Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
2565 treff

Bokmålsordboka 1409 oppslagsord

vi

pronomen

Opphav

jamfør norrønt vit ‘vi to’ ellers vér, dativ, akkusativ oss; vi (2 trolig påvirket av svensk og dansk

Betydning og bruk

  1. brukt av taleren om seg selv og alle i nærheten, i samme stilling og lignende, 1. person flertall;
    jamfør vår (2
    Eksempel
    • se på oss;
    • stakkars oss!
    • vi arbeidere;
    • vi som er her;
    • alle vi som bor her;
    • vi to
    • på vegne av en institusjon, et firma og lignende:
      • vi takker for forespørselen
    • allmenngjørende:
      • vi finner alltid unntak – det fins
    • brukt om nasjonen:
      • vi røyker mindre
    • som substantiv:
      • det store vi – det store flertallet
  2. for 1. person entall: kongelig flertall
    Eksempel
    • Vi Olav 5.
    • brukt av talere, journalister og lignende:
      • først vil vi ta for oss
    • ofte spøkefullt, ironisk:
      • nå skal vi se
  3. 2. person entall (eller flertall), særlig til barn:
    Eksempel
    • kom skal vi ta tran
Artikkelside

vie

verb

Opphav

norrønt vígja; beslektet med ve (3

Betydning og bruk

  1. gjøre hellig ved bestemte seremonier;
  2. innsette i geistlig embete
    Eksempel
    • bli viet til prest
  3. bruke mye tid og krefter på noe
    Eksempel
    • vie livet sitt til vitenskapen
  4. gi oppmerksomhet til
    Eksempel
    • bli viet mye oppmerksomhet
  5. Eksempel
    • bli viet av presten

Faste uttrykk

  • komme i viet jord
    bli gravlagt på kirkegården
Artikkelside

tidssone

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

sone av jordkloden som har samme tid (5);
område der alle klokker skal vise samme tid;
jamfør sonetid
Eksempel
  • vi reiste over flere tidssoner
Artikkelside

tilbakevei, tilbakeveg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • vi møtte dem på tilbakeveien
Artikkelside

tidsangivelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

oversikt over eller opplysning om tidsbruk eller tidspunkt
Eksempel
  • vi har laget et program med nøyaktige tidsangivelser
Artikkelside

tidsmoment

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tid som et forhold en må ta hensyn til, for eksempel når en planlegger noe;
Eksempel
  • vi må ta hensyn til tidsmomentet når vi vurderer om vi skal ta buss eller tog
Artikkelside

tidligblomstrende

adjektiv

Betydning og bruk

som blomstrer tidlig i sesongen
Eksempel
  • vi plantet tidligblomstrende løker
Artikkelside

tilbakelegge

verb

Betydning og bruk

legge noe bak seg, for eksempel en strekning eller en periode
Eksempel
  • vi tilbakela 3 mil om dagen
  • brukt som adjektiv:
    • et tilbakelagt stadium i utviklingen
Artikkelside

i morgen tidlig

Betydning og bruk

om morgenen neste dag;
Se: tidlig
Eksempel
  • vi snakkes i morgen tidlig
Artikkelside

tidlig 1

adjektiv

Opphav

norrønt tíðligr; av lavtysk tidelik

Betydning og bruk

  1. som ligger nær begynnelsen av noe;
    som hører til blant de første i en rekke;
    som hører til eller gjelder første delen av et tidsrom (for eksempel dag, uke, år eller periode)
    Eksempel
    • han har et tidlig nummer i køen;
    • det var en tidlig morgen;
    • vi har en tidligere utgave av boka;
    • de grep inn på et tidlig tidspunkt;
    • vi er ennå i en tidlig fase av forholdet;
    • jeg var turner i min tidligste ungdom;
    • maleriet er et eksempel på tidlig renessanse
    • brukt som adverb:
      • jeg møtte henne tidligere i uken;
      • vi stod tidlig opp;
      • krokusen blomstrer tidlig på våren
  2. som står før eller lenger framme;
  3. som hender eller går for seg før noe annet
    Eksempel
    • vi tok en tidligere buss
  4. fra en tid som ligger lenger tilbake;
    før
    Eksempel
    • skikken var vanlig i tidligere tider;
    • jeg møtte en tidligere kollega
    1. brukt som adverb:
      • jeg løper ikke like fort som tidligere
  5. (som hender) i god tid før noe begynner
    Eksempel
    • det er viktig med tidlig frammøte
    1. brukt som adverb:
      • jeg møtte fram altfor tidlig;
      • du må være tidligere ute
  6. som hender eller kommer før enn vanlig
    Eksempel
    • dette er den tidligste våren jeg kan huske;
    • vi spiste en tidlig middag;
    • potetene er en tidlig sort
    • brukt som adverb:
      • jeg må gå litt tidligere fra jobb i dag;
      • han ble tidlig voksen;
      • hun var tidlig utviklet
  7. brukt som adverb: snart (1)
    Eksempel
    • hvor tidlig kan vi vente svar?
    • vi får svar tidligst til uka

