Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

stikke 2

verb

Opphav

av preteritum stakk av stinge, påvirket av lavtysk steken, sticken

Betydning og bruk

  1. føre, drive spisst redskap inn i noe(n)
    Eksempel
    • stikke kniven i en;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke en med noe;
    • stikke en gris;
    • stikke en ned;
    • myggen stakk som besatt;
    • stikke seg i tennene – rense med tannstikker;
    • stikke seg på en nål;
    • stikke hull på noe;
    • stikke i kopper – gravere;
    • putene var stukket med gulltråd – brodert;
    • hva var det som stakk henne? – også: hva gikk det av henne?
    • sola stakk – varmet intenst
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • mørke, stikkende øyne
  2. Eksempel
    • stikke nesen ut av vinduet;
    • stikke hodene sammen – se hode;
    • stikke hånden borti noe;
    • stikke papirene i veska;
    • stikke noe til side;
    • stikke til en en tier
  3. Eksempel
    • stikke til sjøs
    • gå raskt, smette
      • røyskatten stakk inn i muren;
      • stikke av med førsteprisen – vinne, dra av sted med;
      • stikke bort i butikken etter noe;
      • stikke innom
    • i presens partisipp:
      • komme stikkende
  4. Eksempel
    • staurene stakk opp av snøen;
    • høye fjell stakk ende til værs;
    • lommeboka stakk opp av lomma
    • nå (4
      • båten stikker nokså dypt
    • i overført betydning:
      • godheten hans stikker ikke så dypt – er ikke alvorlig ment
  5. med forskjellig betydning:
    • drikke (3, 1)
      • stikke på glasset;
      • stikke ut
    • sette
      • stikke i å gråte
    • i ballspill: treffe med ball
    • i kortspill: legge på høyere kort enn dem (det) som ligger der før
      • stikke tieren med kongen;
      • stikk den – også: prøv å overgå den;
      • det er deri det stikker – det er det som er grunnen;
      • her må det stikke noe under – være gjemt, skjult;
      • stikke (ut) en vei – merke opp (hvor den skal gå)
    • i overført betydning:
      • stikke ut en ny kurs

Faste uttrykk

  • stikke av mot
    utheve seg, skille seg ut mot (noe)
  • stikke av
    rømme
  • stikke om
    helle (vin) fra en beholder til en annen
  • stikke seg fram
    gjøre seg bemerket
  • stikke seg unna
    gjemme seg
  • stikke seg ut
    skille seg ut
Artikkelside

sprekke

verb

Opphav

av sprakk opphavlig preteritum av springe

Betydning og bruk

  1. revne, briste, få sprekker
    Eksempel
    • glasset sprakk;
    • muren sprakk (opp) på flere steder;
    • skia hadde sprukket;
    • spise til en nesten sprekker;
    • holde på å sprekke av stolthet, sinne, nysgjerrighet;
    • stemmen sprakk;
    • regjeringen sprakk på den saken – ble splittet;
    • endelig sprakk nullen – endelig kom det første målet
  2. røpe hemmeligheter, tilstå under press
    Eksempel
    • den mistenkte sprakk under forhøret
  3. plutselig mislykkes i noe en har satt seg fore
    Eksempel
    • NN sprakk totalt på 5000 m – gikk plutselig tom for krefter;
    • en tørrlagt alkoholiker kan lett sprekke – begynne å drikke igjen
Artikkelside

sprekk

substantiv hankjønn

Opphav

av sprekke

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fjellet var fullt av sprekker;
    • en isbre med svære sprekker;
    • muren slår sprekker
    • i overført betydning:
      • samholdet slår sprekker
    • smal åpning
      • sprekken på en postkasse;
      • dørsprekk
  2. Eksempel
    • stoffmisbrukeren var livrdd for en ny sprekk;
    • løperen fikk en sprekk etter 35 km
  3. det at en plan, en beregning eller lignende slår feil
    Eksempel
    • sprekken i kommunens boligprogram skyldes tomtemangel;
    • sluttregningen viser en sprekk på 1,4 mill kr i forhold til det budsjetterte
Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

