Bokmålsordboka
man 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en man | manen | maner | manene |
hunkjønn | ei/en man | mana |
Opphav
norrønt mǫn; opprinnelig ‘hals, nakke’Betydning og bruk
lange, tykke hår langs oversiden av halsen på hest;