Bokmålsordboka
slyngning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en slyngning | slyngningen | slyngninger | slyngningene |
hunkjønn | ei/en slyngning | slyngninga |
Opphav
av slynge (2Betydning og bruk
buktning, sving
Eksempel
- veien var lagt i store slyngninger