Bokmålsordboka
valmue
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en valmue | valmuen | valmuer | valmuene |
Opphav
beslektet med valen, opprinnelig ‘bedøvelse’, -mue av indoeuropeisk ord for ‘valmue’Betydning og bruk
plante av slekta Papaver med blomster med fire kronblader ofte i gult, oransje eller rødt