Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
159 treff
Bokmålsordboka
6
oppslagsord
val
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vaðill
‘vadested, grunt sted’
Betydning og bruk
vik, bukt med grunt vann
Artikkelside
val
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
valr
‘de falne’
Betydning og bruk
om
eldre
forhold
eller
i overført betydning
:
slagmark
,
valplass
Eksempel
stupe på
valen
Artikkelside
valplass
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
Betydning og bruk
val
(
2
II)
Eksempel
beholde
valplassen
–
seire
;
forlate
valplassen
–
forlate et sted der det har skjedd noe (ulovlig)
Artikkelside
valg
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
val
;
av
velge
Betydning og bruk
det å foretrekke noe framfor noe annet
;
det å velge
Eksempel
gjøre et klokt
valg
;
stå foran, treffe et
valg
;
valgets
kval(er)
;
valget
falt på meg
mulighet til å velge
gjøre noe av fritt
valg
, etter eget
valg
;
ikke ha noe
valg
avstemning for å peke ut personer til verv, stillinger
eller lignende
Eksempel
kommune
valg
, stortings
valg
;
valg
av nytt styre
;
stille (seg) til
valg
;
vinne, tape
valget
;
gjøre et godt
valg
–
få mange stemmer
Faste uttrykk
ta imot valg
la seg velge
være på valg
måtte gjenvelges for å kunne fortsette i et verv
eller lignende
Artikkelside
valfart
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
val-
av
wallen
‘vandre’
Betydning og bruk
reise til et hellig sted, pilegrimsferd
i overført betydning
: utfart
Eksempel
det var rene
valfarten
til Holmenkollen
Artikkelside
valmue
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
valen
egentlig
‘bedøvelse’,
-mue
av
indoeuropeisk
ord for ‘valmue’
;
val-
Betydning og bruk
plante av slekta
Papaver
i valmuefamilien
Artikkelside
Nynorskordboka
153
oppslagsord
val
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vaðill
‘vadestad, grunn stad’
;
av
va
Tyding og bruk
vik, bukt med grunt vatn
Artikkelside
val
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
valr
‘dei falne’
Tyding og bruk
mest poetisk:
slagmark
;
valplass
Døme
stupe på valen
Artikkelside
val
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
val
Tyding og bruk
det å velje, det å ta noko heller enn noko anna
Døme
gjere eit klokt val
;
valet fall på meg
høve til å velje
gjere noko av fritt val, etter eige val
;
ikkje ha noko val
røysting for å peike ut personar til verv, stillingar
eller liknande
Døme
kommuneval
;
stortingsval
;
val av nytt styre
;
stille (seg) til val
;
vinne, tape valet
;
gjere eit godt val
–
få mange røyster
Faste uttrykk
ta imot val
la seg velje
vere på val
måtte veljast på nytt for å kunne halde fram i eit verv
eller liknande
Artikkelside
velje
velja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
velja
;
samanheng
med
val
(
3
III)
og
vilje
(
1
I)
Tyding og bruk
av eigen vilje bestemme seg for (noko)
;
slå inn på, satse på
;
ta, leite, peike, nemne ut
;
preferere
Døme
velje å bli fagarbeidar, lærar
;
ha mykje å velje i, mellom
;
velje med omhug
;
velje ut det beste
;
velje feil, rett
om fleire personar, grupper
og liknande
: peike ut ved røysting
Døme
velje nytt styre, ny formann
;
velje nokon til lagkaptein
;
bli vald inn på Stortinget
Faste uttrykk
velje bort
la vere å velje
;
velje noko anna enn
løysinga vart vald bort fordi ho var for dyr
velje og vrake
ta det ein helst vil ha
det er berre å velje og vrake frå menyen
;
du kan velje og vrake frå eit utval italienske vinar
Artikkelside
stadval
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
val av stad, der noko skal vere eller liggje
Døme
det var usemje om stadvalet for den nye skulen
Artikkelside
tap
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
tape
(
2
II
, 1)
eller
miste noko
Døme
lide tap
;
norske tap under krigen
;
tapet av ektemaken
underskot
(1)
;
motsett
forteneste
(1)
Døme
forretninga går med tap
;
ha tap på to prosent av omsetnaden
nederlag
(1)
i
kamp
(
1
I
, 3)
, konkurranse eller strid
;
motsett
siger
(1)
Døme
laget unngjekk tap
;
sjakkpartiet enda med tap for russaren
;
anke tapet i tingretten
;
partiet fekk eit pinleg tap i førre val
Artikkelside
verdival
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
val som byggjer på grunnleggjande
verdiar
Døme
stå overfor eit verdival
;
nei til meir vindkraft er eit verdival
Artikkelside
selektiv
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er eit resultat av (medviten) utveljing
Døme
eit selektivt oversyn
;
ho vart mistenkt for å ha selektiv høyrsel
;
dei er selektive i val av partnarar
Artikkelside
absolutt
2
II
adjektiv
Vis bøying
Uttale
absolutˊt
Opphav
av
latin
absolutus
,
perfektum partisipp
av
absolvere
‘løyse frå’
Tyding og bruk
som ikkje er avhengig av noko anna
;
vilkårslaus
;
fullstendig
Døme
eit absolutt krav
;
absolutt einevelde
brukt som adverb: vilkårslaust,
plent
,
endeleg
Døme
gjelde absolutt
;
ho ville absolutt reise
brukt forsterkande:
absolutt ikkje
Faste uttrykk
absolutt fleirtal
over halvparten av røystene blant dei som har røysterett i eit val
;
til skilnad frå
kvalifisert fleirtal
og
simpelt fleirtal
absolutt gehør
det å kunne bestemme tonehøgd ved hjelp av øyret
absolutt komparativ
komparativ
(
1
I)
utan samanlikning, til dømes i ‘ein betre middag’
absolutt musikk
musikk som ikkje byggjer på noko anna enn musikalske verkemiddel
;
motsett
programmusikk
absolutt nullpunkt
lågaste temperatur som er mogleg, -273,15 °C
absolutt superlativ
superlativ
(
1
I)
utan samanlikning, til dømes i ‘med største glede’
absolutt temperatur
temperatur målt frå det absolutte nullpunktet
absolutt veto
rett til å stanse vedtak
Artikkelside
får
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom bokmål
,
frå
dansk
;
norrønt
fær
Tyding og bruk
sau
(1)
kjøt av
får
(1)
Faste uttrykk
svart får
medlem av ei større gruppe som gjer val som fører skam over gruppa
for resten av familien var ho eit svart får
;
han var lenge familiens svarte får, men skikka seg etter kvart
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 16
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100