Avansert søk

20 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

ule

verb

Opphav

trolig lydord

Betydning og bruk

lage et ul (1, hyle, tute
Eksempel
  • ulvene, vinden uler

ul 2

adjektiv

Opphav

beslektet med ulke (1

Betydning og bruk

(halv)råtten
Eksempel
  • ult flesk

huie

verb

Opphav

av hui (3

Betydning og bruk

  1. rope høyt og skingrende;
    rope ‘hui’
    Eksempel
    • ungene huiet og skrålte
  2. Eksempel
    • vinden huiet rundt huset

hyle

verb

Opphav

jamfør yle og ule; trolig lydord

Betydning og bruk

rope eller skrike høyt og skingrende;
Eksempel
  • ungen hylte og skrek til moren kom;
  • hyle som en stukket gris;
  • hyle av latter

yle

verb

Opphav

norrønt ýla, lydord

Betydning og bruk

Eksempel
  • hunden ylte og pep;
  • vinden yler rundt husveggene

ul 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av ule

Betydning og bruk

hyl, hyling, tut (2, tuting

tute

verb

Opphav

lydord, trolig sammenblanding av norrønt þjóta ‘hyle’ og tysk tuten ‘blåse på horn’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ulven, ugla, vinden tuter;
    • en får tute med de ulvene en er blanten får gjøre som dem en omgås ; se ulv;
    • bilen, båten, toget tutergir fra seg et (langtrukkent) signal
  2. blåse (i lange støt) i et musikkinstrument
    Eksempel
    • tute i hornet
  3. Eksempel
    • hva er det du står og tuter for?

Faste uttrykk

  • bli tutet ørene fulle med
    stadig få høre (om noe)

Nynorskordboka 13 oppslagsord

ule 2

ula

verb

Tyding og bruk

lage ein langdregen lyd som liknar lyden «u»;
Døme
  • vargen, båten, vinden uler;
  • køyre (berre) så det uler (om øyra)

ule 1

substantiv hokjønn

Opphav

lydord

Tyding og bruk

Døme
  • snøule

ul 3

adjektiv

Opphav

samanheng med ulke (2

Tyding og bruk

(halv)roten;
med usmak;
Døme
  • kjøtet, flesket har vorte ult

ulen

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • fisken har vorte ulen

huie

huia

verb

Opphav

av hui (3

Tyding og bruk

  1. rope høgt og skingrande;
    rope ‘hui’
    Døme
    • ungane huia og skrålte
  2. Døme
    • vinden huia rundt huset

hyle

hyla

verb

Opphav

truleg lydord; jamfør yle og ule (2

Tyding og bruk

lage ein høg, skingrande lyd;
Døme
  • ulven hyler;
  • ungen hylte og skreik;
  • ho hylte av redsle;
  • hyle av lått

bergule

substantiv hokjønn

Opphav

av ule (1

Tyding og bruk

yle

yla

verb

Opphav

norrønt ýla; lydord

Tyding og bruk

  1. gje ein sterk og langdregen lyd;
    Døme
    • yle som ein ulv;
    • hunden sette i å yle;
    • ungen ylte og skreik heile natta;
    • guten ylte av sinne;
    • vinden yler kring husveggene;
    • det bar av stad så det ylte kring dei
  2. gråte, jamre seg høgt

ulv 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt úfr; truleg lydord

Tyding og bruk

ul 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

det å ule;
lyd når noko(n) uler
Døme
  • ulet frå vinden;
  • setje i eit ul