Bokmålsordboka
rådig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| rådig | rådig | rådige | rådige |
Opphav
norrønt ráðigr ‘klok’Betydning og bruk
som kan disponere, som har råderett
Eksempel
- være rådig over noe
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| rådig | rådig | rådige | rådige |