Nynorskordboka
undermakt
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei undermakt | undermakta | undermakter | undermaktene |
Tyding og bruk
mindre makt (enn ein annan);
underlegen stilling
Døme
- ha undermakt i hærstyrke