  1. svinge, bevege hånd, redskap eller lignende raskt (mot noe)
    Eksempel
    • slå i en spiker;
    • slå noe i stykker;
    • slå til en;
    • slå neven i bordet;
    • slå hesten med svepe;
    • slå en helseløs, i hjel;
    • være helt slått ut av varmen – helt utenfor, satt ut av spill;
    • slå seg igjennom som musiker – overleve som;
    • slå seg for sitt bryst – se bryst (2);
    • slå seg på brystet – se bryst;
    • slå ut med armene;
    • slå med vingene;
    • slå takten;
    • slå inn 20 kr på kasseapparatet;
    • slå asken av sigaretten;
    • slå på harpe, tromme;
    • slå en pasning – i fotball;
    • hesten slo bakut
    • hogge av, skjære
      • bjørnen slo fem sauer – drepte;
      • slå gress med ljå
  2. Eksempel
    • slå seg fordervet;
    • slå ut en tann;
    • slå hodet mot noe
  3. Eksempel
    • mitt hjerte slår for deg
  4. Eksempel
    • i overført betydning: japansk fotoindustri slår ut den amerikanske;
    • bli slått ut i en turnering – satt utenfor;
    • slå en i samløp;
    • fienden er slått
    • tvinge (2
      • slå under seg store landområder;
      • slå angrepet tilbake;
      • slå fienden på flukt
  5. Eksempel
    • det slo meg at dette var noe å satse på – syntes plutselig klart;
    • bli slått av en ulykke
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en slående karakteristikk – rammende
    • gjøre virkning
      • et teaterstykke som slår
  6. lage lyd, smell
    Eksempel
    • seilene slo friskt i vinden;
    • vinduet stod og slo;
    • tordenen slo;
    • klokka slår
  7. Eksempel
    • slå leir;
    • slå krøll på halen;
    • slå en strek over – i overført betydning: betrakte som glemt ; se strek;
    • slå en sirkel;
    • slå en ring om noe
    • utføre
      • slå mynt – prege; også: tjene penger ; se mynt (1);
      • slå triller;
      • slå alarm;
      • slå ild;
      • muren slo sprekker;
      • slå en tunnel;
      • slå stiften – se stift (1
  8. binde, legge omkring
    Eksempel
    • slå armene rundt halsen på en;
    • slå papir rundt noe;
    • slå et tau rundt seg
  9. helle (raskt)
    Eksempel
    • slå lens – se lens (2;
    • slå i seg en dram;
    • slå en bøtte vann på varmen
  10. bevege noe raskt
    Eksempel
    • slå øynene ned – rette;
    • slå opp, etter noe i et leksikon – åpne for å undersøke;
    • slå boka sammen;
    • slå opp boka;
    • slå opp døra;
    • slå døra igjen
    • bevege seg raskt
      • viseren slo ut
  11. Eksempel
    • granatene slo gjennom jordvollen
    • i overført betydning:
    • styrte, komme (farende)
      • en rar lukt slo mot oss – møtte oss;
      • lynet slo ned;
      • bølgene slo over båten
    • blaffe
      • flammene slo i været
  12. Eksempel
    • slå av en prat – prate;
    • slå noen konkurs
  13. Eksempel
    • slå et slag over golvet
    • baute
      • båten slo seg opp mot vinden
  14. med ulik betydning i faste uttrykk:
    Eksempel
    • dette vil slå ut i høyere priser – føre til;
    • slå ut i full blomst – springe ut;
    • slå sammen – forene;
    • slå av, på lyset, motoren – kople inn, ut
  15. brukt refleksivt med ulik betydning
    Eksempel
    • slå seg i lag med – gi seg i lag med;
    • sykdommen slo seg på lungene – angrep;
    • slå seg til ro – roe seg;
    • slå seg til ro med – nøye seg med
    • vri
      • døra har slått seg

