Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
42 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

tut 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med tyte (1 og tyte (2 trolig fra barnespråk om noe som stikker fram; samme opprinnelse som tutt

Betydning og bruk

  1. rør eller annet framspring til å helle væske igjennom
    Eksempel
    • tuten på kaffekanna
  2. lydtrakt på blåseinstrument, gammeldags grammofon og annet
Artikkelside

tut 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av tute

Betydning og bruk

  1. tutende signal fra instrument, varslingsapparat eller lignende
    Eksempel
    • høre tut fra en bil
  2. Eksempel
    • høre uglas tut
Artikkelside

tute

verb

Opphav

lydord, trolig sammenblanding av norrønt þjóta ‘hyle’ og tysk tuten ‘blåse på horn’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ulven, ugla, vinden tuter;
    • en får tute med de ulvene en er blant – en får gjøre som dem en omgås ; se ulv;
    • bilen, båten, toget tuter – gir fra seg et (langtrukkent) signal
  2. blåse (i lange støt) i et musikkinstrument
    Eksempel
    • tute i hornet
  3. Eksempel
    • hva er det du står og tuter for?

Faste uttrykk

  • tute ørene fulle med
    stadig få høre om noe
    • mor tutet oss ørene fulle om at frokost var dagens viktigste måltid;
    • vi tutes ørene fulle av formaninger
Artikkelside

trøys

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt traus

Betydning og bruk

om eldre forhold: bolle eller trau til væske, ofte med håndtak og tut
Artikkelside

strut

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt strútr ‘topp på hatt’

Betydning og bruk

utstående spiss;
tut
Eksempel
  • tørkleet var knyttet i en strut
Artikkelside

tyte 2

verb

Opphav

norrønt þjóta; av tut (1

Betydning og bruk

  1. stikke ut eller fram, særlig på grunn av for liten plass
    Eksempel
    • klærne tyter ut av kofferten
  2. piple eller sive ut
    Eksempel
    • han klemte på bæret så saften tøt ut
Artikkelside

trakt 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra middelalderlatin; opphavlig av latin trajicere ‘helle fra et fat over i et annet’

Betydning og bruk

  1. kjegleformet redskap med tut nederst, særlig til å helle væske over på flasker eller lignende med smal hals
    Eksempel
    • helle saften gjennom en trakt og ned i flaska
  2. hul gang eller passasje som minner om en trakt (2, 1)
Artikkelside

dyse

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra slavisk dusja ‘ånde, sjel’

Betydning og bruk

tut som regulerer væske eller gass som strømmer ut fra et rør
Eksempel
  • skift ut alle skaddedyser
Artikkelside

ul 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av ule

Betydning og bruk

hyl, hyling, tut (2, tuting
Artikkelside

kanne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kanna

Betydning og bruk

  1. beholder med tut, hank og lokk til å skjenke av eller helle fra
  2. eldre mål for væske: to potter
    Eksempel
    • en kann = 1,93 l
Artikkelside

Nynorskordboka 24 oppslagsord

tut 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med tyte (1; tyte (3 og tytebær

Tyding og bruk

  1. røyr- eller renneforma framspring på behaldar til å helle væske gjennom
    Døme
    • tuten på kanna, flaska, mugga
  2. trektforma opning for lyden på blåseinstrument, gammaldags grammofon o a
  3. trut, (spiss) munn
    Døme
    • kysse nokon på tuten;
    • gjere tut – lage trutmunn
Artikkelside

tut 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tute (2

Tyding og bruk

lyd frå noko(n) som tutar
Døme
  • høyre tutet frå bilen, luren, ulvane, ungane;
  • blåse to tut i hornet
Artikkelside

tute 2

tuta

verb

Opphav

frå lågtysk ‘blåse i horn’, opphavleg lydord, samanheng med tut (1; jamfør tyte (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ulven, ugla, vinden tutar;
    • ein får tute med dei ulvane ein er i lag med – ein får gjere som dei ein omgåst;
    • båten, bilen, toget tutar – i ei fløyte el. eit horn som signal
  2. blåse med lange støytar (i eit musikkinstrument)
    Døme
    • han tutar i luren, hornet
  3. gråte (sterkt), skrike
    Døme
    • eg er så lei meg at eg kunne tute;
    • kva tutar du for?

Faste uttrykk

  • tuta øyra fulle
    stadig høyre om noko
    • han fekk tuta øyra fulle med reklame
Artikkelside

trakt 2, trekt

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå mellomalderlatin; opphavleg av latin trajicere ‘slå frå eit fat over i eit anna’

Tyding og bruk

  1. kjegleforma hol reiskap med tut nedst, brukt til å føre væske over på flasker eller liknande med smal hals
    Døme
    • helle saft i flaska gjennom ei trakt
  2. hol gang eller passasje som minner om ei trakt (2, 1)
Artikkelside

smørnebb

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

smørnebbe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

smørkopp med spiss tut
Artikkelside

nebbe 1

substantiv hokjønn

Opphav

av nebb

Tyding og bruk

  1. lita kanne med spiss tut
  2. nasevis jente eller kvinne
Artikkelside

trøys

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt traus

Tyding og bruk

om eldre forhold: kar eller trau til væske, ofte med handtak og tut
Artikkelside

tankar 1

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje frå nederlandsk; jamfør engelsk tankard ‘drikkekar’

Tyding og bruk

eldre type trekjerald med tut
Artikkelside

strut

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt strútr ‘kjegleforma topp (på ein hatt)'

Tyding og bruk

  1. noko som er snurpa saman så det stikk fram i ein spiss;
    stutt røyr som stikk fram;
    tut
    Døme
    • knyte tørkleet i ein strut;
    • struten på kaffikjelen
  2. snute, trut
Artikkelside

tyte 3

tyta

verb

Opphav

av tut (1; jamfør tyte (2

Tyding og bruk

  1. stikke ut eller fram, særleg på grunn av for liten plass
    Døme
    • papira tyter ut av lommene
  2. piple eller sive ut
    Døme
    • vatnet tytte fram gjennom alle sprekkane
Artikkelside