Bokmålsordboka
tvilrådig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| tvilrådig | tvilrådig | tvilrådige | tvilrådige |
Opphav
jamfør rådigBetydning og bruk
som er i tvil;
uviss, usikker, rådvill
Eksempel
- han var tvilrådig og avventende