Bokmålsordboka
spleise
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å spleise | spleiser | spleisa | har spleisa | spleis! |
| spleiset | har spleiset | |||
| spleiste | har spleist |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| spleisa + substantiv | spleisa + substantiv | den/det spleisa + substantiv | spleisa + substantiv | spleisende |
| spleiset + substantiv | spleiset + substantiv | den/det spleisede + substantiv | spleisede + substantiv | |
| den/det spleisete + substantiv | spleisete + substantiv | |||
| spleist + substantiv | spleist + substantiv | den/det spleiste + substantiv | spleiste + substantiv | |
Opphav
gjennom engelsk; fra nederlandsk, opprinnelig ‘spalte’Betydning og bruk
- skjøte eller flette sammen to tauender
- i overført betydning: føre sammen personer så de blir et par eller en gruppe
Eksempel
- han ble spleiset med en utenlandsk kvinne;
- spleise elevene enda bedre sammen
- legge sammen penger for å betale for noe
Eksempel
- de spleiset på en gave til kollegaen