Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
35 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

våke, vake 2

verb

Opphav

norrønt vaka; jamfør vake (3

Betydning og bruk

  1. ikke (få) sove;
    være, holde seg våken
    Eksempel
    • våke natt etter natt;
    • våke over – passe på for å verne eller lignende;
    • våke over en døende;
    • våke over rettighetene sine
  2. i bibelspråk:
    Eksempel
    • våk og be!
Artikkelside

vake 3

verb

Opphav

samme opprinnelse som våke

Betydning og bruk

  1. komme opp i, sprette i vannflaten
    Eksempel
    • fisken vaket etter flua
  2. flyte, holde seg flytende
    Eksempel
    • båten vaker fint
Artikkelside

vake 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt vaka

Betydning og bruk

  1. det å holde seg våken, våking
  2. om eldre forhold: (gudstjeneste) kvelden eller natta før en kirkelig festdag
    Eksempel
    • olavsvake
Artikkelside

vak 2

adjektiv

Opphav

norrønt vakr ‘våken, kvikk’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ligge vak
  2. Eksempel
    • vak og var
Artikkelside

vakt 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk av samme opprinnelse som II vake, våke

Betydning og bruk

  1. det å vokte, passe på, verge
    Eksempel
    • holde vakt (over noe);
    • sitte, stå på vakt;
    • gå av, på vakt;
    • dr. Johnsen har vakt i kveld – tjeneste
  2. tidsrom da det holdes vakt
    Eksempel
    • ettermiddagsvakt, kveldsvakt, nattvakt;
    • døgnet er delt i seks vakter;
    • ta siste vakt
  3. sted, lokale der det holdes vakt
    Eksempel
    • melde seg i vakten
  4. person som holder vakt
    Eksempel
    • dørvakt;
    • snike seg forbi vakten;
    • gå, stå vakt;
    • sette ut vakter

Faste uttrykk

  • på vakt mot
    påpasselig (og mistenksom) mot
    • vi må være på vakt mot forsøk på svindel
Artikkelside

intendant

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin intendens, av intendere ‘vake over’

Betydning og bruk

  1. offiser som er ansvarlig for intendanturmateriell og lignende ved en avdeling eller et fartøy
  2. forvalter, styrer (særlig ved slott, museum eller lignende)
    Eksempel
    • han er intendant ved kunstforeningen
Artikkelside

vak 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av vake (3

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vak av fisk
  2. ringer i vannflaten etter fisk som vaker
    Eksempel
    • vi så vak i vak bortover vannet
  3. bøye (2 på garn eller not
  4. fiskestim i vannflaten
Artikkelside

vaker

substantiv hankjønn

Opphav

fra nederlandsk; beslektet med vake (3

Betydning og bruk

  1. pose- eller pølseformet vimpel som viser vindretningen
    Eksempel
    • vakeren på flyplassen
  2. flytebøye, flyter
  3. liten vimpel i mastetoppen på en seilbåt
Artikkelside

-ok

substantiv hankjønn

Opphav

sammenheng med vake (1

Betydning og bruk

etterledd brukt i navn på merkedager og messedager;
i ord som jonsok, larsok og olsok
Artikkelside

Nynorskordboka 26 oppslagsord

vake 2

vaka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vaka

Tyding og bruk

  1. vere vaken, ikkje (få) sove
    Døme
    • korkje greie å vake eller sove
  2. halde seg vaken om natta for å hjelpe, passe på
    Døme
    • vake over ein sjuk
  3. vere på vakt, vere påpasseleg
    Døme
    • vake over rettane sine
Artikkelside

vake 3

vaka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

same opphav som vake (2

Tyding og bruk

  1. kome opp i, sprette i vassflata
    Døme
    • fisken vakte etter fluga
  2. flyte, halde seg flytande
    Døme
    • båten vaker fint
Artikkelside

vake 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vaka

Tyding og bruk

  1. det å halde seg vaken;
    vaking;
  2. (gudsteneste om) kvelden, natta før ein kyrkjeleg festdag;
Artikkelside

vak 2

adjektiv

Opphav

norrønt vakr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • liggje vak
Artikkelside

vaken

adjektiv

Opphav

norrønt vakinn; samanheng med vake (2

Tyding og bruk

  1. som vaker, ikkje søv;
    ved fullt medvit
    Døme
    • er eg vaken, eller drøymer eg
  2. som følgjer godt med, skarp (2, 6)
    Døme
    • ei vaken jente;
    • ha eit vake auge med det som skjer
Artikkelside

sove

sova

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt sofa

Tyding og bruk

  1. liggje i ein medvitslaus kviletilstand;
    liggje i søvn;
    motsett vake (1
    Døme
    • sove godt;
    • sove lenge
  2. vere dorsk eller sløv;
    følgje dårleg med
    Døme
    • sitje og sove i timane
  3. ikkje vere i bruk
    Døme
    • lova har sove sidan 1930
  4. dovne bort
    Døme
    • armen min søv

