Bokmålsordboka
slyngning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en slyngning | slyngningen | slyngninger | slyngningene |
| hunkjønn | ei/en slyngning | slyngninga | ||
Opphav
av slynge (2Betydning og bruk
buktning, sving
Eksempel
- veien var lagt i store slyngninger