Avansert søk

15 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

ure

verb

Opphav

av ur (1

Betydning og bruk

bygge eller dekke med (større) steiner
Eksempel
  • ure opp en mur;
  • ure ned kjøttet

ur 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt urð

Betydning og bruk

haug eller skråning av større og mindre steiner (fra isbreer eller senere forvitring og ras)
Eksempel
  • raset startet 100 meter oppe i ura

ur 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk, samme opprinnelse som gresk og latin hora ‘tid, time’; beslektet med år

Betydning og bruk

apparat eller mekanisme som viser tid på døgnet

Faste uttrykk

  • frøken Ur
    om eldre forhold: elektrisk ur (2 en kunne ringe for å få vite gjeldende klokkeslett;
    telefonur

tape 2

verb

Opphav

norrønt tapa

Betydning og bruk

  1. lide tap, miste
    Eksempel
    • tape en formue;
    • tape interessen for noe(n);
    • tape noe(n) av synemiste øyekontakten med ; se syn;
    • tape terrengbli drevet tilbake, miste oppslutning;
    • ikke være tapt bak en vognse vogn
  2. lide nederlag, bli slått
    Eksempel
    • tape en krig, en sak, en cupkamp
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • den tapende part
  3. refleksivt:
    Eksempel
    • hun har tapt seg;
    • foredraget taper seg på trykk;
    • tråkket tapte seg i urable borte, utydelig;
    • hun har tapt seg flere kilogått flere kilo ned i vekt

Faste uttrykk

  • gi tapt
    gi opp, komme til kort
    • laget måtte gi tapt i finalen
  • gå tapt
    gå til spille, bli borte
    • fire menneskeliv gikk tapt
  • tape seg
    • forringes i utseende eller kvalitet;
      falme
      • han taper seg med årene;
      • orkesteret har tapt seg
    • bli (gradvis) borte;
      svinne hen
      • veien taper seg i tett tåke;
      • minnene tapte seg med årene

sukle

verb

Opphav

av sukke; lydord

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • bekken suklet nede i ura
  2. Eksempel
    • vannet suklet i støvlene

sikkel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • høre sikkelet av vann nede i ura
  2. spytt som siver ut av munnen
    Eksempel
    • ungen hadde sikkel nedover haka

Nynorskordboka 9 oppslagsord

ure, urde

ura, urda

verb

Opphav

av ur (1

Tyding og bruk

byggje eller dekkje med (større) steinar
Døme
  • urde opp ein mur;
  • urde ned dei døde

ur 1, urd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt urð

Tyding og bruk

(skrått) lende dekt med større og mindre steinar (frå isbrear eller seinare forvitring og ras)
Døme
  • hamne i ura

ur 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, same opphav som gresk og latin hora; samanheng med år (3

Tyding og bruk

apparat eller mekanisme som viser tid på døgnet
Døme
  • uret i tårnet;
  • forretning for ur og optikk

Faste uttrykk

  • frøken Ur
    om eldre forhold: elektrisk ur (2 ein kunne ringje for å få vite gjeldande klokkeslett;
    telefonur

sukle

sukla

verb

Opphav

av sukke (2; lydord

Tyding og bruk

  1. Døme
    • bekken sukla nede i ura
  2. Døme
    • vatnet sukla i støvlane

sikl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • høyre eit sikl av vatn nede i ura
  2. spytt som renn ut av munnen;
    Døme
    • ungen hadde sikl nedover haka

kaue

kaua

verb

Opphav

lydord; samanheng med hue (2 og kauke

Tyding og bruk

Døme
  • det kaua oppi ura;
  • kaue på kyrne

nedfor 2

preposisjon

Tyding og bruk

  1. nedetter, nedanfor
    Døme
    • stire nedfor seg;
    • styrte nedfor ura
  2. brukt som adverb: til sengs, nedpå
    Døme
    • leggje seg nedfor;
    • liggje nedfor

tikle

tikla

verb

Opphav

kanskje samanheng med tikke (2

Tyding og bruk

    • det tikla og rann nedi ura
  1. klinge med veik og grann lyd
    • det tikla i bjøllene

glop

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med glup (1

Tyding og bruk

opning, hol
Døme
  • eit glop i isen, ura