Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
24 treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
truge
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
tro
(
2
II)
, opprinnelig ‘spaltet trestykke’
Betydning og bruk
ramme med flettverk inni til å spenne på føttene (til hest
eller
folk) så en ikke skal synke nedi snøen
;
snøsko
Artikkelside
snøsko
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ramme med flettverk inni til å spenne på føttene (til hest
eller
folk) så en ikke skal synke nedi snøen
;
truge
Artikkelside
trugsmål
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
nynorsk
truge
‘true’ og
mål
(
1
I)
Betydning og bruk
trussel
Artikkelside
Nynorskordboka
21
oppslagsord
truge
3
III
,
true
truga, trua
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þrúga
Tyding og bruk
tvinge eller presse med hjelp av skremsler
;
kome med trugsmål
;
jamfør
trugande
(1)
Døme
truge nokon med kniv
;
truge
til seg pengar
;
han vart truga til å la saka liggje
;
truge
med streik
;
han trugar med å politimelde henne
;
ho truga i seg maten
;
han både lokka og truga
overtale, nøyde
Døme
dei laut trugast til bords
vere ein trugsel for
;
verke farleg (for)
;
jamfør
trugande
(2)
Døme
fienden trugar landet
;
det trugar med regn
;
huset trugar med å rase saman
;
fleire hus var truga av brannen
;
stoda hans er truga
;
sigeren var aldri truga
Faste uttrykk
truge på livet
kome med trugsler om å drepe
han truga henne på livet
;
dei kjende seg truga på livet
Artikkelside
truge
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
tro
(
1
I)
;
eigenleg
‘kløyvd trestykke’
Tyding og bruk
slags ramme med flettverk inni til å spenne under føtene (på hest
eller
folk) så ein ikkje skal søkke nedi snøen
;
snøsko
Døme
gå på snøen med truger
Artikkelside
trugen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
trúginn
;
samanheng
med
tru
(
1
I)
og
tru
(
3
III)
Tyding og bruk
trufast
,
tru
(
2
II
, 1)
Døme
trugne vener
;
vere trugen i tenesta
;
ein trugen gjest
Artikkelside
trekkje våpen
Tyding og bruk
truge nokon med våpen, som regel pistol
;
Sjå:
våpen
Døme
politiet måtte trekkje våpen for å få kontroll på situasjonen
Artikkelside
våpen
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vápn
Tyding og bruk
reiskap
eller
innretning brukt i mellom anna krig eller jakt for å skade eller drepe menneske eller dyr, eller gjere skade på infrastruktur
Døme
børsa er eit vanleg våpen
;
ein kniv kan vere eit farleg våpen
;
løyve til å bere våpen
;
bruke kjemiske våpen
;
senke våpenet
;
peike på nokon med eit våpen
;
stå med våpenet i handa
;
bruke ein stein som våpen
som etterledd i ord som
atomvåpen
handvåpen
jaktvåpen
mordvåpen
stikkvåpen
i overført tyding: noko ein bruker for å vinne fram eller overliste ein motpart
Døme
politiet har eit hemmeleg våpen i kampen mot kriminalitet
;
tannpuss er det beste våpenet mot hol i tennene
forsvarsgrein
,
våpenslag
som etterledd i ord som
flyvåpen
ingeniørvåpen
emblem
,
skjold
(
2
II)
Døme
Vadsø kommune har eit reinsdyr i våpenet sitt
som etterledd i ord som
byvåpen
kommunevåpen
riksvåpen
Faste uttrykk
leggje ned våpena
slutte å krige
strekkje våpen
kapitulere
laget måtte strekkje våpen mot den regjerande verdsmeistaren
trekkje våpen
truge nokon med våpen, som regel pistol
politiet måtte trekkje våpen for å få kontroll på situasjonen
Artikkelside
snøsko
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ramme med flettverk inni til å spenne under føtene (på hest
eller
folk) så ein ikkje skal søkke nedi snøen
;
truge
(
1
I)
Artikkelside
telefonterror
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å ringje nokon gjentekne gonger for å truge, trakassere, sjikanere
eller liknande
, ofte anonymt
Døme
drive telefonterror mot både bedrifter og privatpersonar
;
telefonterroren var så ille at ho slo av telefonen
Artikkelside
dra
,
drage
draga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
draga
Tyding og bruk
trekkje
(1)
, føre frå ein stad til ein annan
;
rykkje (til seg)
Døme
dra
vogna
;
dra
nokon i erma
;
dra
nokon i håret
;
dra
gardina for
;
dra
