Avansert søk

89 treff

Bokmålsordboka 43 oppslagsord

variant

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin varians, akkusativ -ntem, presens partisipp av variare; se variere

Betydning og bruk

  1. avvikende type
  2. avvikende form av ord, uttrykk, tekst, uttale eller lignende

babymais

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

variant av mais som høstes tidlig og derfor har mild smak og myk kjerne

isotop 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk topos ‘sted, plass’

Betydning og bruk

variant av et grunnstoff (1) med samme atomnummer og kjemiske egenskaper, men med en annen atomvekt
Eksempel
  • isotoper av polonium, vismut og bly

økotype

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i økologi: biologisk lokalform, variant tilpasset det stedlige naturmiljø
  2. i folkeminnevitenskap: lokalform av internasjonalt sagn eller eventyr

jalapeno

substantiv hankjønn

Opphav

fra spansk

Betydning og bruk

middels sterk variant av chilipepper (1)

tropefeber

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

variant av malaria

kebabnorsk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av kebab

Betydning og bruk

brukt nedsettende om variant av norsk språk med innslag av andre, ofte ikke-vestlige, språk

særspråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

variant av en målform eller et målføre som blir talt av personer med visse trekk felles, for eksempel yrke, alder, kjønn;
til forskjell fra allmennspråk

kol-

prefiks

Opphav

fra latin, variant av kon-

Betydning og bruk

prefiks (1) i ord for at noe er eller kommer sammen;
jamfør kon- og ko-;

karneol

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gulrød til blodrød variant av kalsedon, brukt til smykkestein

Nynorskordboka 46 oppslagsord

variant

substantiv hankjønn

Opphav

presens partisipp av latin variare; sjå variere

Tyding og bruk

  1. avvikande type
  2. avvikande form av eit ord(samband), ei tekst eller liknande

allomorf

substantiv hankjønn

Opphav

av allo-

Tyding og bruk

i språkvitskap: morf som er ein variant av eit morfem
Døme
  • ‘-de’ og ‘-te’ er allomorfar av preteritumsmorfemet

allofon

substantiv hankjønn

Uttale

alofoˊn

Opphav

av gresk allos ‘annan’ og I fon

Tyding og bruk

i språkvitskap: fon som er ein variant av eit fonem;
språklyd som ikkje er tydingsskiljande
Døme
  • rulle-r og skarre-r er allofonar av fonemet r

invariant 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør in- og variant

Tyding og bruk

uforanderleg storleik;

økotype

substantiv hankjønn

Opphav

av øko- (2)

Tyding og bruk

  1. i økologi: lokalform av plante- eller dyreart, arveleg tilpassa til visse naturforhold;
    variant tilpassa naturmiljøet på staden
  2. i folkeminnevitskap: lokalform av internasjonal segn eller eventyr

walisisk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av walisisk (2

Tyding og bruk

variant av keltisk (1 hovudsakleg brukt i Wales;

forminskingsord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap: avleidd ord som refererer til ein mindre variant av det som det opphavlege ordet refererer til;

kebabnorsk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av kebab

Tyding og bruk

brukt nedsetjande om variant av norsk språk med innslag av andre, ofte ikkje-vestlege, språk

allo-

prefiks

Opphav

av gresk allos ‘annan’

Tyding og bruk

prefiks (1) brukt om ord som skildrar ein variant;
i ord som allofon og allomorf

utgåve

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk; av gje

Tyding og bruk

utforming som ein publikasjon eller ein ting har;
variant, (av)art; forkorta utg.
Døme
  • Bibelen, nynorsk utgåve;
  • ei forkorta utgåve av romanen;
  • ei eldre utgåve av telefonen