Bokmålsordboka
epigon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en epigon | epigonen | epigoner | epigonene |
Opphav
av gresk epigonos ‘etterkommer’Betydning og bruk
person, særlig kunstner, som etterligner store forgjengere uten å skape noe selv