Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 74 oppslagsord

flis 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt flís

Betydning og bruk

  1. lite, avlangt, tynt og flatt stykke av noe, særlig av tre;
    Eksempel
    • være tynn som en flis;
    • få en flis i fingeren
  2. i overført betydning: tynn person

Faste uttrykk

  • snu på flisa
    prøve en ny framgangsmåte
Artikkelside

vri 2

verb

Opphav

norrønt (v)ríða

Betydning og bruk

  1. snu, dreie på noe så det skifter stilling, kommer av lage eller mister formen sin, vende
    Eksempel
    • vri om nøkkelen;
    • vri opp det våte tøyet;
    • vri hendene av, i fortvilelse;
    • vri seg av, i smerte;
    • ligge og vri seg uten å få sove;
    • vri det (til) slik at en annen får skylden;
    • vri seg for å tilstå – kvie seg;
    • vri seg unna alle tillitsverv;
    • vri og vrenge på alt som blir sagt;
    • de fikk ikke vridd et ord ut av henne – presset
  2. som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • krokete og vridde bjørker
  3. i kortspill: skifte farge (etter visse regler)
    Eksempel
    • vri med åtteren
Artikkelside

vrenge

verb

Opphav

norrønt rengja; av vrang

Betydning og bruk

  1. snu innsiden ut
    Eksempel
    • vrenge genseren;
    • vrenge lommene;
    • vinden vrengte paraplyen;
    • vrenge av seg de våte klærne – trekke av slik at innsiden kommer ut
  2. vri ut av naturlig stilling
    Eksempel
    • vrenge munnen til et spydig smil;
    • vri og vrenge på alt som blir sagt

Faste uttrykk

  • vrenge på ordene
    gjengi så ordene får en annen mening
Artikkelside

vrangside

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • vrangsiden av et stoff, et teppe, en kjole;
  • vise vrangsiden av sin karakter – den utiltalende siden

Faste uttrykk

  • snu vrangsiden ut
    være vanskelig, vrang
Artikkelside

volutt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og, italiensk; fra latin volutus ‘sammenrullet’, av volvere ‘rulle, snu’

Betydning og bruk

i bygningskunst og treskurd: ornamentalt motiv formet som en spiralformet sammenrulling (for eksempel på jonisk søylehode)
Artikkelside

volum

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin ‘bok som er viklet om en rull, skriftrull’, av volvere ‘rulle, snu’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • finne volumet ved å dividere vekten med tettheten
  2. Eksempel
    • produksjonsvolum
  3. Eksempel
    • en stemme med stort volum;
    • regulere volumet på høyttaleren
  4. sjelden: bind av større bokverk
Artikkelside

voltigere

verb

Uttale

våltisjeˊre

Opphav

gjennom fransk voltiger, fra italiensk; opphavlig av latin volvere ‘snu’

Betydning og bruk

gjøre voltige
Artikkelside

volte

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk volta ‘vending, gang’; opphavlig av latin volvere ‘snu’

Betydning og bruk

  1. i fekting: rask vending for å unngå støt
  2. stup, sprang med forlengs eller baklengs helvending av kroppen
  3. i gymnastikk: sidevendt sprang over hest
  4. i ridning: det å styre hest i ring for eksempel med tømme, som en trener holder i sentrum;
    sirkelrund bane som en hest følger i rideøvelser

Faste uttrykk

  • slå volte
    gjøre rundkast
Artikkelside

vind 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vindr

Betydning og bruk

  1. luft som er i mer eller mindre sterk bevegelse
    Eksempel
    • snu kappa etter vinden – se kappe (1, 1);
    • ha, få vind i seilene – ha, få framgang;
    • sterk, hard vind;
    • svak, mild, flau vind;
    • rask som en vind;
    • være ute i all slags vind og vær;
    • legge båten opp mot vinden;
    • ha vinden i ryggen, i siden;
    • vinden blåser, står (på) fra nord;
    • kastevind, motvind;
    • sønnavind, vestavind, nordavind, østavind
  2. Eksempel
    • ta etter vinden – hive etter pusten

Faste uttrykk

  • bli spredt for alle vinder
    i alle retninger
  • i vinden
    populær
  • se hvilken vei vinden blåser
    også: skjønne hvordan noe utvikler seg
  • slippe en vind
    fise, fjerte
Artikkelside

vende 2

verb

Opphav

norrønt venda; beslektet med vinde (2

Betydning og bruk

  1. transitivt: snu (2, 1)
    Eksempel
    • vende høyet;
    • vende sokkene;
    • vende nesen hjemover, mot nord;
    • vende tommelen ned – se tommel;
    • vende seg til myndighetene – henvende seg til;
    • lykken vendte seg;
    • alt vendte seg til det beste;
    • hvor en snur og vender seg – overalt
    • ordtak:
      • gammel vane er vond å vende – legge av
  2. intransitivt: ta en annen retning, snu (2, 2)
    Eksempel
    • vende hjem(over), tilbake;
    • vende i tide
    • i seiling: baute
      • klar til å vende!
      • snu og vende på alt;
      • det blir ikke bra samme hvordan en snur og vender på det
    • peke i en viss retning
      • rommet vender (ut) mot sjøen

Faste uttrykk

  • vende en ryggen
    holde seg borte fra en
Artikkelside
Side 5 av 8