Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
66 treff
Bokmålsordboka
31
oppslagsord
trestamme
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stamme
(
1
I
, 1)
Artikkelside
stamme opp
Betydning og bruk
forlenge den kvistfrie delen av en trestamme ved kvisting
;
oppstammet
;
Se:
stamme
Artikkelside
stamme
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
stamme
(
1
I)
Betydning og bruk
være etterkommer av
;
nedstamme
;
ætte
Eksempel
slekta
stammer
fra Sunnhordland
være utviklet fra
;
være resultat av
Eksempel
forurensingen stammet fra landbruket
;
vi vet ikke hvor problemene stammer fra
kommer fra
;
skrive seg fra
Eksempel
funnet
stammer
fra vikingtiden
Faste uttrykk
stamme opp
forlenge den kvistfrie delen av en trestamme ved kvisting
;
oppstammet
Artikkelside
stabbe
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stabbi
;
beslektet
med
stav
Betydning og bruk
kort, avskåret del av trestamme
Eksempel
sette øksen i stabben
som etterledd i ord som
hoggestabbe
fast, tettbygd person (særlig gutt eller mann)
;
plugg
(2)
Artikkelside
tømmerstokk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kvistet
del av felt trestamme
Eksempel
en flåte av tømmerstokker
Faste uttrykk
dra tømmerstokker
snorke
Artikkelside
stokk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stokkr
,
betydning
5 etter
tysk
,
betydning
6 etter
engelsk
Betydning og bruk
hogd trestamme
Eksempel
kjøre
stokker
til saga
;
huset var tømret av svære
stokker
;
bli stiv som en
stokk
;
stå som en
stokk
tverrtre
Eksempel
dør
stokk
, senge
stokk
stav
Eksempel
gå med
stokk
;
spaser
stokk
, takt
stokk
i
sammensetninger
: stav til å måle med
tomme
stokk
, grade
stokk
(tykk) stengel på visse planter
Eksempel
rot
stokk
, vin
stokk
langstrakt, rund malmforekomst
flokk,
stab
(3)
Eksempel
arbeids
stokk
sett
(
1
I
, 1)
,
samling
(3)
kort
stokk
Faste uttrykk
gå over stokk og stein
gå gjennom ulendt terreng
kjøreturen gikk over stokk og stein
gå uvørent eller slurvete for seg
;
være ute av kontroll
utviklingen har gått over stokk og stein i det siste
Artikkelside
slank
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
beslektet
med
slange
(
1
I)
og
slynge
(
2
II)
Betydning og bruk
som har en kropp uten overflødig fett, men som ikke er mager
;
tynn
(1)
;
til forskjell fra
fet
(2)
og
tykk
(1)
Eksempel
en
slank
kropp
;
slanke legger og lår
som har lang og smal form
Eksempel
en høy,
slank
trestamme
;
den slanke og elegante vasen
om smak: som ikke er kraftig og rikt sammensatt, som ikke er
fyldig
(4)
Eksempel
en vin med en slank profil
Faste uttrykk
slank lommebok
(det å ha) lite penger
et godt valg for en slank lommebok
;
dårlig økonomi og slankere lommebøker
Artikkelside
skip
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skip
,
egentlig
trolig
‘uthult trestamme’
Betydning og bruk
større fartøy
Eksempel
motor
skip
, seil
skip
, passasjer
skip
, laste
skip
, slag
skip
, hangar
skip
;
det lå mange
skip
på havna
;
være om bord i, på et
skip
i
sammensetninger
: del av større fartøy
Eksempel
for
skip
, akter
skip
del av kirke der menigheten sitter
Eksempel
lang
skip
, tverr
skip
Faste uttrykk
brenne sine skip
avskjære alle muligheter til retrett
Artikkelside
hul
,
hol
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
holr
Betydning og bruk
som har et tomt rom innvendig
Eksempel
en
hul
trestamme
;
veggen var
hul
som har rundaktig, skålformet fordypning
Eksempel
ha
hule
kinn
sulten
falsk
(
2
II)
,
tom
(
2
II
, 5)
Eksempel
hule
fraser
;
mye av det han sier, virker
hult
dyp
(
2
II
, 3)
,
dump
(
3
III
, 1)
Eksempel
en
hul
stemme
;
en
hul
hoste
Faste uttrykk
ha i sin hule hånd
ha fullstendig kontroll over
han har dem i sin hule hånd
Artikkelside
hogge
,
hugge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hǫggva
Betydning og bruk
svinge eller slå et skarpt redskap mot
eller
inn i noe eller noen
Eksempel
løfte øksa og
hogge
til
;
motstanderne ble hogd ned
;
hogge
ved
;
hogge
hull på isen
;
hogge
til et emne
;
bokstavene var hogd inn i fjellet
;
båten var hogd ut av en trestamme
;
hogge
seg i foten
;
hogge
seg vei gjennom krattet
;
hogge
ned for fote
slå
(
2
II
, 1)
,
bite
(1)
,
gripe
(1)
Eksempel
hogge
tennene i kjøttet
;
ormen hogg i støvelen min
;
hogge
kloa i noe
;
hun hogg tak i ham
om fartøy:
stampe
(
3
III
, 4)
,
stange
(2)
Eksempel
skipet hogg i den grove sjøen
