Artikkelside

Bokmålsordboka

man 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen manmanenmanermanene
hunkjønnei/en manmana

Opphav

norrønt mǫn; opprinnelig ‘hals, nakke’

Betydning og bruk

lange, tykke hår langs oversiden av halsen på hest;