Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
35 treff
Bokmålsordboka
18
oppslagsord
underlegen
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
‘som ligger under’
Betydning og bruk
mindre god eller dyktig
Eksempel
være sin motstander
underlegen
;
føle seg underlegen overfor noen
Artikkelside
ligge, stå tilbake for noen, i noe
Betydning og bruk
være noen underlegen i noe
;
Se:
tilbake
Artikkelside
veslebror
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
yngre
eller
yngste bror
;
lillebror
(1)
i overført betydning
: part som er mindre,
eller
underlegen sammenlignet med en annen part
Artikkelside
lillebror
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
liten
Betydning og bruk
yngre
eller
yngste bror
;
veslebror
(1)
i overført betydning
: part som er mindre,
eller
underlegen sammenlignet med en annen part
Eksempel
som fotballnasjon er Norge fremdeles lillebror
Artikkelside
ydmyke
verb
Vis bøyning
Opphav
av
dansk
ydmyge
;
jamfør
norrønt
auðmýkja
Betydning og bruk
få noen til å føle seg underlegen
;
krenke
,
vanære
(
2
II)
Eksempel
ydmyke fangene
;
en
ydmykende
behandling
Faste uttrykk
ydmyke seg
overvinne sin stolthet og gjøre noe som krenker ens verdighet
Artikkelside
tranedans
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
danselignende bevegelser hos traner i paringstiden
Faste uttrykk
spurv i tranedans
person eller virksomhet som er helt underlegen
Artikkelside
tilbake
adverb
Uttale
også
uttale
-baˊke
Opphav
av
til
(
2
II)
og
bak
(
3
III)
Betydning og bruk
bakover
Eksempel
tvinge noe(n)
tilbake
;
vike
tilbake
;
bøye, lene seg
tilbake
om fortiden, bakover i tid
Eksempel
se, tenke
tilbake
på
–
minnes
til utgangspunktet igjen
Eksempel
det står bare
tilbake
å skrive under
–
gjenstår
;
hilse
tilbake
–
gjengjelde en hilsen, hilse igjen
;
betale
tilbake
pengene
;
levere
tilbake
noe en har lånt
;
komme, vende
tilbake
på stedet, fast, i
uttrykket
Faste uttrykk
gå tilbake på
trekke seg
;
ikke stå ved
de gikk tilbake på løftet de hadde gitt
holde tilbake
ikke slippe fra seg
;
holde igjen
han prøvde å holde dem tilbake
;
de har holdt tilbake viktige opplysninger
;
jeg forsøkte forgjeves å holde tårene tilbake
ligge/stå tilbake for
være dårligere enn
;
være underlegen
han ligger litt tilbake for de andre i klassen
;
hun står ikke tilbake for noen
ta tilbake
oppheve, annullere
jeg tar tilbudet tilbake
Artikkelside
spurv
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
spǫrr
Betydning og bruk
gråspurv
Eksempel
høre kvitringen fra spurvene
brukt som etterledd i sammensetninger om andre
spurvefugler
;
jamfør
gulspurv
,
jernspurv
,
snøspurv
Faste uttrykk
skyte spurv med kanoner
bruke for sterke midler mot en svak motstander
eller
i en liten sak
spurv i tranedans
person eller virksomhet som er helt underlegen
Artikkelside
høy
2
II
,
høg
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
mellomnorsk
høg
, påvirkning fra østnordisk
;
jamfør
norrønt
hár
Betydning og bruk
som når et langt stykke oppover (i vertikal retning)
;
som har stor
høyde
(
2
II
, 1)
Eksempel
et
høyt
gjerde
;
høye bølger
;
han er høyere enn henne
;
verdens høyeste fjell
;
treet er 10 m høyt
brukt som adverb
hoppe
høyt
av glede
som er langt oppe, i stor vertikal avstand oppover (sett eller regnet fra et visst nivå)
Eksempel
et høyt punkt
brukt som adverb
sola står
høyt
på himmelen
;
høyt oppe på veggen
;
høyt henger de og sure er de, sa reven om rognebærene
som ligger langt oppe på en tenkt eller eksisterende skala
;
tallmessig stor eller betydelig
Eksempel
