Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

tågarbeid

substantiv intetkjønn

Opphav

av tåg

Betydning og bruk

  1. det å arbeide med tæger, det å flette tæger
  2. gjenstand laget av tæger

tåg

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt tág

Betydning og bruk

trevl eller gren av rot
Eksempel
  • flette kurver av tæger

spleise

verb

Opphav

gjennom engelsk; fra nederlandsk egentlig ‘spalte’

Betydning og bruk

  1. skjøte, flette sammen to tau(ender)
    • i overført betydning:
      • spleise (sammen) et parfå et par gift
  2. skyte sammen penger
    Eksempel
    • spleise på en flaske

sno 3

verb

Opphav

norrønt snúa; samme opprinnelse som snu (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • håret var snodd i en topp;
    • sno barten sin
  2. refleksivt: bukte, slynge (2, 1)
    Eksempel
    • stien snodde seg mellom steinene;
    • vite å sno segvite å innrette seg lurt

Faste uttrykk

  • sno seg fram
    åle seg fram; også: opptre lurt og behendig

flettverk

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør verk (2

Betydning og bruk

  1. noe som er flettet;
    flettet arbeid;
    Eksempel
    • et flettverk av grener;
    • et gjerde av flettverk
  2. i overført betydning: mangfold
    Eksempel
    • konserten er et flettverk av stiler og sjangre;
    • et flettverk av inntrykk

fletting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • fletting av hår;
  • ulykken skjedde i forbindelse med fletting av to kjørefelter

flettebånd, fletteband

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. bånd på flette i håret
  2. bånd som er flettet (2

flaske 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt flaska; trolig beslektet med flette (2 , opprinnelig ‘beholder med nettverk rundt’

Betydning og bruk

  1. sylinderformet beholder med trang åpning øverst, særlig brukt til oppbevaring av drikkevarer eller andre væsker
    Eksempel
    • øl på flaske;
    • drikke av flaska
  2. innhold i en flaske (1, 1)
    Eksempel
    • dele en flaske vin;
    • han drakk tre flasker brus

Faste uttrykk

flamme 2

verb

Betydning og bruk

  1. brenne med lysende flamme (1, 1);
    Eksempel
    • bålet flammer
  2. lyse opp (med røde og gule farger)
    Eksempel
    • nordlyset flammet over himmelen;
    • skogen flammer av heftige høstfarger
  3. vise tegn på sterk affekt;
    jamfør flammende
    Eksempel
    • øynene flammet av sinne
  4. flette (bånd) i mange farger

Faste uttrykk

  • flamme opp
    • begynne å brenne kraftig igjen
      • bålet flammer opp;
      • skogbranner flammet opp rundt byen
    • ta til med ny styrke;
      brått og kraftig komme til syne
      • borgerkrigen flammet opp;
      • diskusjonen flammet opp igjen;
      • lidenskapen flammet opp
    • brått vise tegn på sterk affekt
      • blikket flammet opp

binde

verb

Opphav

norrønt binda

Betydning og bruk

  1. feste med tau, bånd eller lignende
    Eksempel
    • binde båten ved brygga;
    • binde et tau rundt noe;
    • binde opp håret i en hestehale
  2. lage eller gjøre i stand ved å flette, knytte eller feste på annen måte
    Eksempel
    • binde en not;
    • binde kranser;
    • binde inn en bok
  3. holde på plass;
    få til å feste seg
    Eksempel
    • limet binder godt;
    • vann binder støvet;
    • steinene binder hverandre i muren
  4. i kjemi: være knyttet til
    Eksempel
    • jern forekommer ikke fritt, men bundet til andre stoffer
  5. være, bli (fast) knyttet til eller avhengig av noe eller noen
    Eksempel
    • være bundet til familien;
    • være bundet til rullestolen
  6. Eksempel
    • være bundet av taushetsplikten
  7. bringe, knytte til hverandre
    Eksempel
    • veien binder bygdene sammen

Faste uttrykk

  • binde kapital
    plassere kapital slik at den ikke kan brukes fritt til andre ting
  • binde opp
    bestemme for en viss bruk eller virksomhet
    • binde opp ressurser for flere år;
    • han er bundet opp av et fast program
  • binde på hender og føtter
    ta ifra noen selvbestemmelsesretten eller handlefriheten
  • binde renten
    fastsette rentefot for et lån i en viss periode
  • binde seg
    • forplikte seg
      • binde seg til et politisk program;
      • for å få stillingen måtte hun binde seg for to år;
      • han vil ikke binde seg til noen ennå
    • oppføre seg ufritt;
      presse seg over evne
      • spillerne binder seg når de vet de må score