Bokmålsordboka
tvilrådig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| tvilrådig | tvilrådig | tvilrådige | tvilrådige |
Opphav
av rå (5Betydning og bruk
som er i tvil, uviss, usikker
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| tvilrådig | tvilrådig | tvilrådige | tvilrådige |