Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
29 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

virvar

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk av wirren ‘forvirre’

Betydning og bruk

forvirrende samling av mange enheter;
Artikkelside

kakofoni

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra gresk kakophonia, av kakos ‘ille’ og -foni

Betydning og bruk

særlig i musikk: virvar av lyder;
til forskjell fra eufoni
Artikkelside

krimskrams

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk , av Kram, beslektet med kram (1, etter mønster av ord som sikksakk, snikksnakk; virvar

Betydning og bruk

  1. snirklete skrifttegn, linjer, figurer eller utskjæringer
  2. stas og pynt uten verdi;
Artikkelside

klabb og babb

Betydning og bruk

rot, virvar;
Se: klabb
Eksempel
  • det ble mye klabb og babb i feltet før laget endelig skåret
Artikkelside

klabb

substantiv hankjønn

Opphav

av klamp

Betydning og bruk

  1. klump (1) som henger ved;
    Eksempel
    • ha klabber under skiene
  2. vanskelighet som en selv er skyld i;

Faste uttrykk

  • klabb og babb
    rot, virvar
    • det ble mye klabb og babb i feltet før laget endelig skåret
Artikkelside

konfusjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av confundere ‘blande, forvirre’

Betydning og bruk

  1. forvirring, virvar
  2. i jus: det at debitor og kreditor blir én og samme person
Artikkelside

på ende

Betydning og bruk

Se: ende
  1. oppreist, på kant;
    opp ned
    Eksempel
    • stokken ble satt på ende i jorda
  2. i fullt virvar
    Eksempel
    • sette huset på ende;
    • hele nasjonen stod på ende
Artikkelside

hurlumhei

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

virvar, oppstyr, ståhei
Eksempel
  • avgjørelsen skapte en voldsom hurlumhei
Artikkelside

ende 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt endi(r)

Betydning og bruk

  1. ytterste, avsluttende punkt, kant eller del av noe
    Eksempel
    • et våpen med en spiss i enden;
    • holde i enden av tauet;
    • sitte ved enden av bordet;
    • korridoren har dør i begge ender
  2. Eksempel
    • gi noen et spark i enden;
    • falle på enden
  3. det at noe slutter;
    Eksempel
    • skogen tok ende;
    • elendighet uten ende;
    • enden på historien;
    • det er ikke ende på problemene

Faste uttrykk

  • bukta og begge endene
    full kontroll
    • generalene i landet har bukta og begge endene
  • enden på visa
    slutten på et langt hendelsesforløp
  • fra ende til annen
    fra begynnelse til slutt;
    alt sammen
    • det var løgn fra ende til annen
  • få endene til å møtes
    greie seg økonomisk
  • gjøre ende på
    få slutt på noe;
    tilintetgjøre;
    ta livet av
    • gjøre ende på problemene;
    • gjøre ende på fienden;
    • hun ville gjøre ende på seg
  • løse ender
    forhold som ikke er behandlet eller undersøkt ferdig;
    uavklarte spørsmål
    • en drapssak med mange løse ender
  • over ende
    ned fra oppreist stilling;
    hodestups, om kull
    • trærne blåste over ende;
    • hun ble dyttet over ende;
    • bli slått over ende av en bølge;
    • bedriften er i ferd med å gå over ende
  • på ende
    • oppreist, på kant;
      opp ned
      • stokken ble satt på ende i jorda
    • i fullt virvar
      • sette huset på ende;
      • hele nasjonen stod på ende
  • til endes
    helt til slutten;
    til ende
    • vare tre dager til endes;
    • føre en sak til endes;
    • to års arbeid er til endes
  • til ende
    helt til slutten;
    til endes
    • feiringen varte tre dager til ende;
    • fortelle sin historie til ende;
    • opprøret er brakt til ende
  • veis ende
    slutten, målet
    • komme til veis ende;
    • sesongen er ved veis ende
Artikkelside

skuddermudder

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • lage skuddermudder for fienden

Faste uttrykk

  • gå i skuddermudder
    gå i vasken, over styr
Artikkelside

Nynorskordboka 15 oppslagsord

virvar

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk av wirren ‘forvirre’

