Avansert søk

48 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

tut 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med tyte (1 og tyte (2 trolig fra barnespråk om noe som stikker fram; samme opprinnelse som tutt

Betydning og bruk

  1. rør eller annet framspring til å helle væske igjennom
    Eksempel
    • tuten på kaffekanna
  2. lydtrakt på blåseinstrument, gammeldags grammofon eller lignende

tut 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av tute (2

Betydning og bruk

  1. tutende signal fra instrument, varslingsapparat eller lignende
    Eksempel
    • høre tut fra en bil;
    • sirenenes tut
  2. hyl, ul (1 eller skrik fra dyr eller menneske
    Eksempel
    • høre uglas tut

tute 2

verb

Betydning og bruk

  1. lage lange, høye lyder
    Eksempel
    • ulven tuter;
    • ugla tutet i tretoppen;
    • vinden tuter mellom husene
  2. lage (lange) toner med et musikkinstrument, signalinstrument eller lignende
    Eksempel
    • tute i hornet;
    • bilen tutet på fotgjengeren;
    • båten tutet da den la fra kai;
    • bilistene tuter utålmodig
  3. gråte kraftig og intenst;
    Eksempel
    • hva er det du står og tuter for?

Faste uttrykk

  • tut og kjør
    det å gjøre noe hodestups, uten å tenke på konsekvensene;
    det å gjøre noe uplanlagt
    • kampen var tut og kjør;
    • utbyggingen av bydelen var bare tut og kjør
  • tute med ulvene
    gjøre som de en omgås med gjør
    • en må tute med de ulvene en er sammen med;
    • de tutet med de store ulvene
  • tute ørene fulle med
    stadig få høre om noe
    • mor tutet oss ørene fulle om at frokost var dagens viktigste måltid;
    • vi tutes ørene fulle av formaninger

ul 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av ule

Betydning og bruk

det å ule;
lyd når noe eller noen uler;
Eksempel
  • ulet fra vinden;
  • sette i et ul

tutekanne, tutkanne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

tutekopp, tutkopp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kopp med lokk og tut i lokket
Eksempel
  • barnet drakk av en tutekopp

tut og kjør

Betydning og bruk

det å gjøre noe hodestups, uten å tenke på konsekvensene;
det å gjøre noe uplanlagt;
Se: tute
Eksempel
  • kampen var tut og kjør;
  • utbyggingen av bydelen var bare tut og kjør

tyte 2

verb

Opphav

norrønt þjóta; av tut (1

Betydning og bruk

  1. stikke ut eller fram, særlig på grunn av for liten plass
    Eksempel
    • klærne tyter ut av kofferten
  2. piple eller sive ut
    Eksempel
    • han klemte på bæret så saften tøt ut
  3. snakke i ett sett;
    Eksempel
    • hun tøt gjennom hele filmen;
    • hva tyter du etter;
    • han har tytt om dette siden jul

valthorn

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk ‘skoghorn’

Betydning og bruk

messingblåseinstrument med et langt rør kveilet rundt i sirkel som munner ut i en stor, traktformet tut

trakt 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra middelalderlatin; opphavlig av latin trajicere ‘slå over (fra en beholder til en annen)’

Betydning og bruk

  1. kjegleformet hul redskap med tut nederst, særlig til å helle væske over på flasker eller lignende med smal hals
    Eksempel
    • helle saften gjennom en trakt og ned i flaska
  2. hul gang eller passasje som minner om en trakt (2, 1)
    Eksempel
    • vinden blåser gjennom trakten mellom fjellveggene

Nynorskordboka 27 oppslagsord

tut 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med tyte (3; tyte (2 og tytebær

Tyding og bruk

  1. røyr eller anna framspring på behaldar til å helle væske gjennom
    Døme
    • tuten på kaffekanna;
    • vatnet kom ut tuten
  2. trektforma opning for lyden på blåseinstrument, gammaldags grammofon eller liknande

tut 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tute (2

Tyding og bruk

  1. lyd frå instrument, varslingsapparat eller liknande
    Døme
    • høyre tutet frå bilen;
    • blåse to tut i hornet
  2. hyl, skrik eller ul (2 frå dyr eller menneske
    Døme
    • høyre tutet frå ulvane

tute 2

tuta

verb

Opphav

frå lågtysk ‘blåse i horn’, opphavleg lydord, samanheng med tut (1; jamfør tyte (1

Tyding og bruk

  1. lage lange, høge lydar;
    Døme
    • ugla tuta;
    • hundane tutar;
    • vinden tutar rundt hushjørna
  2. lage (lange) tonar eller lydar med musikkinstrument, signalinstrument eller liknande
    Døme
    • tute i hornet;
    • bilisten tutar på syklisten;
    • toget tuta da det kom inn på stasjonen
  3. gråte kraftig og intenst;
    Døme
    • eg er så lei meg at eg kunne tute;
    • kva tutar du for?

Faste uttrykk

  • tut og køyr
    det å gjere noko hovudstups, utan å tenkje på konsekvensane;
    det å gjere noko uplanlagd
    • andreomgangen var mykje tut og køyr;
    • når studielånet kom, var det berre tut og køyr
  • tute med ulvane
    gjere som dei ein omgåst
    • ein må tute med dei ulvane ein er i lag med;
    • vi får berre tute med ulvane og håpe på det beste
  • tute øyra fulle
    stadig gjenta noko
    • media tutar øyra fulle på oss om klimakrise;
    • vi fekk tuta øyra fulle om valet

ul 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

det å ule (2;
lyd når noko eller nokon uler;
Døme
  • ulet frå vinden;
  • setje i eit ul

tut og køyr

Tyding og bruk

det å gjere noko hovudstups, utan å tenkje på konsekvensane;
det å gjere noko uplanlagd;
Sjå: tute
Døme
  • andreomgangen var mykje tut og køyr;
  • når studielånet kom, var det berre tut og køyr

tutøygd

adjektiv

Opphav

av tut (1

Tyding og bruk

som har framståande auge

tutt

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt tuttr ‘lubben unge’; samanheng med tut (1

Tyding og bruk

  1. noko som stikk fram;
    spiss ende;
    snipp, topp
  2. kjegleforma papirpose;

tutekanne, tutkanne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fløyt 4

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med fløyte (5

Tyding og bruk

fløytande lyd, tut eller pip
Døme
  • eit fløyt frå eit skip

tot 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

i avlydshøve til I tut

Tyding og bruk

kjeft, munn(ing)
Døme
  • hald totet ditt!