Avansert søk

51 treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

ung

adjektiv

Opphav

norrønt ungr

Betydning og bruk

  1. som har forholdsvis lav alder og samtidig er voksen, som er mellom barndom og moden voksen alder eller i nokså tidlig voksen alder
    Eksempel
    • unge mennesker;
    • en blottende ung kvinnese blottende;
    • subst: underholdning for gammel og ung eller unge og gamlefor alle slags mennesker
    • i nedlatende tiltale fra eldre:
      • unge mann!
  2. som er tidlig i livet, også om barndom
    Eksempel
    • gjøre bitre erfaringer i så ung alder
  3. Eksempel
    • unge skudd om våren;
    • kybernetikk er en ung vitenskap
  4. som særpreger ungdom, ungdommelig
    Eksempel
    • holde seg ung og slank
  5. som hører til generasjonen etter
    Eksempel
    • unge PettersenPettersen junior;
    • den yngrejunior ; forkorting d.y.;
    • subst: de unge bodde i annen etasje og de gamle i første
  6. i komparativ: som er over ungdomsalderen og nærmer seg middelalderen
    Eksempel
    • en yngre dame
  7. i komparativ: nyere, senere
    Eksempel
    • et funn fra yngre steinalder

yngst

adjektiv

Betydning og bruk

superlativ av ung

engelsk 2

adjektiv

Opphav

norrønt en(gil)skr; av gammelengelsk englisc, avledet av angle, engle ‘angler’

Betydning og bruk

  1. som gjelder England (eller Storbritannia) og engelskmenn
    Eksempel
    • engelsk kultur;
    • den engelske kongen
  2. som gjelder språket eller faget engelsk (1
    Eksempel
    • engelsk ordbok;
    • engelsk stil

Faste uttrykk

  • engelsk broderi
    hvit søm av broderte hull på hvitt stoff
    • en kjole med engelsk broderi
  • engelsk horn
    treblåseinstrument som ligner obo, men er stemt en kvint lavere enn vanlig obo
  • engelsk mil
    lengdemål lik 1609,3 meter
    • den yngste som noen gang har løpt en engelsk mil på under fire minutter
  • engelsk syke
  • engelsk vals
    en type langsom vals (1
    • det ble konkurrert i cha-cha-cha og engelsk vals

linje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin linea, av linum ‘lin’, opprinnelig ‘tråd av lin’; jamfør line

Betydning og bruk

  1. smal stripe, (tenkt) strek
    Eksempel
    • en stiplet linje;
    • en notatblokk med linjer til å skrive på;
    • stien skar seg i en nesten rett linje gjennom skogen
  2. i matematikk: størrelse med bare én dimensjon
    Eksempel
    • trekke en linje mellom to punkter
  3. omriss eller kontur som danner en (tenkt) strek langs ytterkantene av noe
    Eksempel
    • linjene i landskapet;
    • en bil med fine linjer
  4. vannrett rad eller rekke av ord, tall, noter eller lignende
    Eksempel
    • et vers på fire linjer;
    • skriv noen linjer om hvordan du har det!
    • svaret står på tredje linje;
    • spille første linje av sangen på gitar
  5. rad, rekke eller sjikt av personer, enheter eller lignende
    Eksempel
    • soldatene stod på linje ved siden av hverandre;
    • være i fremste linje i arbeidet mot doping
  6. rekke av slektninger oppover eller nedover i generasjonene;
    slektslinje, slektsgren
    Eksempel
    • etterkommere i rett nedstigende linje
  7. forbindelse mellom hendelser, fenomener og lignende
    Eksempel
    • boka ble begynnelsen på en oppadgående linje i forfatterskapet
  8. kanal eller forbindelse som muliggjør kommunikasjon;
    Eksempel
    • brudd på linja;
    • rydde linja før neste toga
  9. framgangsmåte;
    Eksempel
    • de er enige om de store linjene;
    • ha helt klare linjer for hva de må gjøre når en krise oppstår;
    • føre en hard linje i forhandlingene;
    • ulike mediers redaksjonelle linje
  10. i Forsvaret: mobiliseringsstyrke av de 15 yngste årsklassene av vernepliktige;
    til forskjell fra landvern
  11. eldre betegnelse for studieretning
    Eksempel
    • praktisk eller teoretisk linje;
    • allmennfaglig linje
  12. i bestemt form: ekvator
    Eksempel
    • passere linja
  13. eldre lengdemål lik ¹⁄₁₂ tomme