gardina frå
;
dra
garn
;
dra
sei
;
dra
skit inn i stova
;
dra
ut ei tann
;
dra
opp til uvêr
;
hale og
dra
;
dra
attende eit framlegg
;
dra
tilbake ein hær
;
gardinene var dregne for
;
dra
lodd
;
dra
lut
hale, slepe (noko tungt)
;
dragse
Døme
dra
på bagasje
fare lausleg over med handa
;
stryke
Døme
dra
handa over andletet
ta våpen ut av slira (og truge med)
Døme
dra
kniven
;
dra
sverdet
risse
,
markere
Døme
dra
ein strek
;
dra
ei grense
;
dra
opp retningslinjer
;
dra
samanlikningar
gjere lenger
;
strekkje
(
2
II)
, tøye
røre på muskel for å uttrykkje kjensle
Døme
dra
på akslene
;
dra
på smilebandet
verke tillokkande (på)
;
samle
Døme
byen dreg
;
dra
fulle hus
gjere haltande rørsle
Døme
dra
føtene etter seg
drive
(
3
III
, 6)
Døme
motoren dreg saga
;
dra
slipesteinen
i
idrett
: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
Døme
Kvalheim drog feltet halve løpet
subtrahere
,
trekkje
(12)
Døme
dra
3 frå 5
suge, trekkje (til seg)
Døme
dra
anden
;
dra
pusten
;
magneten dreg jernet til seg
;
omnen dreg godt
;
skoa dreg vatn
;
skoa dreg fukt
vinne,
samle
Døme
dra
lærdom
;
dra
nytte av
;
dra
renter
;
dra
smør av kyrne
utleie, rekne (ut)
Døme
dra
kjensel på
;
dra
konklusjonar
;
dra
slutningar
;
dra
ut kvadratrota
;
dra
i tvil
mone
,
forslå
Døme
mengda dreg
;
jamnen dreg
reise
(
3
III)
,
fare
(
2
II)
Døme
dra
bort
;
dra
ut
;
dra
på tur
;
dra
sin veg
;
dra
i krigen
Faste uttrykk
dra etter seg
føre (noko) med seg
ha som verknad
dra fram
gjere kjend, poengtere (moment)
dra frå
gjere avstand større
dra frå konkurrentane
dra i hop
i
overført tyding
: semjast, samarbeide
dei dreg godt i hop
samle; skye over
dra i langdrag
vare lenge
saka drog i langdrag
dra inn
blande inn (moment
til dømes
)
oppheve, avskipe, beslagleggje
dra innover seg
utsetje seg for, få
dra innpå
gjere avstand mindre
dra innpå hovudfeltet
dra lasset
gjere det meste av arbeidet
han måtte dra lasset aleine
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra oppi åra
eldast
dra over
skye over
dra over med
bere over med, tolerere
dra på
skunde seg
dra på det
snakke seint, vere sein med å svare
dra på åra
eldast
dra seg
dovne seg
han låg og drog seg
auke, vekse
dra seg attende
bryte sambandet med omgangskrins
eller liknande
dra seg bort
flytte seg
;
kreke seg
han drog seg bort til glaset
dra seg fram
flytte seg
;
kreke seg
han drog seg fram til døra
dra seg til
gå mot eit høgdepunkt
;
bli alvor
kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
kome seg, friskne
dra seg unna
bryte sambandet med omgangskrins
eller liknande
dra seg ut
avslutte arbeid, innsats
eller liknande
;
ikkje lenger delta i
dra seg ut av krigen
;
dra seg ut av selskapslivet
dra sin siste sukk
døy
(1)
dra til
slå (nokon), gje eit slag
han drog til henne
stramme
ho drog til tauet
dra til ansvar
gjere (nokon) ansvarleg
dra ut
vare lenge
hale ut
dra ut tida
dra veksel på
ha fordel av
;
tene på
ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
kome dragande med
fortelje, presentere (noko uønskt)
kome dragande med ei historie
;
kome dragande med kritikk
liggje og dra seg
late seg
dei låg og drog seg til lunsj
Artikkelside
unåde
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
motvilje
,
mishag
,
antipati
(overfor underordna person)
Døme
truge med evig unåde
;
den nye regjeringa i landet vil lide av vanære og unåde
Faste uttrykk
falle/hamne/kome i unåde
få nokon mot seg
politikaren fall i unåde hos veljarane
;
eg har hamna i unåde hos arbeidsgjevaren
;
leigetakarane fryktar å kome i unåde
på nåde og unåde
utan vilkår
gje seg over på nåde og unåde
Artikkelside
ris
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hrís
Tyding og bruk
kvister og greiner (med lauv
eller
bar på)
;
kratt
,
kjerr
som etterledd i ord som
bjørkeris
blåbærris
bunt av kvister (brukt til å slå med)
Døme
truge med riset
slag av
ris
(
3
III
, 2)
Døme
få ris
kritikk
(1)
Døme
få både ros og ris
Faste uttrykk
lage ris til eigen bak
gjere noko som kjem til å skade ein sjølv
riset bak spegelen
trugsmål som ein har i bakhanda
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100