Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
20
oppslagsord
siv
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sef
Betydning og bruk
gresslignende myr- og vannplanter av slekta
Juncus
Eksempel
et svaiende
siv
–
også: uselvstendig, hjelpeløs person
Artikkelside
predikativ
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
predikativ
(
2
II)
Betydning og bruk
ledd som sammen med et uselvstendig verb danner
predikat
(2)
i en setning
Eksempel
i ‘han heter Ole’ er ‘Ole’
predikativ
Artikkelside
fjottete
,
fjottet
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som en
fjott
;
godtroende
,
uselvstendig
(1)
;
tåpelig
(1)
Eksempel
han er fjottete og dumsnill
;
et fjottete påfunn
Artikkelside
fjott
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
dansk
fjot
;
trolig
beslektet
med
lavtysk
fudde
‘fille’
Betydning og bruk
uselvstendig og naiv person
;
mehe
,
dott
(2)
,
dust
(
2
II)
Eksempel
han er en dumsnill
fjott
;
føle seg som en fjott
;
din fjott!
Artikkelside
epigoneri
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
uselvstendig etterligning
;
jamfør
epigon
Eksempel
bli beskyldt for
epigoneri
Artikkelside
dottete
,
dottet
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
dott
(
2
)
Betydning og bruk
uselvstendig
,
viljeløs
Artikkelside
dott
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse
engelsk
dot
‘flekk’ og
lavtysk
dutt
‘tykk klump, kloss’
Betydning og bruk
liten mengde av noe, klump, tjafs
Eksempel
en
dott
ull
;
en
dott
høy
som etterledd i ord som
lodott
skydott
tåkedott
uselvstendig, viljesvak person
;
mehe
Eksempel
han er en
dott
Faste uttrykk
få dotter i ørene
plutselig få nedsatt hørsel (en liten stund) på grunn av ytre påvirkning
Artikkelside
dokke
1
I
,
dukke
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dokka
;
jamfør
lavtysk
docke
‘lekedokke, stråbunt’
Betydning og bruk
leketøy som ligner et menneske
Eksempel
leke med
dokker
som etterledd i ord som
filledokke
sovedokke
menneskelignende figur
Eksempel
dokkene i utstillingsvinduet viser sesongens klær
som etterledd i ord som
utstillingsdokke
nett og søt jente eller svært pyntet kvinne
som etterledd i ord som
pyntedokke
viljeløst, uselvstendig menneske
som etterledd i ord som
nikkedukke
bunt av tråd
eller lignende
som etterledd i ord som
garndokke
Artikkelside
dilte
verb
Vis bøyning
Opphav
av
dille
(
2
II)
og
dalte
Betydning og bruk
trave
(
2
II
, 1)
smått og rolig
følge uselvstendig og viljeløst etter noen
;
la seg føre med
Eksempel
komme
diltende
etter
;
hvorfor skal du alltid
dilte
etter meg?
Artikkelside
ape
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
api
‘dåre’
Betydning og bruk
menneskelignende, hårkledt
primat
(
1
I)
som er dyktig til å klatre, av underordenen
Anthropoidea
nedsettende
: uselvstendig person
;
tosk
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100