Faste uttrykk

  • arbeid i linje
    arbeid som er direkte knyttet til produksjon;
    jamfør stab (2)
  • holde linjen
    vente eller fortsette å lytte i telefonen
    • vennligst hold linjen
  • lese mellom linjene
    forstå noe som ikke er direkte uttrykt
  • over hele linja
    for alle;
    blant alle uten unntak
    • i en periode har vi måttet kutte over hele linja
  • på linje med
    • på samme måte som
      • bli vurdert på lik linje med andre søkere
    • nokså lik; jevngod med
      • tilbudet deres er på linje med de beste i utlandet
  • stamme fra noen i like linje
    nedstamme direkte gjennom bare mannlige ledd (10)
  • være på linje
    ha samme syn, være enig
    • i denne saken er vi faktisk helt på linje

lesestykke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stykke til å lese
Eksempel
  • leseboka har korte lesestykker for de yngste elevene

nittiårig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som varer eller har vart i 90 år;
    Eksempel
    • gjennom et nittiårig liv;
    • den yngste vinneren i konkurransens 90-årige historie
  2. som er 90 år gammel;
    Eksempel
    • en nittiårig nabo;
    • han lovet sin 90-årige tante én ting

minstegutt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

særlig i bestemt form entall: yngste gutt i en familie
Eksempel
  • være på vei til barnehagen med minstegutten

minstejente

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

særlig i bestemt form entall: yngste jente i en familie
Eksempel
  • minstejenta på fem år

miniputt

substantiv hankjønn

Opphav

av mini; etter mønster av lilleputt

Betydning og bruk

i idrett: utøver i nest yngste klasse;

minstemann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

minste eller yngste gutt i en gruppe
Eksempel
  • Per var alltid minstemann i klassen

Nynorskordboka 25 oppslagsord

ung

adjektiv

Opphav

norrønt ungr

Tyding og bruk

  1. om folk: som har nokså låg alder;
    særleg: som er mellom barn og fullvaksen, eller som er i nokså tidleg vaksen alder
    Døme
    • ung gut, jente, mann, kvinne, frue;
    • ung og urøynd;
    • ung og sprek;
    • vere ung av år;
    • dei ungeungdomen;
    • både unge og gamle (eller både ung og gammal)folk i alle aldrar;
    • den unge generasjonen
    • om tid eller tilhøve: som gjeld folk i nokså låg alder
      • slå igjennom i ung alder;
      • i (mine) unge år, dagar;
      • ha røynt mykje i sitt unge liv;
      • eit ungt miljø;
      • her trengst det unge krefter, ungt blod
  2. om folk: som har låg alder i høve til nokon annan eller til ei viss norm
    Døme
    • vere for ung til å gå i barnehagen;
    • for ung til å gå av med pensjon;
    • vere i yngste laget til å gifte seg;
    • ein ung førsteklassing;
    • unge besteforeldre;
    • det unge folket i husetungfolket;
    • dei unge bur i gamlehuset, kårfolket i nyhuset;
    • unge LarsenLarsen junior;
    • firma C. Dahl d.y.
    • i komparativ og superlativ brukt i jamføring:
      • ho er (to år) yngre enn eg;
      • ho er yngst av syskena;
      • (den) yngste sonen
    • komparativ brukt absolutt: nokså ung
      • ei yngre dame
  3. Døme
    • halde seg ung og slank;
    • vere ung av sinn
  4. nokså ny (i ei verksemd)
    Døme
    • han er yngst i firmaetsist tilsett
  5. om vokster, ting, fenomen, institusjon: nokså nyleg tilkomen, nokså ny
    Døme
    • ungt gras;
    • ung skog;
    • ein ung stat;
    • ein ung vitskap;
    • eit ungt skriftspråk;
    • natta er ungdet er tidleg enno
    • i jamføring i komparativ og superlativ:
      • eldre og yngre steinalder;
      • den yngste staten i unionen

Faste uttrykk

  • den yngre
    junior av to med same namn; forkorta d.y.

nær 2

adverb

Opphav

norrønt nær, opphavleg komparativ av ná-; jamfør nærmare (2 og nærmast

Tyding og bruk

  1. ikkje langt borte;
    tett attmed
    Døme
    • dei bur nær byen;
    • øya låg nær land;
    • enden er nær
  2. intimt, tett
    Døme
    • ho er nær knytt til faren;
    • dei stod nær kvarandre i dei politiske spørsmåla;
    • ho stod den avlidne nær
  3. Døme
    • ho tener nær ein million i året;
    • han hadde nær forsnakka seg

Faste uttrykk

  • fjern og nær
    overalt, fleire stader
    • det kom gjester frå fjern og nær;
    • dei sendte brev til fjern og nær
  • liggje nær
    vere naturleg (3) eller rimeleg;
    vere nærliggjande (2)
    • det ligg nær å tru at dette kjem til å endre seg snart
  • nær på
    nesten, bortimot;
    på nippen til
    • det hadde nær på gått gale;
    • tene nær på 90 kroner timen;
    • vere nær på å gjere ein handel
  • nær sagt
    nesten;
    så å seie
    • han har gjort nær sagt heile arbeidet sjølv;
    • dei kunne gjere nær sagt alt
  • på langt nær
    slett ikkje;
    på ingen måte
    • planen er på langt nær oppfylt enno;
    • dei er ikkje på langt nær klare til å dra
  • på éin/eitt nær
    med eitt unntak
    • alle kandidatane, på éin nær, stod på eksamen;
    • på eitt nær har alle partia trekt seg frå regjeringa
  • så nær som
    unnteke
    • dei var der alle så nær som den yngste sonen
  • ta seg nær av
    bli lei for;
    sørgje over
    • han tok seg veldig nær av kritikken
  • trø/kome/gå nokon for nær
    fornærme eller krenkje nokon