høy temperatur
;
høy kvalitet
;
høye
utgifter
;
nå en høy alder
;
ha høyt blodtrykk
;
et høyt nummer
brukt som adverb
være høyt begavet
om lyd: som ligger langt oppe på toneskalaen
;
lys
(
2
II
, 4)
Eksempel
en høy tone
om lyd: sterk, kraftig
Eksempel
høy musikk
;
snakke med høy stemme
brukt som adverb
lese høyt
;
rope
høyt
om hjelp
med rang eller posisjon over andre
Eksempel
ha høy rang
;
ha et høyt verv i organisasjonen
;
ha
høye
tanker om seg selv
ruset av narkotisk stoff, særlig hallusinogener
Eksempel
bli
høy
på amfetamin
Faste uttrykk
gå noen/noe en høy gang
kunne måle seg med eller overgå noe eller noen
hun går sine forgjengere en høy gang
;
en vin som går mange dyre Bordeaux-viner en høy gang
ha høye tanker om noe/noen
tro godt om og ha store forventninger til noe eller noen
manageren har høye tanker om spilleren
;
jeg hadde høye tanker om meg selv
høy og lav
folk fra forskjellige sosiale lag
hun er populær blant høy og lav
høy og mørk
høyvokst og mørkhåret
en høy og mørk kjekkas
selvsikker og pågående
hun er høy og mørk på likestillingens vegne
høy på pæra
overlegen
høye skuldre
det å være anspent og stresset
de har høye skuldre før opprykkskampen
;
hun går med høye skuldre og er bekymret
høyere makter
guddommelige makter
tro på høyere makter
høyere utdanning
utdanning ut over videregående skole
høyt og lavt
overalt
lete høyt og
lavt
etter noe
;
de er på farten høyt og lavt i byen og omlandet
høyt oppe og langt nede
med vekslende sinnsstemning
høyt på strå
med høy sosial stilling
høyt spill
spill med stor innsats
;
dristig spill
høyt under taket
med stor avstand fra gulv til tak
det er høyt under taket i atelieret
preget av toleranse
det skal være høyt under taket i dette partiet
i høy grad
på alle måter
krisen påvirker i høy grad markedet
ikke være høy i hatten
føle seg redd eller underlegen
han er ikke like høy i hatten nå!
hun følte seg ikke særlig høy i hatten da hun så folkemengden
på høy tid
i siste liten
;
på tide
sette noe/noen høyt
sette pris på noe eller noen
;
verdsette
vi setter idealene våre høyt
;
han setter vennen høyt
sette seg på sin høye hest
opptre hovent, overlegent
Artikkelside
hatt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hǫttr, hattr
Betydning og bruk
hodeplagg med
pull
og (vanligvis) brem
Eksempel
hun hadde
hatt
med slør
;
han tok hatten av da han kom inn
som etterledd i ord som
bowlerhatt
cowboyhatt
flosshatt
panamahatt
tyrolerhatt
noe med form som ligner en
hatt
(1)
Eksempel
hatten
på en sopp
;
fjellene med sine hvite hatter
som etterledd i ord som
røykhatt
skumhatt
i overført betydning
:
rolle
(
1
I
, 4)
;
verv
(
2
II
, 1)
Eksempel
hun sjonglerer mange ulike hatter
;
han er en person med flere hatter i norsk kulturliv
Faste uttrykk
bære sin hatt som en vil
være fri og uavhengig
en fjær i hatten
noe en kan rose seg av
;
en liten triumf
få så hatten passer
få sterk kritikk
de fikk så hatten passet av kritikerne
herre min hatt!
brukes for å uttrykke misnøye eller overraskelse
herre min hatt for en oppførsel!
herre min hatt, hva gjør du der?
ikke være høy i hatten
føle seg redd eller underlegen
han er ikke like høy i hatten nå!
hun følte seg ikke særlig høy i hatten da hun så folkemengden
la hatten gå rundt
samle inn penger
løfte på hatten
ta hatten av for å hilse
mann med hatt
bilist som kjører langsomt
noe å henge hatten på
grunn til klage eller kritikk
for den kompromissløse er det lett å finne noe å henge hatten sin på
noe å støtte seg til
arbeidet blir lettere når en hadde noe å henge hatten på
sannelig min hatt!
