Artikkelside

Bokmålsordboka

indikativ

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en indikativ	indikativen	indikativer	indikativene

Opphav

av latin (modus) indicativus, av indicare; jamfør indikere

Betydning og bruk

i grammatikk: modus (1) som uttrykker at en ytring skal tolkes som et konstaterende eller fortellende utsagn eller som et direkte spørsmål;
jamfør imperativ (1, konjunktiv og optativ
Eksempel
- ‘sitter’ og ‘spiste’ er verb i indikativ;
- verbet står i indikativ
verb bøyd i indikativ (1)