Bokmålsordboka
utrettelig, utrøttelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| utrettelig | utrettelig | utrettelige | utrettelige |
| utrøttelig | utrøttelig | utrøttelige | utrøttelige |
Betydning og bruk
som ikke lar seg trette ut
Eksempel
- være utrettelig i sine anstrengelser