, summe
Eksempel
fluene
surret
i solveggen
;
det
surret
av alle slags tungemål
steke ved svak varme
småørret
surret
i rømme
løpe rundt, svirre
Eksempel
disse tankene
surret
i hodet ustanselig
;
rokkehjulet
surret
og gikk
rote
(
2
II)
,
tulle
(
2
II)
du bare
surrer
Artikkelside
summe
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
Betydning og bruk
surre, dure svakt
Eksempel
insektene
summet
i solveggen
;
det
summet
av stemmer innenfor
;
motoren
summet
stille og jevnt
Artikkelside
spinne
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
spinna
Betydning og bruk
tvinne, lage tråd
Eksempel
spinne
lin, ull, garn
dikte
spinne
legender
surre, dure svakt
Eksempel
motoren spant jevnt og fint
gå rundt (uten å få feste)
Eksempel
bakhjulene spant i søla
;
flyet spant flere ganger og gikk i sjøen
Faste uttrykk
spinne sammen noe
dikte opp
spinne videre på
utvikle (noe), tvære ut, fantasere rundt
Artikkelside
frese
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
;
jamfør
fres
(
2
II)
Betydning og bruk
knitre, sprake (og sprute) ved steking, brenning
eller lignende
Eksempel
fettet freste i panna
steke raskt ved sterk varme
Eksempel
fres grønnsakene i olje
om dyr eller menneske: gi fra seg en vislende lyd
;
hvese
,
frøse
(2)
Eksempel
katten freste
;
frese
av sinne
;
‘hold kjeft!’ freste han
dure, suse (av gårde)
Eksempel
frese
forbi
;
frese
etter veien
Artikkelside
dur
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
dure
Betydning og bruk
durende lyd
;
det å
dure
(1)
Eksempel
en fjern
dur
;
duren fra motoren
Artikkelside
dorme
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
dormen
;
beslektet
med
dure
Betydning og bruk
sove lett, halvsove, slumre
Eksempel
dorme
i sola
Faste uttrykk
dorme av
sige inn i søvn
Artikkelside