så nær som

Tyding og bruk

unnteke;
Sjå: nær
Døme
  • dei var der alle så nær som den yngste sonen

nittiårig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som varer eller har vart i 90 år;
    Døme
    • gjennom eit nittiårig liv;
    • den yngste vinnaren i konkurransens 90-årige historie
  2. som er 90 år gammal;
    Døme
    • ein nittiårig nabo;
    • han lova si 90-årige tante éin ting

frå 1, ifrå

preposisjon

Opphav

norrønt frá, ífrá; same opphav som fram

Tyding og bruk

  1. brukt for å gje utgangspunkt ved stad eller rom;
    med utgangspunkt i
    Døme
    • reise frå Bodø;
    • trafikken frå fjellet;
    • kome frå jobb;
    • samle seg frå alle kantar;
    • frå kontoret ser eg heile byen
    • brukt som adverb
      • sparke frå;
      • båten driv frå
  2. ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, storleik, intervall
    Døme
    • frå Lindesnes til Nordkapp;
    • frå ende til annan;
    • frå topp til tå;
    • frå hand til munn;
    • 20 m frå huset;
    • prisar frå 10 kr og oppover;
    • frå dei eldste til dei yngste
  3. ved utgangspunktet for tid
    Døme
    • frå 1. mai til 1. juli;
    • frå gammalt av;
    • frå da av tok eg heller bussen enn å gå;
    • frå først til sist;
    • frå først av var det slik;
    • frå æve til æve
  4. ved utvikling, endring
    Døme
    • vekse frå gut til mann;
    • frå det kjende til det ukjende
  5. med opphav, årsak, grunnlag eller kjelde i
    Døme
    • vere frå landet;
    • stamme frå apane;
    • funn frå Egypt;
    • boka hennar frå 1959;
    • snøen frå i fjor;
    • helse frå nokon;
    • ordre frå høgaste hald;
    • arve frå ein onkel;
    • få hjelp frå vener;
    • høyre sladder frå nokon;
    • blø frå såret;
    • snakke frå levra;
    • fritt omsett frå tysk
    • brukt som adverb
      • ein kan lure kvar dette kjem frå
  6. med fjerning, åtskiljing, skilje eller avstand i høve til
    Døme
    • reise frå gard og grunn;
    • han reiste seg frå stolen;
    • rømme frå fengselet;
    • vere borte frå arbeidet;
    • setje frå seg nøklane;
    • bordet står noko frå veggen;
    • halde nokon frå å gjere noko;
    • ta ei klokke frå kvarandre;
    • vere skild frå nokon;
    • seie frå seg retten;
    • kople av frå maset;
    • sovne frå lyset
    • brukt som adverb
      • dei skadelidne må melde frå;
      • denne summen skal du trekkje frå

Faste uttrykk

  • falle frå
    • døy
    • forlate, svikte;
      slutte
  • frå eller til
    utan stor skilnad i den eine eller andre retninga
    • vi kan ikkje gjere stort frå eller til
  • frå seg
    ukontrollert, styrlaus, galen; i uvit
    • dei vart frå seg av sinne
  • frå tid til anna
    somtid, av og til
    • slike ting skjer frå tid til anna
  • frå vitet
    utan evne til å tenkje eller handle rasjonelt
    • støyen kunne få kven som helst til å gå frå vitet
  • frå … til …
    brukt til å syne spenn i tid, omfang eller anna
    • utstillinga er open frå laurdag til måndag;
    • isen er frå ti til tjue cm tjukk
  • gå ut frå
    byggje på, rekne med (noko)
    • gå ut frå at alt er rett
  • til og frå
    fram og tilbake
  • til skilnad frå
    ulikt, i motsetnad til
    • til skilnad frå foreldra bryr ikkje dei unge seg om å kjøpe hus
  • til å kome frå
    brukt for å uttrykkje at ein ikkje kan unngå noko
    • det er ikkje til å kome frå at språk kan vere vanskeleg
  • vekse frå
    bli for stor for
    • slikt hadde dei vakse frå

minstegut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

særleg i bunden form eintal: yngste gut i ein familie
Døme
  • ha minsteguten på fanget

minstemann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

minste eller yngste gut i ei gruppe
Døme
  • Per var alltid minstemann i klassa

minstebarn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

særleg i bunden form eintal: den yngste i ein syskenflokk
Døme
  • bere minstebarnet i sele på ryggen

minstejente

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

særleg i bunden form eintal: yngste jente i ein familie
Døme
  • minstejenta er berre nokre veker gammal

miniputt

substantiv hankjønn

Opphav

av mini; etter mønster av vesleputt

Tyding og bruk

i idrett: utøvar i nest yngste klasse;
jamfør vesleputt