Artikkelside

Bokmålsordboka

rådig

adjektiv
Bøyingstabell for dette adjektivet
entallflertall
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt form
rådigrådigrådigerådige

Opphav

norrønt ráðigr ‘klok’

Betydning og bruk

  1. som kan disponere;
    som har råderett
    Eksempel
    • være rådig over noe
  2. som vet eller kan gi råd (4, 2);