Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

krangle

verb

Opphav

jamfør norrønt kranga ‘slepe seg fram’; 2 fra svensk

Betydning og bruk

lage bråk (2, trette
Eksempel
- krangle og småslåss;
- krangle seg til noe
ikke fungere tilfredsstillende
Eksempel
- motoren kranglet;
- ryggen har begynt å krangle

Artikkelside

krige

verb

Opphav

av lavtysk krigen

Betydning og bruk

føre krig (1)
Eksempel
- land som stadig kriger mot hverandre
ligge i strid;
trette, krangle
Eksempel
- krige med naboene
konkurrere, kappes
Eksempel
- krige om førsteplassen

Artikkelside

klammeri

substantiv intetkjønn

Opphav

fra dansk av klammer ‘larm, bråk’; beslektet med glam (

Betydning og bruk

trette (;

slagsmål

Eksempel

komme i klammeri med noen

Artikkelside

krangel

substantiv hankjønn

Opphav

av krangle

Betydning og bruk

trette (, uvennskap;

kjekkel

Eksempel

komme i krangel med noen;
ryke opp i en voldsom krangel;
det ble bare krangel med dem

Artikkelside

kjekle

verb

Opphav

av lavtysk kekelen, av ‘kjake’

Betydning og bruk

trette (, krangle (1)

Eksempel

kjekle om noe

Artikkelside

kives

verb

Betydning og bruk

strides, trette (

Eksempel

kives om noe

Artikkelside

kive

verb

Opphav

norrønt kíva, fra lavtysk kiven; beslektet med keiv

Betydning og bruk

ligge i ordstrid;

trette, krangle

Eksempel

de kivet om alt

Artikkelside

keike

verb

Opphav

av keik (

Betydning og bruk

bøye bakover
være vrien og kranglete;
trette (2;
tirre

Artikkelside

arme ut

Betydning og bruk

Se: arme

gjøre kraftløs, trette
gjøre fattig
Eksempel
- arme ut landet

Artikkelside

utrettelig, utrøttelig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke lar seg trette ut

Eksempel

være utrettelig i sine anstrengelser

Artikkelside

Side 2 av 4

Resultat per side: