Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

sno 3

verb

Opphav

norrønt snúa; samme opprinnelse som snu (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • håret var snodd i en topp;
    • sno barten sin
  2. refleksivt: bukte, slynge (2, 1)
    Eksempel
    • stien snodde seg mellom steinene;
    • vite å sno segvite å innrette seg lurt

Faste uttrykk

  • sno seg fram
    åle seg fram; også: opptre lurt og behendig

slyngning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av slynge (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • veien var lagt i store slyngninger

slyng

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av slynge (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • veien snodde seg i slyng oppover
  2. knute, sammenfiltring
    Eksempel
    • slyng på telefonlinjen;
    • tarmslyng

slank

adjektiv

Opphav

fra tysk; beslektet med slange (1 og slynge (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • en slank og stilig dame;
  • en høy, slank trestamme

ejakulere

verb

Opphav

av latin ex ‘ut av’ og jaculari ‘kaste, slynge’

Betydning og bruk

støte ut sæd fra urinrør;

bukte

verb

Opphav

av bukt

Betydning og bruk

  1. danne bukter;
    slynge, sno;
    bøye
    Eksempel
    • bukte armene;
    • bukte kroppen framover
    • brukt som adjektiv
      • buktende bevegelser

Faste uttrykk

  • bukte seg
    danne bukter;
    slynge seg
    • slangen buktet seg bortover;
    • veien bukter seg fram mellom åsene