Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
44 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

verb

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘ord’

Betydning og bruk

ord som betegner en handling, tilstand eller tilstandsendring, og som kan bøyes i tid (tempus) og fungerer som verbal (1
Eksempel
  • ‘skrive’ er et verb;
  • uselvstendige verb;
  • refleksive, resiproke verb;
  • transitive, intransitive verb;
  • sterke, svake, uregelmessige verb;
  • verbets tider;
  • hjelpeverb
Artikkelside

presens

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin (tempus) praesens ‘nåværende (tid)'

Betydning og bruk

  1. verbalform som vanligvis uttrykker nåtid eller det som alltid gjelder, for eksempel ‘jeg går nå’, ‘jeg går ut hver dag’, ‘jorda går rundt sola’
  2. brukt om framtid, for eksempel ‘vi reiser i morgen’

Faste uttrykk

  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortiden, for eksempel ‘da vi endelig er framme, oppdager vi at vi har glemt nøkkelen’
  • presens futurum perfektum
    verbalform som angir at noe er avsluttet eller foregår før et tidspunkt i framtiden, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og perfektum av hovedverbet med hjelpeverbene ‘ha’ eller ‘være’, for eksempel ‘vi vil være reist’, ‘vi skal ha reist’
  • presens futurum
    verbalform brukt til å uttrykke en framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og hovedverbet i infinitiv, for eksempel ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kommer til å reise i morgen’
  • presens partisipp
    • infinitt (2, 2) verbalform med endelsen ‘-ende’ som viser at handlingen foregår samtidig med det finitte (2 verbet i setningen, for eksempel ‘han kom gående’
    • brukt som adjektiv, for eksempel ‘sovende’ i ‘en sovende person’
  • presens perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovedverbet i perfektum partisipp, for eksempel ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’
Artikkelside

presens partisipp

Betydning og bruk

  1. infinitt (2, 2) verbalform med endelsen ‘-ende’ som viser at handlingen foregår samtidig med det finitte (2 verbet i setningen, for eksempel ‘han kom gående’
  2. brukt som adjektiv, for eksempel ‘sovende’ i ‘en sovende person’
Artikkelside

passiv 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin, av pati ‘lide’

Betydning og bruk

  1. som selv ikke deltar eller griper inn
    Eksempel
    • forholde seg passiv;
    • laget har ca. 200 aktive og passive medlemmer
  2. om verb: form som uttrykker at (det grammatiske) subjektet er gjenstand for verbalhandlingen;
    til forskjell fra aktiv (2, 2)
    Eksempel
    • passiv form av verbet

Faste uttrykk

  • passiv motstand
    motstand som består i å nekte å samarbeide
  • passiv røyking
    det å puste inn tobakksrøyk som er i lufta, uten at en røyker selv
  • passivt ordforråd
    ord en forstår, men ikke bruker
Artikkelside

partisipp

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin participium, av particeps ‘som tar del’

Betydning og bruk

form av verb som blir brukt etter hjelpeverbene ‘ha’ eller ‘være’ eller som blir brukt som adjektiv
Eksempel
  • partisipper kan være etterledd i sammensetninger, for eksempel ‘sykmeldt’ og ‘frittgående’

Faste uttrykk

  • perfektum partisipp
    • form av verb som brukes sammen med hjelpeverbene ‘ha’ eller ‘være’ for å uttrykke at noe er avsluttet
      • i setningen ‘han har reist’ er ‘reist’ perfektum partisipp av ‘reise’
    • brukt som adjektiv, for eksempel ‘skadet’ i ‘en skadet person’
  • presens partisipp
    • infinitt (2, 2) verbalform med endelsen ‘-ende’ som viser at handlingen foregår samtidig med det finitte (2 verbet i setningen, for eksempel ‘han kom gående’
    • brukt som adjektiv, for eksempel ‘sovende’ i ‘en sovende person’
Artikkelside

nullavledning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: verbalsubstantiv som er identisk med stammen i det tilsvarende verbet
Eksempel
  • ‘prat’, ‘snyt’, ‘treff’ er nullavledninger
Artikkelside

aktiv 2

adjektiv

Opphav

av latin activus ‘virksom, handlende’, av actus, perfektum partisipp av agere ‘handle’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • aktive lagsfolk;
    • aktive og passive medlemmer;
    • en aktiv idrettsutøver;
    • en aktiv vulkan;
    • i aktiv tjeneste;
    • gjøre en aktiv innsats;
    • spille en aktiv rolle;
    • aktiv på sosiale medier;
    • politisk aktiv;
    • fysisk aktiv;
    • seksuelt aktiv
    • brukt som adverb:
      • delta aktivt;
      • ta aktivt del i;
      • arbeide aktivt for noe;
      • bidra aktivt
    • brukt som substantiv:
      • både de aktive og lederne bodde på hotell
  2. om verb: som uttrykker en handling eller en tilstand som subjektet utfører eller er årsak til;
    Eksempel
    • verb med aktiv betydning;
    • aktiv form av verbet;
    • aktive og passive setninger

