Avansert søk

26 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

undergruppe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gruppe innenfor en større gruppe;

pekeord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i grammatikk: ord som viser til en bestemt referent i teksten;
undergruppe av determinativ (1;
Eksempel
  • i frasen ‘disse stolene’ er ‘disse’ et pekeord som viser til ‘stolene’

mengdeord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i grammatikk: ord som uttrykker mengde eller antall av noe det blir referert til i teksten;
undergruppe av determinativ (1;
Eksempel
  • i frasen ‘alle barna’ er ‘alle’ et mengdeord som står til ‘barna’

underklasse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det lag av befolkningen som er dårligst stilt sosialt;
    motsatt overklasse
  2. undergruppe, underavdeling

familie

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin familia ‘familie, husholdning’

Betydning og bruk

  1. gruppe som består av foreldre og barn og ofte utgjør en husstand
    Eksempel
    • en familie på fem;
    • familien Andersen;
    • jeg ønsker meg en stor familie
  2. personer som er knyttet sammen gjennom slektskap eller ekteskap
    Eksempel
    • være av god familie;
    • jeg er i familie med henne;
    • bare den nærmeste familie ble bedt i bryllupet
  3. i botanikk eller i zoologi: gruppe av flere slekter;
    undergruppe av en orden (4)
  4. etterkommere etter ett avlsdyr
  5. i overført betydning: gruppe av ting eller fenomener som hører sammen
    Eksempel
    • i dag er psykiateren et aktet medlem av den medisinske familie;
    • en ny familie av datamaskiner ble introdusert på messen

Faste uttrykk

  • stifte familie
    etablere seg i eget hjem med partner og få barn

austronesisk

adjektiv

Betydning og bruk

som hører til en undergruppe av språk med kjerneområde på øyene i Sørøst-Asia og Stillehavet
Eksempel
  • austronesiske språk

varietet

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin av varius; se varia

Betydning og bruk

  1. biol: undergruppe av en art;
    avvikende slag
  2. i språkvitenskap: (geografisk, sosialt eller stilistisk avgrenset) art av språk

gren 1, grein 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt grein

Betydning og bruk

  1. del av et tre som vokser ut fra stammen;
    grov kvist
    Eksempel
    • treets grener
  2. noe som minner om en gren (1, 1);
    noe som grener seg ut
    Eksempel
    • den ene grenen på geviret;
    • en gren av elva
  3. sidelinje av en slekt;
    jamfør slektsgren
    Eksempel
    • i vår gren av slekta
  4. undergruppe eller område innenfor vitenskap, sport, språk eller lignende
    Eksempel
    • en gren av matematikken

Faste uttrykk

  • på den grønne gren
    i en god økonomisk situasjon
  • sage over grenen en selv sitter på
    ødelegge noe som er nødvendig eller nyttig for en selv

eiendomsord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i grammatikk: ord som uttrykker eiendomsforhold;
undergruppe av determinativ (1;
Eksempel
  • i frasen ‘deres katt’ er ‘deres’ et eiendomsord som står til ‘katt’

demonstrativ 1

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i grammatikk: ord som viser til en bestemt referent i teksten;
undergruppe av determinativ (1;
Eksempel
  • i frasen ‘disse husene’ er ‘disse’ et demonstrativ som viser til ‘husene’

Nynorskordboka 12 oppslagsord

undergruppe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gruppe innanfor ei større gruppe;

peikeord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i grammatikk: ord som viser til ein bestemt referent i teksten;
undergruppe av determinativ (1;
Døme
  • i frasen ‘denne fuglen’ er ‘denne’ eit peikeord som viser til ‘fuglen’

mengdeord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i grammatikk: ord som viser mengd av eller tal på noko det blir referert til i teksten;
undergruppe av determinativ (1;
Døme
  • i frasen ‘ei fin jakke’ er ‘ei’ eit mengdeord som står til ‘jakke’

familie

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin familia ‘familie, hushald’

Tyding og bruk

  1. gruppe med foreldre og barn som ofte er ein husstand
    Døme
    • ein familie på fem;
    • familien Andersen;
    • til Liv og Knut Haug med familie;
    • ha stor familie
  2. personar som er knytte saman gjennom slektskap eller ekteskap
    Døme
    • vere av god familie;
    • eg er i familie med henne;
    • berre den nærmaste familien vart beden i bryllaupet
  3. i botanikk eller i zoologi: gruppe av fleire slekter;
    undergruppe av ein orden (4)
  4. etterkomarar etter eitt avlsdyr
  5. i overført tyding: gruppe av ting eller fenomen som høyrer saman
    Døme
    • i dag er psykiatrien eit akta medlem av den medisinske familien;
    • dei presenterte ein ny familie av mobilar

Faste uttrykk

  • stifte familie
    etablere seg i eigen heim med partnar og få barn

austronesisk

adjektiv

Tyding og bruk

som høyrer til ei undergruppe av språk med kjerneområde på øyane i Søraust-Asia og Stillehavet
Døme
  • austronesiske språk

underklasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. lågare samfunnsklasse;
    motsett overklasse
    Døme
    • underklasse og overklasse;
    • vere av underklassen

grein 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt grein; samanheng med grine

Tyding og bruk

  1. del av eit tre som veks ut frå stamma;
    grov kvist
    Døme
    • bjørka har svære greiner
  2. noko som liknar på ei grein (2, 1);
    noko som greinar seg ut
    Døme
    • greinene på hornet;
    • ei grein av elva
  3. ei av fleire nedstigande linjer i ei slekt;
    jamfør slektsgrein
    Døme
    • den greina som bur i grannebygda
  4. undergruppe eller område innanfor vitskap, sport, språk eller liknande
    Døme
    • ei grein av kunsten

Faste uttrykk

  • på den grøne greina
    i ein god økonomisk situasjon
  • sage av den greina ein sit på
    sjølv valde at det går gale med ein

eigedomsord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i grammatikk: ord som uttrykkjer eigedomsforhold;
undergruppe av determinativ (1;
Døme
  • i frasen ‘foreldra hans’ er ‘hans’ eit eigedomsord som står til ‘foreldra’

varietet

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin av varius; sjå varia

Tyding og bruk

  1. i biologi: undergruppe av ei art;
    avvikande slag
  2. i språkvitskap: (geografisk, sosialt eller stilistisk avgrensa) art, slag av språk

dyreart

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av dyr (1

Tyding og bruk

undergruppe av ei slekt (3)
Døme
  • mammuten er ei utdøydd dyreart