Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

yte 2

verb

Opphav

norrønt ýta ‘skyve fram eller ut’, av ut

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han ytte sitt beste under konkurransen
  2. gi, bidra med
    Eksempel
    • yte hjelp;
    • yte noen rettferdighet

honorar

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin honorarium, av honorare ‘hedre’, opprinnelig ‘æresgave som ulønnede embetsmenn i det gamle Roma mottok for tjenester de ytte’

Betydning og bruk

godtgjøring for utført arbeid, særlig til utøvere av frie yrker eller tillitsvalgte
Eksempel
  • artistene forlangte skyhøye honorarer;
  • forfatteren fikk utbetalt honoraret fra forlaget;
  • hun fikk et lite honorar for styrevervet

maks

adjektiv

Opphav

kortform av maksimal og maksimum

Betydning og bruk

  1. maksimalt god, topp (2
    Eksempel
    • filmen var helt maks;
    • alle ytte maks innsats
  2. brukt som adverb: maksimalt, høyst (2)
    Eksempel
    • betale maks 10 000 kr
  3. brukt som substantiv: høyest mulig sum, verdi eller lignende
    Eksempel
    • 10 000 kr er maks

Nynorskordboka 4 oppslagsord

yte 2

yta

verb

Opphav

norrønt ýta ‘skuve, setje ut’; av ut

Tyding og bruk

  1. Døme
    • yte på seg;
    • han ytte seg fram med to stavar;
    • han ytte meg mest i koll;
    • han vart ytt av krakken
  2. avhende, late frå seg, gje til nokon annan;
    Døme
    • yte frå seg garden;
    • har ein noko å yte, er det mest ingen ting å få for det
    • refleksivt:
      • han måtte yte seg med dyra etter han vart kleinhelsa
    • i uttrykk:
  3. nytte ut
    Døme
    • vi yter stokken betre når vi skjer han slik
  4. Døme
    • yte sitt beste i konkurransen;
    • han hadde ytt godt arbeid i laget;
    • motoren yter 70 hk;
    • han hadde ikkje eitt ord å ytehan hadde ingen ting å seie
  5. gje, gje tilskot til, svare, greie
    Døme
    • yte nokon rettferd, ære;
    • yte lån, tilskot;
    • yte hjelp;
    • yte skatt

Faste uttrykk

  • yte seg med
    kvitte seg med
  • ytt som bytt
    hipp som happ

honorar

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin honorarium, av honorare ‘heidre’, opphavleg ‘æresgåve som ulønna embetsmenn i det gamle Roma tok imot for tenester dei ytte’

Tyding og bruk

godtgjersle for utført arbeid, særleg til folk i frie yrke eller til tillitsvalde
Døme
  • forfattaren fekk utbetalt honoraret frå forlaget;
  • ho fekk eit lite honorar for styrevervet;
  • dei mest kjende artistane får skyhøge honorar

lån 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lán, same opphav som len; samanheng med leige (2

Tyding og bruk

  1. det å låne
    Døme
    • takk for lånet!
  2. noko som er lånt, særleg pengar
    Døme
    • ta opp lån;
    • betale ned eit lån;
    • betale renter på lånet;
    • banken ytte eit lån til prosjektet
  3. ord, uttrykk eller anna kulturelt element som er henta utanfrå og teke opp i språket eller kulturen
    Døme
    • ordet ‘kjendis’ er eit lån frå svensk

Faste uttrykk

  • ha/få til låns
    låne noko for ein periode
    • ho har bilen til låns
  • vere til låns
    vere mogleg å låne for ein periode
    • skiutstyret er til låns

maks

adjektiv

Opphav

kortform av maksimal og maksimum

Tyding og bruk

  1. maksimalt god, topp (3
    Døme
    • filmen var maks!
    • alle ytte maks innsats
  2. brukt som adverb: maksimalt, høgst (2)
    Døme
    • betale maks 10 000 kr
  3. brukt som substantiv: høgast mogleg sum, verdi eller liknande
    Døme
    • 10 000 kr er maks