Faste uttrykk

  • aktiv dødshjelp
    tiltak for å avslutte livet til en person som er håpløst syk og selv ønsker å dø
    • gi en pasient aktiv dødhjelp
  • aktivt ordforråd
    ordene en bruker
    • ha et større passivt enn aktivt ordforråd;
    • utvide sitt aktive ordforråd
Artikkelside

indikativ

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (modus) indicativus, av indicare; jamfør indikere

Betydning og bruk

  1. i grammatikk: modus (1) som uttrykker at en ytring skal tolkes som et konstaterende eller fortellende utsagn eller som et direkte spørsmål;
    Eksempel
    • ‘sitter’ og ‘spiste’ er verb i indikativ;
    • verbet står i indikativ
  2. verb bøyd i indikativ (1)
Artikkelside

infinitiv

substantiv hankjønn

Opphav

av senlatin (modus) infinitivus; av latin infinitus ‘uavgrenset’

Betydning og bruk

i grammatikk: form av verb som ikke er bøyd (3, og som uttrykker betydningen av verbet uten å angi tid (6) eller modus (1)
Eksempel
  • ‘gripe’ og ‘elske’ er infinitiver

Faste uttrykk

  • kløyvd infinitiv
    mønster for infinitivsformer av verb i østnorske dialekter, der infinitivsformene kan ende på -e eller -a avhengig av om ordet er et jamvektsord eller overvektsord
    • i dialekter med kløyvd infinitiv vil en si ‘å væra’, men ‘å skrive’
Artikkelside

kausativ 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av kausativ (2

Betydning og bruk

i språkvitenskap: transitivt (2 verb som er avledet av et intransitivt II (2 verb og som uttrykker at handlingen i verbet blir satt i verk
Eksempel
  • ‘legge’ er kausativ til ‘ligge’
Artikkelside

Nynorskordboka 28 oppslagsord

verb

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘ord’

Tyding og bruk

ord som kan bøyast i tid (tempus) og fungere som verbal (1, og som oftast nemner ei handling, ein tilstand eller ei tilstandsendring
Døme
  • hjelpeverb;
  • «skrive», «leve» og «slokne» er verb;
  • sterke, linne, uregelrette verb;
  • transitive, intransitive verb;
  • refleksive, resiproke verb;
  • sjølvstendige, usjølvstendige verb
Artikkelside

formelt subjekt

Tyding og bruk

ord, vanlegvis ‘det’ eller ‘der’, som står på subjektsplassen i ei setning der det eigenlege subjektet kjem seinare eller der verbet ikkje krev subjekt;
Døme
  • i setninga ‘det er kaldt’ er ‘det’ formelt subjekt
Artikkelside

formell

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin; same opphav som formal

Tyding og bruk

  1. etter reglane;
    som gjeld den ytre forma
    Døme
    • det var formelle feil i framgangsmåten;
    • sende formell klage;
    • formelt er det slik, men ikkje reelt;
    • alle grupper har ein formell eller uformell leiar
  2. som held strengt på formene;
    Døme
    • formell atmosfære;
    • ei formell samtale

Faste uttrykk

  • formelt subjekt
    ord, vanlegvis ‘det’ eller ‘der’, som står på subjektsplassen i ei setning der det eigenlege subjektet kjem seinare eller der verbet ikkje krev subjekt
    • i setninga ‘det er kaldt’ er ‘det’ formelt subjekt
Artikkelside

presens

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (tempus) praesens ‘noverande (tid)'

Tyding og bruk

  1. verbalform som i regelen står for notid eller det som alltid gjeld, til dømes ‘eg går no’, ‘eg går ut kvar dag’, ‘jorda går rundt sola’
  2. brukt om framtid, til dømes ‘eg reiser i morgon’