;
båten lå og hogg mot bryggekanten
Faste uttrykk
hogge i
snakke hardt og brått
han hogde i så vi hoppet i stolene
hogge opp
ta fra hverandre (skip, biler) for å bruke materialet på annen måte
hogge ut
tynne ut (skog)
hogge ut et skogsfelt
Artikkelside
Nynorskordboka
35
oppslagsord
trestamme
substantiv
hokjønn eller hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stamme
(
1
I
, 1)
,
trestomn
Artikkelside
stamme opp
Tyding og bruk
forlengje den kvistfrie delen av ei trestamme ved kvisting
;
Sjå:
stamme
Artikkelside
stamme
2
II
stamma
verb
Vis bøying
Opphav
av
stamme
(
1
I)
Tyding og bruk
vere etterkomer av
;
nedstamme
;
ætte
Døme
slekta stammar frå Trøndelag
vere utvikla frå
;
vere resultat av
Døme
forureininga stammar frå utslepp frå kloakken
;
problema stammar frå sjukdomen
kome frå
;
skrive seg frå
Døme
funnet stammar frå vikingtida
Faste uttrykk
stamme opp
forlengje den kvistfrie delen av ei trestamme ved kvisting
Artikkelside
stabbe
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stabbi
;
samanheng
med
stav
Tyding og bruk
kort, avskoren del av ei tjukk trestamme
Døme
setje øksa i stabben
som etterledd i ord som
hoggestabbe
kraftig, tettbygd person (særleg gut eller mann)
;
plugg
(2)
tett samanpakka masse
;
stade
Artikkelside
troe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tróða
Tyding og bruk
tynn trestamme, til dømes nytta som fiskestong eller i hesje til å hengje korn
eller
gras på
som etterledd i ord som
fisketroe
Artikkelside
tømmerstokk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kvista
del av felt trestamme
Døme
ein flåte av tømmerstokkar
Faste uttrykk
dra tømmerstokkar
snorke
Artikkelside
stokk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stokkr
,
tyding
6 etter
tysk
;
tyding
7 etter
engelsk
Tyding og bruk
felt trestamme
Døme
tømmerstokk
;
køyre stokkar til saga
;
huset var tømra av svære stokkar
;
bli stiv som ein stokk
;
stå som ein stokk
tverrtre
Døme
dørstokk
;
sengestokk
stav
Døme
spaserstokk
;
taktstokk
;
gå med stokk
liten målereiskap (av tre)
Døme
gradestokk
;
tommestokk
(tjukk) stengel på visse planter
Døme
rotstokk
;
vinstokk
langstrekt, rund malmførekomst
flokk
,
stab
(3)
;
samling
,
sett
(
1
I
, 1)
Døme
arbeidsstokk
;
kortstokk
Faste uttrykk
gå over stokk og stein
gå gjennom ulendt terreng
løypa gjekk over stokk og stein
skje på ein uvyrden og slurvete måte
;
vere ute av kontroll
prosjektet har gått litt over stokk og stein
Artikkelside
hol
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
holr
Tyding og bruk
med tomrom innvendig
Døme
ein hol trestamme
;
veggen var hol
uthola
;
innsokken
;
konkav
Døme
eit holt kinn
svolten
tom
(5)
,
falsk
(
2
II)
Døme
det var berre hole frasar
djup
(
2
II
, 3)
,
dump
(
3
III
, 1)
Døme
ei hol stemme
;
ein hol hoste
Faste uttrykk
ha i si hole hand
ha fullstendig kontroll over
ho hadde publikum i si hole hand
Artikkelside
båt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bátr
,
i
tyding
4 av
nederlandsk
bot geven
‘gje, fire tau’
;
samanheng
med
bite
i ei
eldre
tyding
‘kløyve’, ‘kløyvd og uthola trestamme’
Tyding og bruk
liten farkost til å ro
eller
til å drive fram med segl
eller
motor
Døme
segle ein båt
;
gå om bord i båten
;
gå i båtane
som etterledd i ord som
lettbåt
livbåt
lystbåt
motorbåt
robåt
seglbåt
fartøy
,
skip
(
2
II)
Døme
ta båten til byen
;
få seg hyre på ein båt
som etterledd i ord som
fiskebåt
lastebåt
rutebåt
tankbåt
noko som i forma liknar på ein
båt
(1)
Døme
skjere tomaten i båtar
som etterledd i ord som
appelsinbåt
lakrisbåt
Faste uttrykk
gje på båten
la noko fare
;
gje opp
i same båt
i same (utrygge) situasjon
sitje stille i båten
unngå å trekkje til seg merksemd
så vidt båten ber
så vidt ein greier seg
Artikkelside
blink
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
merke til å sikte
eller
skyte på
;
(svart, rund) flekk midt i ei skyteskive
Døme
skyte på blink
;
treffe blinken
;
skyte blink
merke på trestamme etter blinking
;
blekk
(
1
I
, 1)
;
jamfør
blinke
(
1
I)
samling av tre som er
blinka
(
1
I)
Døme
selje blinken på rot
Faste uttrykk
fylle blinken
i skiskyting: treffe alle blinkane på skyteskive
på tredje skyting imponerte han med å fylle blinken
midt i blinken
nett det ein ynskjer
;
heilt rett
dette må vere ei bok midt i blinken for deg
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100