Faste uttrykk

  • ikkje kome sovande til noko
    ikkje greie utan hardt arbeid
  • sove bort
    sløse bort eller gå tapt ved soving
    • sove bort sommarnatta
  • sove på
    tenkje over noko
  • sove som ein stein
    sove tungt
  • sove ut
    kvile og styrkje seg med soving
  • sove ut rusen
    bli edru
Artikkelside

vakt 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vake (2

Tyding og bruk

  1. det å vake eller vakte
    Døme
    • halde vakt (over noko(n))
    • sitje, stå på vakt;
    • gå av, på vakt – slutte, byrje vakta; jamfør vakt (1, 2);
    • dr. Aasen har vakt i natt – har teneste
  2. tidsrom da ein held vakt (1, 1), vakttørn
    Døme
    • til sjøs er døgnet delt inn i seks vakter;
    • ta siste vakta
  3. stad, lokale der det blir halde vakt
    Døme
    • melde seg i vakta
  4. person(ar) som held vakt;
    jamfør vaktar
    Døme
    • dørvakt;
    • snikje seg forbi vakta;
    • gå, stå vakt;
    • setje ut vakter

Faste uttrykk

  • på vakt mot
    påpasseleg (og mistenksam) mot
    • vi må vere på vakt mot forsøk på svindel
Artikkelside

samvit, samvett

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, etter latin conscientia ‘medvit’; jamfør norrønt samvizka ‘medvit, samvit’

Tyding og bruk

medvit om kva som er rett eller urett, i samfunnet eller mellom menneske;
kjensle av kva ein bør eller ikkje bør gjere
Døme
  • ha godt samvit;
  • ha dårleg samvit;
  • sosialt samvit;
  • ho hadde eit vake samvit;
  • eg har ikkje samvit til å gå frå han

Faste uttrykk

  • ha noko på samvitet
    • vere ansvarleg for noko kritikkverdig, ofte ulovleg;
      vere skuldig i noko
      • geriljaen hadde mange menneskeliv på samvitet
    • vere opphavet til noko
      • ho har fleire bøker på samvitet
  • på ære og samvit
    brukt som høgtideleg lovnad
    • eg lovar på ære og samvit å hjelpe deg
Artikkelside

over

preposisjon

Opphav

truleg av lågtysk ōver; jamfør norrønt yfir og eldre nynorsk yver

Tyding og bruk

  1. i samanlikning: på eit høgare steg eller nivå enn;
    høgare enn, større enn;
    Døme
    • biletet heng over sofaen;
    • ti meter over bakken;
    • ho er over 30 år;
    • vere over nokon i rang;
    • herske over nokon
    • brukt som adverb:
      • bu i etasjen over
  2. Døme
    • diktaren over alle diktarar;
    • dette går over alle andre omsyn
  3. ovanfrå og ned på
    Døme
    • få ei bytte vatn over seg;
    • eg ynskjer berre vondt over han
  4. Døme
    • ha dyna over seg;
    • kaste seg over ein motstandar;
    • dei kasta seg over arbeidet
  5. på overflata av;
    Døme
    • han strauk barnet over håret;
    • breie høy ut over bakken;
    • vere brun over heile kroppen
  6. Døme
    • ha frakk over dressen
  7. på eller til den andre sida av
    Døme
    • ro over fjorden;
    • gå over fjellet;
    • bu over gata
  8. Døme
    • reise frå Trondheim over Røros til Oslo
  9. Døme
    • halde ein tale over radio
  10. vidare enn (noko som avgrensar eller stengjer)
    Døme
    • vatnet rann over bassengkanten;
    • setje seg ut over lova;
    • det går over min forstand;
    • over evne
    • brukt som adverb:
      • koke over
  11. meir enn
    Døme
    • temperaturen er over 20 °;
    • eg betaler ikkje over 1000 kr;
    • by over nokon
  12. til slutten av;
    gjennom (ei viss tid)
    Døme
    • det leid langt over middag;
    • bli buande vinteren over
    • brukt som adverb: slutt, til ende
      • uvêret dreiv over;
      • framsyninga er over
  13. brukt i uttrykk for kjensler eller annan reaksjon: på grunn av, når det gjeld
    Døme
    • glede seg over livet;
    • vere fornærma over noko;
    • sørgje over nokon;
    • låte vel over noko
  14. brukt føre nemning på emne, gjenstand for ei åndsverksemd eller eit åndsprodukt:
    Døme
    • tenkje over noko;
    • bli klar over kva som hende;
    • preike over eit skriftord;
    • lage eit oversyn over arbeidsoppgåvene
  15. i samband med visse verb: i to stykke
    Døme
    • sage over ein planke;
    • file over ei jernstong

Faste uttrykk

  • gje seg over
    overgje seg;
    miste motet;
    bli heilt maktstolen eller himmelfallen
  • gå over
    ta slutt;
    gje seg
    • sjukdomen gjekk over til slutt
  • kome over
    • støyte på;
      finne tilfeldig
      • dei kom over eit godt tilbod
    • leggje motgang eller krise bak seg
      • han kom aldri over at mora døydde så tidleg
  • over ende
    ned frå oppreist stilling;
    hovudstups, i koll
    • bjørka bles over ende;
    • ho stupte over ende;
    • bli slått over ende;
    • føretaket gjekk over ende
  • over laget
    meir enn vanleg, overlag
  • over og ut
    • uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
    • slutt for godt
      • no er det over og ut for verksemda
  • snakke over seg
    tale i ørska
  • stå over
    ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
    • ho måtte stå over kampen
  • vake over
    ha jamt tilsyn med
    • dei vakte over han gjennom natta
Artikkelside

vrangsøvd, rangsøvd

adjektiv

Tyding og bruk

søvnig og vaken i utide;
huga til å sove om dagen og til å vake om natta
Artikkelside
Side 1 av 3