Avansert søk

164 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

val 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vaðill ‘vadested, grunt sted’

Betydning og bruk

vik, bukt med grunt vann

val 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt valr ‘de falne’

Betydning og bruk

om eldre forhold eller i overført betydning: slagmark, valplass
Eksempel
  • stupe på valen

valplass

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

Eksempel
  • beholde valplassenseire;
  • forlate valplassenforlate et sted der det har skjedd noe (ulovlig)

valg

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt val; av velge

Betydning og bruk

  1. det å foretrekke noe framfor noe annet;
    det å velge
    Eksempel
    • gjøre et klokt valg;
    • stå foran, treffe et valg;
    • valgets kval(er);
    • valget falt på meg
    • mulighet til å velge
      • gjøre noe av fritt valg, etter eget valg;
      • ikke ha noe valg
  2. avstemning for å peke ut personer til verv, stillinger eller lignende
    Eksempel
    • kommunevalg, stortingsvalg;
    • valg av nytt styre;
    • stille (seg) til valg;
    • vinne, tape valget;
    • gjøre et godt valgfå mange stemmer

Faste uttrykk

  • ta imot valg
    la seg velge
  • være på valg
    måtte gjenvelges for å kunne fortsette i et verv eller lignende

valfart

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk val- av wallen ‘vandre’

Betydning og bruk

  1. reise til et hellig sted, pilegrimsferd
  2. i overført betydning: utfart
    Eksempel
    • det var rene valfarten til Holmenkollen

valmue

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med valen egentlig ‘bedøvelse’, -mue av indoeuropeisk ord for ‘valmue’; val-

Betydning og bruk

plante av slekta Papaver i valmuefamilien

Nynorskordboka 158 oppslagsord

val 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vaðill ‘vadestad, grunn stad’; av va

Tyding og bruk

vik, bukt med grunt vatn

val 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt valr ‘dei falne’

Tyding og bruk

mest poetisk: slagmark;
Døme
  • stupe på valen

val 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt val

Tyding og bruk

  1. det å velje, det å ta noko heller enn noko anna
    Døme
    • gjere eit klokt val;
    • valet fall på meg
    • høve til å velje
      • gjere noko av fritt val, etter eige val;
      • ikkje ha noko val
  2. røysting for å peike ut personar til verv, stillingar eller liknande
    Døme
    • kommuneval;
    • stortingsval;
    • val av nytt styre;
    • stille (seg) til val;
    • vinne, tape valet;
    • gjere eit godt valfå mange røyster

Faste uttrykk

  • ta imot val
    la seg velje
  • vere på val
    måtte veljast på nytt for å kunne halde fram i eit verv eller liknande

velje

velja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt velja; samanheng med val (3 og vilje (1

Tyding og bruk

  1. av eigen vilje bestemme seg for (noko);
    slå inn på, satse på;
    ta, leite, peike, nemne ut;
    Døme
    • velje å bli fagarbeidar, lærar;
    • ha mykje å velje i, mellom;
    • velje med omhug;
    • velje ut det beste;
    • velje feil, rett
  2. om fleire personar, grupper og liknande: peike ut ved røysting
    Døme
    • velje nytt styre, ny formann;
    • velje nokon til lagkaptein;
    • bli vald inn på Stortinget

Faste uttrykk

  • velje bort
    la vere å velje;
    velje noko anna enn
    • løysinga vart vald bort fordi ho var for dyr
  • velje og vrake
    ta det ein helst vil ha
    • det er berre å velje og vrake frå menyen;
    • du kan velje og vrake frå eit utval italienske vinar

sigre

sigra

verb

Opphav

norrønt sigra

Tyding og bruk

  1. vere den sterkaste eller beste i ei tevling, ein krig, eit val eller liknande;
    Døme
    • dei sigra på slagmarka;
    • ho sigra over motstandaren
  2. bli dominerande;
    ta overhand
    Døme
    • rettferda sigrar til slutt

sigerherre

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som vinn ein kamp, ein konkurranse, eit val eller liknande
Døme
  • gå ut av kampen som sigerherre

siger

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sigr

Tyding og bruk

  1. det å vinne i ei tevling, ein kamp, krig, eit val eller liknande
    Døme
    • laget tok ein viktig siger;
    • ho vann sigeren over motstandaren;
    • tre strake sigrar
  2. det at ei sak, ein plan eller liknande får suksess
    Døme
    • vedtaket er ein stor siger for kvinnene;
    • kjempe ei sak fram til siger

Faste uttrykk

  • gå av med sigeren
    vinne
  • gå frå siger til siger
    vinne gjentekne gonger
  • ta heim sigeren
    vinne
  • ta sigeren på forskot
    erklære seg som vinnar før tevlinga er over
    • sjølv om dei er gode, kan dei ikkje ta sigeren på forskot

treffe

treffa

verb

Opphav

av tysk treffen; same opphav som drepe

Tyding og bruk

  1. kome i samband med;
    Døme
    • treffe nokon til lunsj;
    • treffe kvarandre i utlandet;
    • ho har eg ikkje treft før;
    • han er vanskeleg å treffe i kontortida
  2. finne målet;
    komme borti;
    Døme
    • treffe midt i blinken;
    • snøballen trefte glasruta;
    • soldaten var treft;
    • treffe bakken med eit plask
  3. gjere eit vellykka val eller ei vellykka handling;
    Døme
    • treffe med timinga;
    • treffe med investeringane
  4. vekkje kjensler
    Døme
    • historia trefte meg hardt;
    • kjenne seg treft av kritikken;
    • treffe nokon midt i hjartet
  5. gje ei slåande skildring av noko;
    jamfør treffande
    Døme
    • filmen trefte samtida godt;
    • kritikken treffer rett

Faste uttrykk

  • treffe på
    møte nokon tilfeldig;
    støyte på
    • treffe på ein gammal ven på flyplassen
  • treffe seg
    hende ved slump
    • det trefte seg slik at dei fekk reise i lag

trekk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av trekkje

Tyding og bruk

  1. det å trekkje eller føre noko i ei eller anna retning
    Døme
    • trekket i motoren
  2. det at dyr, fuglar eller insekt flyttar seg til nye eller andre stader i flokk;
    jamfør trekkfugl
    Døme
    • eit trekk av gås
  3. noko som dreg eller haler noko framover
    Døme
    • trekket var ute av drift
  4. val eller handling til eiga føremon;
    Døme
    • vente på neste trekk frå motparten;
    • finne eit lurt trekk;
    • gjere eit vinnande trekk på sjakkbrettet
  5. noko som kjenneteiknar noko;
    Døme
    • eit karakteristisk trekk ved nokon;
    • eit ansikt med reine trekk;
    • eit viktig trekk ved utviklinga;
    • spreidde trekk frå kulturlivet
  6. måte å leggje fram noko på
    Døme
    • skildre noko i grove trekk;
    • eg kan berre historia i korte trekk
  7. det å trekkje frå eller setje ned;
    Døme
    • få trekk i løna;
    • skihopparen fekk trekk for stygt nedslag
  8. stoff som dekkjer og vernar;
    Døme
    • setje nytt trekk på sofaen;
    • miste trekket på paraplyen

stadval

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

val av stad, der noko skal vere eller liggje
Døme
  • det var usemje om stadvalet for den nye skulen