Tyding og bruk

Døme
  • eit virvar av leidningar;
  • møtet enda i eit einaste virvar
Artikkelside

horg

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hǫrgr m

Tyding og bruk

  1. om norrøne forhold: heidensk offerstad;
    gudshus av stein eller tre
  2. fjelltopp, særleg med bratte sider og flat topp;
  3. Døme
    • heile horga
  4. Døme
    • snakke bort i horg og hei(m) – snakke bort i veggene, i ørska
Artikkelside

kakofoni

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og tysk; frå gresk kakophonia, av kakos ‘ille’ og -foni

Tyding og bruk

særleg i musikk: virvar av lydar;
til skilnad frå eufoni
Artikkelside

krimskrams

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk , av Kram, samanheng med kram (1, etter mønster av ord som sikksakk, snikksnakk; virvar

Tyding og bruk

  1. snirklete skriftteikn, linjer, figurar eller utskjeringar
  2. uekte stas utan verdi;
Artikkelside

klabb og babb

Tyding og bruk

rot, virvar;
Sjå: klabb
Døme
  • det vart mykje klabb og babb i feltet før laget endeleg skåra
Artikkelside

klabb

substantiv hankjønn

Opphav

av klamp

Tyding og bruk

  1. klump (1) som heng ved;
    Døme
    • ha klabbar under skiene
  2. vanske som ein sjølv har valda;
  3. Døme
    • vere ein elendig klabb

Faste uttrykk

  • klabb og babb
    rot, virvar
    • det vart mykje klabb og babb i feltet før laget endeleg skåra
Artikkelside

konfusjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av confundere ‘blande, forvirre’

Tyding og bruk

  1. forvirring, virvar
  2. i jus: det at debitor og kreditor blir éin og same person
Artikkelside

på ende

Tyding og bruk

Sjå: ende
  1. oppreist, på kant;
    opp ned
    Døme
    • gigantiske røyr er sette på ende i skipet
  2. i fullt virvar
    Døme
    • setje huset på ende;
    • byen stod på ende
Artikkelside

hurlumhei

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

virvar, oppstyr, ståhei
Døme
  • ein veldig hurlumhei med gledeshyl og skrik
Artikkelside

ende 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt endi(r)

Tyding og bruk

  1. ytste, avsluttande punkt, kant eller del av noko
    Døme
    • enden på tauet;
    • i enden av gata;
    • sitje ved enden av bordet;
    • bygda ligg i enden av ein fjord
  2. Døme
    • setje seg på enden;
    • liggje med enden i vêret
  3. det at noko sluttar;
    Døme
    • stien tok ende;
    • ein krig utan ende;
    • det er ikkje ende på dystre meldingar;
    • få ende på noko

Faste uttrykk

  • bukta og begge endane
    full kontroll
    • leiinga har bukta og begge endane
  • enden på visa
    slutten på eit lengre hendingsforløp
  • for ende
    over det heile
    • slå ned skogen for ende;
    • ulven tok sau for ende
  • frå ende til annan
    frå byrjing til slutt;
    alt saman
    • det var tull frå ende til annan
  • få endane til å møtast
    greie seg økonomisk
  • gjere ende på
    få slutt på noko;
    gjere til inkjes, øydeleggje;
    drepe
    • gjere ende på fattigdomen;
    • han gjorde ende på alle kaninane;
    • ho gjorde ende på livet
  • lause endar
    tilhøve som ikkje er behandla eller undersøkt ferdig;
    uavklara spørsmål
    • det var mange lause endar i bodskapen til politikaren
  • over ende
    ned frå oppreist stilling;
    hovudstups, i koll
    • bjørka bles over ende;
    • ho stupte over ende;
    • bli slått over ende;
    • føretaket gjekk over ende
  • på ende
    • oppreist, på kant;
      opp ned
      • gigantiske røyr er sette på ende i skipet
    • i fullt virvar
      • setje huset på ende;
      • byen stod på ende
  • til endes
    heilt til slutten;
    til ende
    • fem dagar til endes;
    • dei festa natta til endes;
    • 12 års skulegang er til endes
  • til ende
    heilt til slutten;
    til endes
    • dei festa fire dagar til ende;
    • føre saka til ende;
    • lese boka til ende
  • vegs ende
    slutten, målet
    • kome til vegs ende;
    • verksemda er ved vegs ende
Artikkelside
Side 1 av 2