Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 192 oppslagsord

nese

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt nǫs

Betydning og bruk

  1. lukteorgan i ansiktet hos mennesker og visse dyr;
    jamfør snute (1)
    Eksempel
    • en søt nese med fregner;
    • være tett i nesa;
    • det luktet så ille at jeg måtte holde meg for nesa
  2. evne til å lukte (med nesa);
    Eksempel
    • hunden har en veldig skarp nese
  3. i overført betydning: evne til å oppdage eller oppfatte noe;
    Eksempel
    • hun har en sikker nese for antikviteter
  4. framspringende, spiss del av noe som angir retning
    Eksempel
    • nesa på et fly;
    • skipet snudde nesa mot nord;
    • det var på tide å vende nesa hjemover

Faste uttrykk

  • bein i nesa
    sterk vilje og evne til å tåle motstand
  • bite seg i nesa på
    være sikker på
  • få lang nese
    bli narret
  • grine på nesa
    vise misnøye
    • han griner på nesa når han leser regnskapene;
    • hun grinte på nesa av den sterke dunsten
  • gå etter nesa
    gå rett fram (uten å vite veien)
  • gå med nesa i en klut
    • ha sorg eller kjenne skam
    • være sterkt forkjølet med rennende nese
      • jeg har gått med nesa i en klut hele uka
  • gå på nesa
    falle forover
  • ikke se lenger enn nesa rekker
    være kortsynt
  • med nesa i
    helt oppslukt av, intenst opptatt med
    • sitte med nesa i en bok;
    • hun går konstant med nesa i mobilen
  • nesa i sky / nesa i været
    brukt om å ha en overlegen mine eller være høy på pæra
    • de satte nesa i sky og lot som de ikke enset de sinte stemmene;
    • han stakk nesa i været og gikk;
    • gå med nesa høyt i sky
  • peke nese av
    sette hendene foran nesa med fingrene i været for å håne noen
  • pusse nesa
    snyte seg
  • rett foran/for nesa på noen
    like foran noen
    • hun snappet den siste kakebiten rett foran nesa på lillebror;
    • boka lå rett for nesa på ham uten at han fant den
  • rive i nesa
    lukte skarpt
    • lukten av sprit og formalin river i nesa;
    • en sur, ekkel svette rev meg i nesa
  • rynke på nesa
    vise misnøye
  • som snytt ut av nesa på
    helt lik (en slektning eller lignende)
    • hun er som snytt ut av nesa på faren sin, så like er de
  • stikke nesa fram
    gjøre seg bemerket;
    stikke seg fram
    • hun er uredd og tør å stikke nesa fram
  • stikke nesa i noe
    blande seg opp i noe som ikke angår en
    • jeg vil nødig stikke nesa i andres saker;
    • slutt med å stikke nesa di opp i hva jeg gjør
  • ta ved nesa
    narre, bedra
Artikkelside

kompakt

adjektiv

Opphav

fra latin , av compingere ‘sammenføye’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • kompakt snø
  2. om framstilling: sammentrengt, tung (4)
    Eksempel
    • boka gir en kompakt framstilling av hendelsene
  3. uten overflødig plass;
    forminsket
    Eksempel
    • en kompakt bil
Artikkelside

like 3

adverb

Opphav

norrønt líka; jamfør lik (3

Betydning og bruk

  1. i samme grad, like mye
    Eksempel
    • de er like gamle;
    • like mye;
    • jeg er like glad i vinteren som i sommeren;
    • det var like godt at det gikk som det gikk
  2. tett, rett, nær
    Eksempel
    • det var like før det startet;
    • like etter dro de;
    • like ved grensen;
    • de satt like overfor oss
  3. fullt ut, fullstendig, aldeles;
    Eksempel
    • sove like til klokka tolv;
    • dra like til byen;
    • fra 80-tallet og like fram til i dag
  4. Eksempel
    • gå like hjem

Faste uttrykk

  • like fram
    • uten avbrudd helt til (et endepunkt)
      • fra krigen og like fram til i dag;
      • det var flat vei like fram
    • rett og slett, simpelthen;
      likefram (3)
      • det er like fram uunngåelig
  • like fullt
    ikke desto mindre;
    likevel, enda
    • det ble like fullt en forferdelig dårlig kamp
  • like glad
    • glad i samme grad
      • de ble like glade som oss
    • uten engasjement eller interesse;
      likeglad
      • han var like glad med hele reisen, bare de kom trygt hjem
  • like sæl
    • fornøyd i samme grad
      • hun var like sæl uansett resultat
    • uten engasjement eller interesse;
      likesæl, likegyldig (2)
      • de slapp ytterklærne likesælt på golvet
  • like ved
    i nærheten
    • på en pult like ved
  • være like klok
    forstå like lite som før (etter et svar, en forklaring eller lignende)
    • læreren prøvde å forklare, men elevene var like kloke etterpå
  • være like langt
    være tilbake til utgangspunktet
Artikkelside

klyngetun

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tun der hus fra flere gårder ligger tett inntil hverandre
Artikkelside

gå i klinsj

Betydning og bruk

Se: klinsj
  1. om boksere: komme så tett innpå hverandre at det ikke blir rom for fullt slag
  2. i overført betydning: havne i konflikt med noen
    Eksempel
    • gå i klinsj med sin verste fiende;
    • politikerne gikk i klinsj med lokalbefolkningen
Artikkelside

klump

substantiv hankjønn

Opphav

trolig fra lavtysk; beslektet med klamp

Betydning og bruk

  1. mindre mengde av fast masse;
    Eksempel
    • klumper i grøten;
    • kna deigen til en liten klump;
    • lage store klumper av snø
  2. sammentullet bylt;
    Eksempel
    • legge klærne i en klump
  3. tett oppsamling av noe;
    Eksempel
    • det stod noen mennesker der i en klump
  4. i overført betydning: indre fornemmelse av noe som kjennes ut som en klump
    Eksempel
    • kjenne en klump i magen;
    • ha en vond klump i brystet

Faste uttrykk

  • få klump i halsen
    bli på gråten
    • få klump i halsen av å snakke om noe
Artikkelside

klinsj, clinch

substantiv hankjønn

Uttale

klinsj

Opphav

fra engelsk; beslektet med klinke (2

Betydning og bruk

uenighet, konflikt (1) mellom personer eller grupper
Eksempel
  • havne i klinsj med noen;
  • skape full klinsj mellom partene

Faste uttrykk

  • gå i klinsj
    • om boksere: komme så tett innpå hverandre at det ikke blir rom for fullt slag
    • i overført betydning: havne i konflikt med noen
      • gå i klinsj med sin verste fiende;
      • politikerne gikk i klinsj med lokalbefolkningen
Artikkelside

klynge 2

verb

Opphav

beslektet med klunger og klenge (2

Betydning og bruk

holde seg tett inntil noe eller noen;
Eksempel
  • klynge seg til noe;
  • folkene klynget seg sammen

Faste uttrykk

  • klynge opp
    henrette ved hengning
    • klynge opp forbrytere i nærmeste tre
Artikkelside

manke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt makki; av man (1

Betydning og bruk

  1. kroppsparti på overgangen mellom halsen og ryggen hos hest og storfe
  2. lange nakkehår på noen dyr;
    jamfør løvemanke
  3. tett og kraftig hår på hodet
    Eksempel
    • modellen har en flott, kraftig manke
Artikkelside

kov

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt k(v)óf ‘røyk, damp’; beslektet med kav (3

Betydning og bruk

  1. tett snødrev
  2. issvull i bekk
  3. tung pust
Artikkelside
Side 5 av 20