Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
103 treff

Bokmålsordboka 51 oppslagsord

tillit

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt tillit ‘syn, hensyn, respekt’, av líta ‘se’

Betydning og bruk

sterk følelse av eller tro på at noen eller noe er til å stole på;
Eksempel
  • ha full tillit til noen;
  • vise noen tillit;
  • gjensidig tillit;
  • han takket for tilliten
Artikkelside

utrygg

adjektiv

Betydning og bruk

ikke trygg (1);
urolig, uviss
Eksempel
  • det var utrygge forhold under krigen;
  • utrygt vær

Faste uttrykk

  • føle seg utrygg
    være engstelig;
    være nervøs
  • være utrygg på
    være usikker på;
    ikke ha tillit til
    • være utrygg på sin egen rolle
Artikkelside

fortrolig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som en betror seg til;
    som en har gjensidig tillit til;
    Eksempel
    • de er fortrolige venner;
    • sitte i fortrolig samtale
    1. brukt som substantiv:
      • hun er min fortrolige
  2. kjent med;
    vant til;
    inne i
    Eksempel
    • gjøre seg fortrolig med forholdene;
    • han blir aldri fortrolig med klassisk musikk
  3. som ikke skal gjøres videre kjent, hemmelig (1), konfidensiell
    Eksempel
    • fortrolige dokumenter
Artikkelside

undergrave

verb

Betydning og bruk

rive bort grunnlaget for;
ødelegge langsomt, skade (2, 2), svekke
Eksempel
  • undergrave noens tillit;
  • politiske ideer som undergraver velferdsstaten;
  • framgangsmåten undergraver saken framfor å hjelpe den
Artikkelside

trøst

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt traust ‘tillit’, beslektet med tro (1

Betydning og bruk

lindring eller oppmuntring i sorg eller motgang
Eksempel
  • få trøst;
  • et trøstens ord;
  • en mager trøst;
  • det var da enda en trøst;
  • han trenger litt trøst nå
Artikkelside

få fornyet tillit

Betydning og bruk

få fortsette i samme posisjon, stilling eller gruppe som før;
bli gjenvalgt;
Se: fornye
Eksempel
  • få fornyet tillit i regjering;
  • treneren fikk fornyet tillit etter forrige sesong
Artikkelside

være utrygg på

Betydning og bruk

være usikker på;
ikke ha tillit til;
Se: utrygg
Eksempel
  • være utrygg på sin egen rolle
Artikkelside

på tro og love

Betydning og bruk

i gjensidig tillit;
Se: love
Artikkelside

fortrøste seg til

Betydning og bruk

ha tillit til, stole på;
Eksempel
  • fortrøste seg til Guds nåde
Artikkelside

selvtillit, sjøltillit

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

tillit til egen evne og dyktighet;
Eksempel
  • de har en nærmest grenseløs selvtillit
Artikkelside

Nynorskordboka 52 oppslagsord

tillate

tillata

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

etter lågtysk tolaten; jamfør norrønt láta til

Tyding og bruk

  1. gje løyve til;
    la få lov
    Døme
    • tillate folk å seie det dei meiner;
    • røyking er ikkje tillate;
    • dei kunne ikkje tillate at garden kom til nedfalls
    • brukt som adjektiv:
      • den høgaste tillatne farten
  2. gje høve til
    Døme
    • eg reiser, om vêret tillèt det

Faste uttrykk

  • tillate seg
    gjere seg så fri;
    driste seg til
    • ho tillèt seg kva som helst;
    • tillat meg å bryte inn ein augeblink
Artikkelside

tovegssamband

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

radiosamband som tillèt sending og mottaking i begge retningar
Artikkelside

tillate seg

Tyding og bruk

gjere seg så fri;
driste seg til;
Sjå: tillate
Døme
  • ho tillèt seg kva som helst;
  • tillat meg å bryte inn ein augeblink
Artikkelside

datanett

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. nett for å overføre data med nasjonal eller internasjonal rekkjevidd
    Døme
    • oppgradere nasjonale datanett
  2. nettverk som knyter saman og tillèt utveksling av data mellom datamaskinar
    Døme
    • kople seg på det lokale datanettet
Artikkelside

tillit

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt tillit ‘syn, omsyn, vørdnad’; av líta ‘sjå’

Tyding og bruk

sterk kjensle av eller tru på at nokon eller noko er til å lite på;
Døme
  • ha full tillit til nokon;
  • syne tillit;
  • ho takka for tillita;
  • samarbeidet var prega av gjensidig respekt og tillit
Artikkelside

fortruleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. merkt av gjensidig tillit;
    Døme
    • dei er fortrulege vener;
    • ha ein fortruleg samtale
    • brukt som substantiv:
      • mennene er hans fortrulege
  2. kjend med;
    inne i, van med
    Døme
    • gjere seg fortruleg med forholda;
    • eg blir aldri fortruleg med den nye maskinen
  3. som ikkje skal gjerast vidare kjent;
    Døme
    • fortrulege dokument
Artikkelside

usikker

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som kan vere eller bli farleg;
    Døme
    • usikker is;
    • stoda er usikker;
    • usikkert vêr
  2. som ein ikkje kan vite noko om;
    Døme
    • bransjen har ei usikker framtid;
    • det er usikkert korleis det går
  3. dårleg fundert;
    Døme
    • det er eit usikkert grunnlag å byggje på
  4. som er i tvil;
    lite overtydd;
    med dårleg (sjølv)tillit
    Døme
    • eg er usikker på kva som er rett;
    • vere usikker på seg sjølv;
    • svare usikkert
  5. ustø, vaklande, famlande
    Døme
    • usikre steg, rørsler;
    • gå usikkert
Artikkelside

fullstendig

adjektiv

Opphav

frå tysk; etterleddet samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. som ikkje manglar noko;
    Døme
    • oppgje fullstendig adresse;
    • fullstendig siger;
    • fullstendig skort på tillit
  2. brukt som adverb: fullt og heilt, aldeles
    Døme
    • øydeleggje noko fullstendig;
    • det er fullstendig tåpeleg!
Artikkelside

fornye

fornya

verb

Opphav

av for- (2 og ny (2

Tyding og bruk

  1. gjere ny att;
    nye opp att;
    skifte ut med nytt
    Døme
    • fornye kjøkenet;
    • fornye datamaskina
    • brukt som adjektiv:
      • etter fornya vurdering;
      • med fornya styrke gjekk dei på;
      • sjå på nokon med fornya interesse
  2. få i stand på nytt;
    gjere gyldig vidare;
    Døme
    • fornye ein kjennskap;
    • fornye ein kontrakt;
    • passet må fornyast kvart tiande år

Faste uttrykk

  • fornye seg
    gje seg sjølv ein ny utsjånad, eit nytt innhald eller preg
    • fornye seg hjå frisøren;
    • miste evna til å fornye seg;
    • bli tvinga til å fornye seg
  • få fornya tillit
    få fortsetje i same posisjon, stilling eller gruppe som før;
    bli vald igjen
    • få fornya tillit i regjering;
    • trenaren fekk fornya tillit etter førre sesong
Artikkelside

trøyst

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt traust ‘tillit’; samanheng med tru (1

Tyding og bruk

lindring eller oppmuntring i sorg eller motgang
Døme
  • gje nokon trøyst i sorga;
  • finne trøyst i arbeidet;
  • seie eit ord til trøyst;
  • ei fattig trøyst;
  • det var da endå ei trøyst
Artikkelside