Faste uttrykk

  • få/slå kloa i
    også: få tak i
  • slå an på
    flørte med en gutt, ei jente
  • slå an
    være ettertraktet
  • slå av på
    redusere (pris, kvalitet)
  • slå bort
    også: ikke ville snakke om
  • slå en plate
    fortelle en skrøne, lyve
  • slå et slag for
    gå i bresjen for
  • slå fast
    konstatere
  • slå feil
    mislykkes; ikke gå i oppfyllelse
  • slå fra seg
    forsvare seg
  • slå frampå om
    antyde
  • slå følge med
    gi seg i følge med
  • slå gjennom
    bli anerkjent (som kunstner, forfatter)
  • slå i hjel tiden med
    fordrive tiden med
  • slå inn på
    styre inn på, begynne med
  • slå lag med
    gi seg i lag med
  • slå ned på
    kaste seg over
  • slå ned
    også: knekke, knuse
  • slå noe fra seg
    slutte å tenke på
  • slå om
    skifte om
  • slå opp med
    avslutte et kjæresteforhold, forlovelse
  • slå opp
    kunngjøre (i avis, blad) under store underskrifter
  • slå på tråden
    ringe
  • slå seg fram
    også: arbeide, streve seg fram
  • slå seg løs
    riktig more seg
  • slå seg ned
    sette seg; bosette seg
  • slå seg opp
    komme ovenpå
  • slå seg på
    begynne med
  • slå seg til
    gi seg til
  • slå seg vrang
    bli umulig
  • slå seg
    også: bli fuktig eller rimet
  • slå stort på
    leve flott, sløse
  • slå til
    gå i oppfyllelse; gi godt resultat
  • slå til
    godta, si ja
  • slå til
    også: gripe (hardt) inn
Artikkelside

skallmur

substantiv hankjønn

Opphav

av skall

Betydning og bruk

mur utenpå den egentlige muren
Artikkelside

sige

verb

Opphav

norrønt síga

Betydning og bruk

  1. renne langsomt
    Eksempel
    • det seig vann gjennom muren;
    • leira seig ut
  2. senke seg, komme på
    Eksempel
    • mørket seig på;
    • trettheten seig på henne;
    • rusen siger på, av en
  3. Eksempel
    • strømpene siger ned
  4. Eksempel
    • sige sammen;
    • sige i kne;
    • grunnmuren har seget
  5. bevege seg langsomt
    Eksempel
    • skipet seig inn på vågen;
    • det siger stadig folk inn dørene
    • i presens partisipp:
      • komme sigende
Artikkelside

renne 3

verb

Opphav

norrønt renna

Betydning og bruk

  1. helle, la gli
    Eksempel
    • renne tømmer;
    • renne i seg øl
  2. Eksempel
    • renne kniven i en;
    • renne hodet mot muren
  3. Eksempel
    • renne garn på snella
    • legge opp tråden til en vev (på rennebom)
      • renne veven
  4. Eksempel
    • renne på ski, kjelke
  5. Eksempel
    • renne sin vei;
    • renne gatelangs;
    • renne på dørene
  6. Eksempel
    • renne på en båt
Artikkelside

froskeskudd, froskeskott

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

håndballskudd over muren av motspillere etter opphopp;
Eksempel
  • skåre på et froskeskudd
Artikkelside

framspring, fremspring

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

noe som står fram
Eksempel
  • et framspring i muren
Artikkelside

dytte 2

verb

Opphav

norrønt dytta; av dott

Betydning og bruk

  1. tette (2, 1) en sprekk eller et hull med et mykt stoff
    Eksempel
    • dytte igjen sprekken i muren med mose
  2. pakke (2, 3) eller stappe (2 med noe mykt
    Eksempel
    • dytte dyna rundt barnet;
    • de dytter så mye høy som mulig ned i sekkene
Artikkelside
Side 2 av 3