Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
47 treff
Bokmålsordboka
11
oppslagsord
uviss
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
ikke sikker, ikke viss
Eksempel
hun ble stående
uviss
foran døra
;
de gikk sin vei,
uvisst
av hvilken grunn
;
saken var ennå helt på det
uvisse
Artikkelside
prekær
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
precarius
‘på nåde, uviss, utrygg’
Betydning og bruk
svært vanskelig
;
usikker,
kritisk
(3)
Eksempel
være i en
prekær
situasjon
Artikkelside
i villrede om
Betydning og bruk
(bli, være) svært uviss på (noe)
;
Se:
villrede
Artikkelside
fra … av
Betydning og bruk
i uttrykk for tid: fra (et gitt tidspunkt) og på uviss tid framover
;
Se:
av
Eksempel
fra morgenen av
;
fra nå av
Artikkelside
villrede
substantiv
hankjønn
Opphav
av
rede
(
1
I)
Betydning og bruk
uvisshet
,
forvirring
Faste uttrykk
i villrede om
(bli, være) svært uviss på (noe)
Artikkelside
uvisshet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å være uviss
Eksempel
være, sveve i
uvisshet
om noe
;
eksamenskandidatene blir holdt i pinefull
uvisshet
inntil sensuren
Artikkelside
utrygg
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
urolig, uviss, ikke trygg
Eksempel
utrygge
forhold under krigen
;
utrygt vær
–
skiftende vær med regnskurer
Faste uttrykk
føle seg utrygg
være engstelig, være nervøs
være utrygg på
ikke ha tillit til (noe, noen)
Artikkelside
tvilsom
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
uviss
,
usikker
Eksempel
det er
tvilsomt
om hun vil være med
moralsk betenkelig
;
som det er grunn til å være skeptisk til
Eksempel
en vare av
tvilsom
kvalitet
;
en
tvilsomt
utseende person
;
et
tvilsomt
rykte
Artikkelside
tvilrådig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
rå
(
5
V)
Betydning og bruk
som er i tvil, uviss, usikker
Artikkelside
duell
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
duellum
,
eldre
form av
bellum
‘krig’
Betydning og bruk
avtalt våpenkamp mellom to etter bestemte regler
Eksempel
en
duell
med pistoler
;
en
duell
på liv og død
;
utfordre til
duell
i overført betydning
:
tvekamp
,
strid
(
1
I)
,
konkurranse
Eksempel
en spennende
duell
;
utfallet av duellen er helt uviss
Artikkelside
Nynorskordboka
36
oppslagsord
uviss
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ikkje viss (I), såleis:
tvilande,
tvilrådig
,
usikker
(4)
Døme
vere uviss på seg sjølv
;
vere uviss på kva ein skal gjere
;
bli ståande uviss framfor døra
tvilsam
,
uklar
,
uavklara
,
usikker
(2)
Døme
stoda, framtida er uviss
;
det er (heilt) uvisst korleis det går
;
alt er på det uvisse
;
gå inn i det uvisse
Artikkelside
menneskje
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
eldre
frisisk
manniska, menneska
,
jamfør
norrønt
manneskja
og
menneskr
;
samanheng
med
mann
Tyding og bruk
i bunden form
eintal
: alle menneska,
menneskeslekta
;
mennesket
Døme
menneskja har ei uviss framtid
Artikkelside
prekær
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
precarius
‘på nåde, uviss, utrygg’
Tyding og bruk
svært vanskeleg
;
utrygg,
kritisk
(3)
Døme
ein prekær situasjon
Artikkelside
heke
heka
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
jamfør
islandsk
hika
‘vere i tvil’
Tyding og bruk
vere opprådd
eller
i tvil
;
vere uviss
Artikkelside
le
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hlæja
;
samanheng med
latter
Tyding og bruk
uttrykkje glede eller moro (eller hån) med lydar gjennom munnen mens ein smiler
;
skratte
,
flire
(
2
II)
,
humre
(2)
Døme
setje i å le
;
le hjarteleg
;
le godt og høgt
;
eg måtte le
;
ho flira og lo
;
han må le litt av det sjølv
;
det er lenge sidan eg har ledd så mykje
brukt som adjektiv:
leikande og leande barn
Faste uttrykk
den som ler sist, ler best
den triumferer som har rett til slutt
ikkje vite om ein skal le eller gråte
vere uviss på om ein skal reagere med alvor eller sjå det komiske i ein situasjon
le nokon ut
gjere nokon til latter
han er ein meister i å le folk ut
le seg fillete
le så mykje at ein nesten tek skade
;
gapskratte
le seg i hel
le så mykje at det kjennest som ein skal døy
;
gapskratte
le seg skakk
le kraftig
;
gapskratte
Artikkelside
ikkje vite om ein skal le eller gråte
Tyding og bruk
vere uviss på om ein skal reagere med alvor eller sjå det komiske i ein situasjon
;
Sjå:
gråte
,
le
Artikkelside
etymologi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
etymos
‘sann, verkeleg’ og
-logi
Tyding og bruk
grein av språkvitskapen som studerer opphavet til, utviklinga av og slektskapen mellom ord
forklaring av opphavet til eit ord
Døme
finne etymologien til eit ord
;
ordet har uviss etymologi
Artikkelside
telje på fingrane
Tyding og bruk
Sjå:
finger
telje ved hjelp av fingrane
vege att og fram, vere uviss
Artikkelside
i villreie om
Tyding og bruk
svært uviss på (noko)
;
Sjå:
villreie
Artikkelside
vere utrygg på
Tyding og bruk
vere uviss på (noko), ikkje ha tillit til (nokon)
;
Sjå:
utrygg
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100