Bokmålsordboka
strange
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en strange | strangen | stranger | strangene |
Opphav
av norrønt strangr ‘stiv, spent’Betydning og bruk
tynn trestamme uten topp og grener
Eksempel
- sage opp noen stranger;
- bjørkestrange