Bokmålsordboka
smigre
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å smigre | smigrer | smigra | har smigra | smigr!smigre! |
smigret | har smigret | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
smigra + substantiv | smigra + substantiv | den/det smigra + substantiv | smigra + substantiv | smigrende |
smigret + substantiv | smigret + substantiv | den/det smigrede + substantiv | smigrede + substantiv | |
den/det smigrete + substantiv | smigrete + substantiv |
Opphav
og nynorsk smeikje; beslektet med smiskeBetydning og bruk
- rose overdrevent (for å innynde seg)
Eksempel
- si noe bare for å smigre en
Eksempel
- føle seg smigret;
- smigre ens forfengelighet
- som adjektiv i presens partisipp:
Eksempel
- en lite smigrende uttalelse – lite ærefull