Bokmålsordboka
smekker
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| smekker | smekkert | smekre | smekre |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| smekrere | smekrest | smekreste |
Opphav
trolig fra lavtysk; beslektet med smigreBetydning og bruk
- tynn, slank
Eksempel
- være høy og smekker
- spinkel
Eksempel
- en smekker skute