utrop som uttrykker forsikring eller overraskelse
;
sannelig
det er sannelig min hatt slitsomt å være tilskuer også
;
sannelig min hatt, der kommer de
spise hatten sin
brukt for å forsikre tilhøreren om at en er sikker i sin sak
hvis ikke Brann vinner serien neste år, skal jeg spise hatten min
stå med hatten i hånden
være underdanig
ta hatten av for
vise anerkjennelse
eller
respekt for
ta sin hatt og gå
plutselig forlate verv, stilling
eller lignende
, ofte i protest
være mann for sin hatt
gjøre seg gjeldende
;
kunne klare seg selv
være på hatt med
kjenne noen såpass at en hilser
Artikkelside
Nynorskordboka
17
oppslagsord
underlegen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
‘som ligg under’
Tyding og bruk
mindre god eller dugande
Døme
han er motstandaren underlegen i styrke
;
kjenne seg underlegen
Artikkelside
veslebror
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
yngre eller yngste bror
;
litlebror
i
overført tyding
: part som er mindre
eller
underlegen samanlikna med ein annan part
Døme
den romslege bilmodellen har fått ein mindre og meir praktisk lillebror
Artikkelside
litlebror
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
yngre
eller
yngste bror
;
veslebror
i
overført tyding
: part som er mindre
eller
underlegen samanlikna med ein annan part
Artikkelside
tranedans
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
danseliknande rørsler hos traner i paringstida
Faste uttrykk
sporv i tranedans
person eller verksemd som er heilt underlegen
Artikkelside
tilbake
adverb
Opphav
jamfør
norrønt
til
og
bak
n
,
gammaldansk
tilbaghe
og
;
tysk
zurück
Tyding og bruk
bakover
;
i retning bakover
;
attende
Døme
bøye, tøye seg tilbake
;
vike tilbake
;
tvinge noko(n) tilbake
bakover i tid
;
attende
Døme
sjå, tenkje tilbake
–
minnast
om rørsle: i motsett retning av den føregåande, mot
eller
bort til utgangspunktet
;
attende
Døme
gå fram og tilbake
;
kome, vende tilbake
;
dei var snart tilbake
ut av verksemd, yrkesliv
eller liknande
trekkje seg tilbake
;
levere tilbake noko ein har lånt
;
betale tilbake pengane
;
sende tilbake ei vare
–
òg overf: forkaste, vrake
;
kalle, ta tilbake
–
oppheve, annullere
;
ta tilbake ei skulding, eit tilbod
;
helse tilbake
–
gjengjelde ei helsing, helse att
på staden, fast
;
att
Døme
halde nokon tilbake
;
halde tilbake ei melding, pengar
;
halde gråten tilbake
mot, til tidlegare nivå, grad
eller liknande
Døme
flaumen gjekk tilbake
(over) i ein tilstand som viser forfall, stagnasjon
sjukdomen sette han mykje tilbake
ikkje på høgd
;
etterliggande
Faste uttrykk
gå tilbake på
trekkje seg
;
ikkje stå ved
dei gjekk tilbake på lovnaden dei hadde gjeve
kalle tilbake
kalle heim, til den staden nokon er send ut frå
liggje/stå tilbake for
vere dårlegare enn
;
vere underlegen
han ligg litt tilbake for dei andre i klassa
;
ho står ikkje tilbake for nokon
Artikkelside
sporv
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
spǫrr
Tyding og bruk
gråsporv
Døme
sporvane kvitra i hekken
brukt som etterledd i samansetningar om andre
sporvefuglar
;
jamfør
gulsporv
,
jernsporv
,
snøsporv
Faste uttrykk
skyte sporv med kanonar
bruke for sterke råder mot ein veik motstandar eller i ei lita sak
sporv i tranedans
person eller verksemd som er heilt underlegen
Artikkelside
høg
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hár
,
av
mellomnorsk
høg
;
påverknad frå
austnordisk
Tyding og bruk
som strekkjer seg langt oppover (i vertikal retning)
;
som har stor
høgd
(1)
Døme
eit høgt hus
;
høge bølgjer
;
ho er ca. 1,70 m høg
;
han er høgare enn broren
;
verdas høgaste fjell
brukt som adverb
hoppe høgt i vêret
som er langt oppe, i stor vertikal avstand oppover (sett
eller
rekna frå eit visst nivå)
Døme
eit høgt punkt
brukt som
adverb
sveve høgt til vêrs
;
sola står høgt på himmelen
;
kor høgt ligg vatnet?
høgt oppe på veggen
;
stå høgt på prioriteringslista
som ligg langt oppe på ein tenkt eller eksisterande skala
;
som kan teljast eller nemnast med stort tal
Døme
høge prisar
;
nå ein høg alder
;
ha høg feber
;
stille høge krav
;
ha høg kvalitet
;
selje til høgaste pris
;
eit høgt tal
brukt som adverb
ein høgt utvikla teknikk
;
stå høgt hos nokon
;
elske nokon høgt
om lyd: som ligg langt oppe på toneskalaen
;
lys
(
2
II
, 4)
Døme
ein høg tone
om lyd: sterk, kraftig
Døme
høg musikk
;
lese med høg røyst
brukt som adverb
lese høgt
;
tal høgare!