Faste uttrykk

  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortida, til dømes ‘da vi endeleg er framme, oppdagar vi at vi har gløymt nøkkelen’
  • presens futurum perfektum
    verbalform som angjev ar noko er avslutta eller går føre seg før eit tidspunkt i framtida, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og perfektum av hovudverbet med hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’, til dømes ‘vi skal ha reist’, ‘vi vil vere reist’
  • presens futurum
    verbalform brukt til å uttrykkje ei framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og hovudverbet i infinitiv, til dømes ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kjem til å reise i morgon’
  • presens partisipp
    • infinitt (2, 2) verbalform med ending ‘-ande’ som viser at handlinga går føre seg samstundes med det finitte (2 verbet i setninga, til dømes ‘han kom gåande’
    • brukt som adjektiv, til dømes ‘sovande’ i ‘ein sovande person’
  • presens perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovudverb i perfektum partisipp, til dømes ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’
Artikkelside

presens partisipp

Tyding og bruk

  1. infinitt (2, 2) verbalform med ending ‘-ande’ som viser at handlinga går føre seg samstundes med det finitte (2 verbet i setninga, til dømes ‘han kom gåande’
  2. brukt som adjektiv, til dømes ‘sovande’ i ‘ein sovande person’
Artikkelside

passiv 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin, av pati ‘lide’

Tyding og bruk

  1. som ikkje er med på eller grip inn i noko
    Døme
    • han påstår at regjeringa er passiv;
    • dei nektar å sitje passive og sjå på
  2. om verbform: som uttrykkjer at det grammatiske subjektet er gjenstand for verbalhandlinga;
    til skilnad frå aktiv (2, 2)
    Døme
    • passiv form av verbet

Faste uttrykk

  • passiv motstand
    motstand som går ut på å nekte samarbeid; sivil ulydnad
  • passiv røyking
    det å ande inn tobakksrøyk utan å røykje sjølv i rom der andre røykjer
  • passivt ordforråd
    ord ein skjønar, men ikkje bruker
Artikkelside

partisipp

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin participium, av particeps ‘som tek del i’

Tyding og bruk

form av verb som blir brukt etter hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’ eller som blir brukt adjektiv
Døme
  • partisipp kan vere etterledd i samansetningar, til dømes ‘sjukmeld’ og ‘frittgåande’

Faste uttrykk

  • perfektum partisipp
    • verbform som blir brukt saman med hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’ for å uttrykkje at noko er avslutta
      • i setninga ‘ho har reist’ er ‘reist’ perfektum partisipp av ‘reise’
    • brukt som adjektiv, til dømes ‘skadd’ i ‘ein skadd person’
  • presens partisipp
    • infinitt (2, 2) verbalform med ending ‘-ande’ som viser at handlinga går føre seg samstundes med det finitte (2 verbet i setninga, til dømes ‘han kom gåande’
    • brukt som adjektiv, til dømes ‘sovande’ i ‘ein sovande person’
Artikkelside

nullavleiing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap: verbalsubstantiv som er likt stamma i det tilsvarande verbet
Døme
  • ‘gap’, ’rop’ og ’skriv’ er nullavleiingar
Artikkelside

indikativ

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (modus) indicativus, av indicare; jamfør indikere

Tyding og bruk

  1. i grammatikk: modus (1) som uttrykkjer at ei ytring skal tolkast som ei konstaterande eller forteljande utsegn eller som eit direkte spørsmål; jamfør imperativ (1 og konjunktiv
    Døme
    • ‘syklar’ og ‘handla’ er verb i indikativ;
    • verbet står i indikativ
  2. verb som er bøygd i indikativ (1)
Artikkelside

infinitiv

substantiv hankjønn

Opphav

av seinlatin (modus) infinitivus; av latin infinitus ‘uavgrensa’

Tyding og bruk

i grammatikk: form av verbet som ikkje er bøygd (3, og som uttrykkjer tydinga til verbet utan å gje tid (1, 8) eller modus (1)
Døme
  • ‘gå’, ‘kome’ og ‘syngje’ er infinitivar

Faste uttrykk

  • kløyvd infinitiv
    mønster for infinitivsformer av verb i austnorske dialekter, der infinitivsformene endar på -a eller -e avhengig av om ordet er eit jamvektsord eller eit overvektsord
    • i dialekter med kløyvd infinitiv vil ein seie ‘å sova’, men ‘å skrive’
Artikkelside
Side 1 av 3