Avansert søk

59 treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

tolkning, tolking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å tolke
  2. om resultatet:
    Eksempel
    • læreren la fram to tolkninger av diktet

tekstanalyse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

systematisk gjennomgang av de ulike elementene i en tekst (for eksempel handling, personer, tema, språklige virkemidler eller lignende) som grunnlag for tolkning av teksten;
litterær, språklig eller stilistisk analyse (2) av en tekst

vrenge

verb

Opphav

norrønt rengja; jamfør vrang

Betydning og bruk

  1. snu innsiden ut;
    vri slik at vrangsiden vender ut
    Eksempel
    • vrenge genseren;
    • vrenge lommene;
    • vinden vrengte paraplyen;
    • jeg vrenger av meg de våte klærne
    • brukt som adjektiv:
      • en vrengt paraply
  2. vri eller tvinge ut av stilling eller retning;
    gjøre om
    Eksempel
    • han vrengte munnen til et spydig smil;
    • hun vrenger på stemmen;
    • sjåføren vrengte bilen inn på gårdsplassen;
    • vrenge gitaren
    • brukt som adjektiv:
      • vrengte gitarriff
  3. (under press) la skjulte deler av (følelses)livet bli synlig for andre;
    Eksempel
    • vrenge sjelen sin;
    • artisten fikk hele privatlivet sitt vrengt ut i offentligheten
  4. gi en gal tolkning eller et vrengebilde av noe;
    Eksempel
    • vri og vrenge på alt som blir sagt;
    • vrenge på ordene;
    • de vrenger på sannheten

Faste uttrykk

  • vrenge seg
    • vri seg så innsiden kommer ut
      • paraplyen vrengte seg
    • knytte seg av kvalme eller vemmelse
      • magen vrengte seg

tydning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å tyde (2, 1);
utarbeidet tolkning
Eksempel
  • han gjorde rede for ulike tydninger av bibelstedet

forklaring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å forklare (1) (seg) eller bli forklart noe
    Eksempel
    • forklaring av vanskelige ord og uttrykk
  2. noe som forklarer eller forklares;
    Eksempel
    • det fins mange mulige forklaringer på problemet;
    • avgi forklaring i retten;
    • komme med en god forklaring
  3. (bok med) tolkning av katekismen
    Eksempel
    • Luthers forklaring

kristenkonservatisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

retning innenfor kristendommen som bygger på en tradisjonell og bokstavtro tolkning av Bibelen;

begrepsforvirring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ulik tolkning av et begrep (1);
jamfør forvirring
Eksempel
  • begrepsforvirring er ofte årsak til uenighet i politikken

folkeetymologi

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

upresis etymologisk tolkning som er gjort av lekfolk;
jamfør etymologi
Eksempel
  • teorien er bare folkeetymologi

bokstavtro 2

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • en bokstavtro tolkning

hovedkarakter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. karakter (4) som er gjennomsnitt for alle eller de viktigste fag
    Eksempel
    • han fikk beste hovedkarakter i klassen
  2. viktigste, mest framtredende rolle i et skuespill, en film, en bok eller lignende;
    Eksempel
    • hun ble nominert til Oscar for sin tolkning av hovedkarakteren i filmen

Nynorskordboka 32 oppslagsord

tolking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å tolke (1)
  2. det å tolke (2) eller bli tolka
    Døme
    • bokstavleg tolking av teksta
  3. resultat av tolking (2)
    Døme
    • leggje fram ulike tolkingar av noko

tekstanalyse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

systematisk gjennomgang av dei ulike elementa i ein tekst (til dømes handling, personar, tema, språklege verkemiddel eller liknande) som grunnlag for tolking av teksten;
litterær, språkleg eller stilistisk analyse (2) av ein tekst

vrengje, vrenge, rengje, renge

vrengja, vrenga, rengja, renga

verb

Opphav

norrønt rengja; jamfør vrang

Tyding og bruk

  1. snu innsida ut;
    vri slik at vrangsida vender ut
    Døme
    • vrengje trøya;
    • eg vrengjer av meg sokkane
    • brukt som adjektiv:
      • vrengde paraplyar
  2. vri (og ska) kroppsdel;
    Døme
    • vrengje foten
  3. vri eller tvinge ut av stilling eller retning;
    gjere om
    Døme
    • vrengje auga;
    • vrengje andletet;
    • eg vrengde opp låsen;
    • sjåføren vrengjer bilen til side
    • brukt som adjektiv:
      • vrengde gitarriff
  4. (under press) la løynde delar av (kjensle)livet bli synleg for andre;
    Døme
    • ho vrengde sjela si
  5. gje ei rang tolking eller eit rengjebilete av noko;
    Døme
    • vrengje orda;
    • rette det som er vrengt;
    • vrengje på sanninga

Faste uttrykk

  • vrengje seg
    • vri seg så innsida kjem ut
      • paraplyen vrengde seg
    • knyte seg av kvalme eller vemjing
      • magen vrengde seg

innforstått

adjektiv

Opphav

etter tysk einverstanden

Tyding og bruk

  1. som kjenner til og godtek usagde premissar
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • ei innforstått tolking av verket;
      • innforståtte tolkingar av litterære verk
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • kunnskapen deira var innforstått;
      • kunnskapane deira var innforstått
  2. som indirekte uttrykkjer felles forståing
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • eit innforstått blikk;
      • innforståtte blikk
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • blikket var innforstått;
      • blikka var innforstått
  3. brukt som adverb: på ein måte som indirekte uttrykkjer felles forståing
    Døme
    • ho smilte innforstått

Faste uttrykk

  • vere innforstått med
    vere klar over og godta
    • bøndene var innforstått med at prisen på mjølk måtte ned

etymologisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld etymologi
Døme
  • ei etymologisk ordbok;
  • ei etymologisk tolking av eit ord

Faste uttrykk

  • etymologisk skrivemåte
    rettskriving som rettar seg etter den opphavlege forma til eit ord

typologi

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør type (1 og -logi

Tyding og bruk

  1. vitskap som gjeld inndeling og systematisering av ulike fenomen eller materiale (til dømes planter eller språk) i visse typar;
    metode til å dele inn i typar (til dømes i arkeologi)
    Døme
    • ein typologi over morfologiske system
  2. i teologi: tolking av hendingar i Det gamle testamentet som førebilete for hendingar i Det nye testamentet

spekulativ

adjektiv

Tyding og bruk

  1. djuptenkt, grublande
    Døme
    • han er ein spekulativ type
  2. som byggjer på rein tenking (og ikkje røynsle)
    Døme
    • ei spekulativ tolking
  3. som er gjord (berre) for å tene pengar utan omsyn til etiske verdiar
    Døme
    • spekulative filmar

uttyding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å uttyde;
tolking, forklaring
Døme
  • uttydinga av teksten

omgrepsforvirring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ulik tolking av eit omgrep (1); jamfør forvirring
Døme
  • omgrepsforvirring er ofte årsak til usemje i politikken

kremlologi

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet på borga Kreml, det politiske maktsenteret i Russland; jamfør -logi

Tyding og bruk

tolking av den politiske utviklinga i Russland (og det tidlegare Sovjetunionen) ut frå handlingane og utsegnene til den politiske leiinga i landet