med rang eller posisjon over andre
Døme
vere høg på det
;
ha høg rang
;
få eit høgt verv i ein organisasjon
;
ha høgare interesser
rusa av narkotisk stoff, særleg hallusinogen
Døme
vere høg på hasj
Faste uttrykk
gå nokon/noko ein høg gang
kunne måle seg med eller overgå noko eller nokon
dei gjekk sine forgjengarar ein høg gang
;
skipet gjekk verdas flottaste cruiseskip ein høg gang
ha høge tankar om noko/nokon
tru godt om og ha store forventingar til noko eller nokon
eg har ikkje så høge tankar om meg sjølv
;
dei har høge tankar om finanssektoren
høg og låg
folk frå forskjellige sosiale lag
eit samfunn med kort avstand mellom høg og låg
høg og mørk
høgvaksen og mørkhåra
ein høg og mørk kjekkas
sjølvsikker og pågåande
det er lett å vere høg og mørk når ein sit i opposisjon
høg på pæra
overlegen, sjølvsikker
høgare makter
guddomlege, overjordiske makter
høgare utdanning
utdanning utover vidaregåande skule
høge skuldrer
det å vere overspent og stressa
begge laga spelar med høge skuldrer
;
det gjeld og roa seg ned og ikkje ha høge skuldrer
høgt og lågt
overalt
ho leita høgt og lågt etter boka
høgt oppe og langt nede
med skiftande sinnsstemning
høgt på strå
med høg sosial stilling
høgt spel
spel med stor innsats
;
dristig spel
høgt under taket
med stor avstand frå golv til tak
det er høgt under taket i matsalen
prega av toleranse
i dette miljøet er det høgt under taket
i høg grad
på alle måtar
gjendikting er dikting i høg grad
ikkje vere høg i hatten
kjenne seg underlegen, vere redd
på høg tid
i siste liten
;
på tide
setje noko/nokon høgt
setje pris på noko eller nokon
;
verdsetje
dette er verdiar som han set svært høgt
;
ho sette mor og far høgt
setje seg på sin høge hest
te seg på ein overlegen, hoven måte
Artikkelside
hatt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫttr, hattr
Tyding og bruk
hovudbunad med
pull
og (vanlegvis) brem
Døme
ein mann med hatt og stokk
;
ho tok på seg hatt da ho gjekk ut
som etterledd i ord som
bowlerhatt
cowboyhatt
flosshatt
panamahatt
tyrolarhatt
noko med form som liknar på ein
hatt
(1)
Døme
hatten på ein sopp
;
bølgjene har kvite hattar på
som etterledd i ord som
røykhatt
skumhatt
i
overført tyding
:
rolle
(
1
I
, 4)
;
verv
(
2
II)
Døme
ho er ein person med fleire hattar i næringslivet
hatteband
(2)
Faste uttrykk
bere sin hatt som ein vil
vere fri og uavhengig
ei fjør i hatten
noko ein kan rose seg av
;
ein liten triumf
ete hatten sin
brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i saka
viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
få så hatten passar
få sterk kritikk
dei fekk så hatten passa av kritikaren
herre min hatt!
utrop som uttrykkjer misnøye eller overrasking
ikkje vere høg i hatten
kjenne seg underlegen, vere redd
la hatten gå rundt
samle inn pengar
løfte på hatten
(løfte på hatten for å) helse
mann med hatt
bilist som køyrer langsamt
noko å hengje hatten på
noko å stø seg til
arbeidet går lettare når ein finn noko å hengje hatten på
ein grunn til klage eller kritikk
mobbaren finn alltid noko å hengje hatten sin på
sanneleg min hatt!
utrop som uttrykkjer forsikring eller overrasking
stå med hatten i handa
uttrykkje undergjevnad
eller
(overdriven) vyrdnad
ta hatten av for
uttrykkje vyrdnad eller respekt for
ta sin hatt og gå
brått slutte i ei stilling, eit verv
eller liknande
, ofte i protest
vere mann for sin hatt
gjere seg gjeldande
;
kunne klare seg sjølv
vere på hatt med
kjenne nokon såpass at ein helsar
Artikkelside
undermann
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som er underlegen i rang, makt
eller liknande
;
til skilnad frå
overmann
Artikkelside
undermakt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
mindre makt (enn ein annan)
;
underlegen stilling
;
til skilnad frå
overmakt
Døme
ha undermakt i hærstyrke
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100