Faste uttrykk

  • glede seg for tidlig
    glede seg over noe som senere viser seg å slå feil eller ikke bli noe av
  • i dag tidlig
    om morgenen i dag
    • i dag tidlig var jeg veldig trøtt
  • i morgen tidlig
    om morgenen neste dag
    • vi snakkes i morgen tidlig
  • i tidligste laget
    før enn nødvendig eller ønskelig
  • sent og tidlig
    til stadighet;
    jevnt og ofte
    • hun står i sent og tidlig
  • tidlig moderne tid
    historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
    nyere tid (1)
Artikkelside

Nynorskordboka 1156 oppslagsord

vi, me

pronomen

Opphav

truleg med innverknad frå svensk og dansk, me truleg av norrønt mit ‘vi to’, jamfør òg norrønt vit, mit ‘vi to’, vi (2; oss dativ og akkusativ av norrønt vér, mér ‘vi’

Tyding og bruk

  1. brukt av talaren om seg sjølv og alle i nærleiken, i same stilling og liknande: 1. person fleirtal; jamfør vår (2
    Døme
    • vi to;
    • vi som er her;
    • vi arbeidarar;
    • stakkars oss!
    • hjelp oss!
    • tenk litt på oss
    • brukt på vegner av ein institusjon, eit firma og liknande
      • vi takkar for førespurnaden
    • allmenngjerande
      • vi finn alltid unnatak – det finst
    • som substantiv
  2. brukt for 1. person eintal som kongeleg fleirtal
    Døme
    • Vi Olav 5.
    • brukt av talarar, journalistar og liknande
      • først vil vi nemne
    • ofte skjemtande
      • no skal vi sjå
  3. særleg til barn eller pasient;
    brukt i staden for du, de
    Døme
    • kom skal vi ta tran;
    • korleis har vi det i dag?

Faste uttrykk

  • det store vi
    det store fleirtalet
Artikkelside

vie

via

verb

Opphav

norrønt vígja; samanheng med ve (3

Tyding og bruk

  1. gjere heilag med faste seremoniar;
  2. innsetje i geistleg embete
    Døme
    • bli vigd til prest
  3. bruke mykje tid og krefter på noko
    Døme
    • vie livet sitt til vitskapen
  4. gje merksemd til
    Døme
    • lokalavisa vigde mykje merksemd til denne hendinga
  5. Døme
    • dei vart vigde av presten

Faste uttrykk

  • kome i vigd jord
    bli gravlagd på kyrkjegarden
Artikkelside

i/til rette tid

Tyding og bruk

på rett eller passande tidspunkt;
Sjå: tid
Døme
  • vi kjøpte huset i rette tid;
  • han dukka opp til rette tid
Artikkelside

tidsriktig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som høver for eller tilfredsstiller krav i tida;
    Døme
    • vi treng eit meir tidsriktig regelverk
  2. som høver med smaken eller moten i ein viss periode;
    Døme
    • tidsriktige kostyme
Artikkelside

tidlegblomstrande

adjektiv

Tyding og bruk

som blomstrar tidleg i sesongen;
Døme
  • vi planta tidlegblomstrande laukar
Artikkelside

tilbakeleggje, tilbakelegge

tilbakeleggja, tilbakelegga

verb

Tyding og bruk

leggje noko bak seg, til dømes ei strekning eller ein periode
Døme
  • vi tilbakela 3 mil om dagen
  • brukt som adjektiv:
    • eit tilbakelagt stadium i utviklinga
Artikkelside

i morgon tidleg

Tyding og bruk

om morgonen neste dag;
Sjå: tidleg
Døme
  • kan vi treffast i morgon tidleg?
Artikkelside

i tide

Tyding og bruk

til rett tidspunkt;
før det er for seint;
Sjå: tid
Døme
  • vi kom fram i tide til middag;
  • hugs å snu i tide
Artikkelside

vere til

Tyding og bruk

finnast, eksistere;
Sjå: til, vere
Døme
  • reglane er til for at vi skal følje dei;
  • frukten var berre til pynt;
  • gleda over berre å vere til
Artikkelside

på ubestemt tid

Tyding og bruk

i ein ikkje nærmare definert periode;
til så lenge;
Sjå: tid
Døme
  • vi har utsett reisa på ubestemt tid
Artikkelside