Avansert søk

22 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

testikkel

substantiv hankjønn

Opphav

tysk; fra latin testiculus, diminutiv av testis ‘testikkel’

Betydning og bruk

mannlig kjønnskjertel;
sædkjertel

orkidé, orkide

substantiv hankjønn

Uttale

årkideˊ

Opphav

fra nylatin; av gresk orkhis ‘testikkel’, etter formen på rotknollene på noen orkideer

Betydning og bruk

kødd 1, kodd

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt koddi, opprinnelig ‘pung’

Betydning og bruk

  1. brukt nedsettende om usympatisk person
    Eksempel
    • din fordømte kødd!

kujon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk coglione ‘testikkel, dumrian’; av latin coleus ‘testikkelpung’

Betydning og bruk

Eksempel
  • du er en kujon!

klapphingst

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk eller lavtysk

Betydning og bruk

hingst med én testikkel i pungen og den andre i bukhulen eller lyskekanalen

kjønnskjertel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kjertel (1) som produserer kjønnsceller og kjønnshormoner;
jamfør eggstokk og testikkel

testosteron

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin testis ‘testikkel’ og sterol

Betydning og bruk

mannlig kjønnshormon som dannes i testiklene

stein 2, sten

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn; dansk sten

Betydning og bruk

  1. edelt (fargerikt) mineral (brukt i smykker);
    Eksempel
    • edle steiner
  2. i steinfrukt: hardt lag med frø (1, 1) inni
  3. hardt frø (1, 1) i bær
    Eksempel
    • rosiner, druer uten steiner
  4. med. lite, fast legeme som blir skilt ut, særlig i kjertler

bitestikkel

substantiv hankjønn

Opphav

av bi- (1

Betydning og bruk

organ på baksiden av hver testikkel der sædcellene samler seg

bevergjel

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av lavtysk beverge(i)l; etterleddet beslektet med tysk Geile ‘testikkel’

Betydning og bruk

sterktluktende stoff fra kjertler rundt kjønnsåpningen hos beveren, som før ble tørket og brukt til medisin

Nynorskordboka 11 oppslagsord

testikkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin testiculus diminutiv av testis ‘testikkel’

Tyding og bruk

mannleg kjønnskjertel, sædkjertel;

orkidé, orkide

substantiv hankjønn

Uttale

årkideˊ

Opphav

frå nylatin; av gresk orkhis ‘testikkel’, etter forma på rotknollane i somme arter

Tyding og bruk

kødd 1, kodd

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt koddi, opphavleg ‘pung’

Tyding og bruk

  1. brukt nedsetjande om vrang, upåliteleg person
    Døme
    • han er ein kødd

kujon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk coglione ‘testikkel, dumrian’; av latin coleus ‘testikkelpung’

Tyding og bruk

Døme
  • du er ein kujon!

kjønnskjertel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kjertel (1) som produserer kjønnsceller og kjønnshormon;
jamfør eggstokk og testikkel

klapphingst

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk eller lågtysk

Tyding og bruk

hingst med éin testikkel i pungen og den andre i bukhola eller lyskekanalen

ball 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bǫllr ‘kule, ball’

Tyding og bruk

  1. (lett) kule av gummi, plast og liknande til å leike eller spele med
    Døme
    • sparke ballen langt;
    • dei liker å kaste ball;
    • ballen dunka i golvet
  2. slag, pasning, skot i ballspel
    Døme
    • vinne dei første ballane;
    • ein vanskeleg ball;
    • slå lange ballar inn i midten
  3. rundvoren klump;
    Døme
    • tulle kleda i hop i ein ball
  4. rundvoren kjøtfull del av kroppen

Faste uttrykk

  • ha ballar
    vere modig
  • ha mange ballar i lufta
    gjere mange ting på ein gong
  • kaste ball
    utveksle meiningar, jobbe seg fram mot ei løysing
    • sjefen treng nokon å kaste ball med
  • leggje ballen daud
    • stoppe ballen og få han til å liggje still (til dømes i fotball)
    • avslutte ei (vanskeleg) sak
  • spele ballen over til
    overgje neste trekk til
    • staten spelar her ballen over til kommunane
  • ta mannen i staden for ballen
    gå laus på personen i staden for saka
  • vere på ballen
    • om ballspel (2): vere i kontakt med ballen
      • spelaren var på ballen, men trefte ikkje reint
    • involvere seg aktivt i noko som skjer;
      ta initiativ, vere der det skjer
      • her forventar vi at statsråden er på ballen

stein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn

Tyding og bruk

  1. (kollektivt:) fast materiale (masse, lag) av ikkje-metallisk, enkelt eller samansett mineral;
    Døme
    • bryte stein;
    • i Noreg er det mykje stein
  2. blokk, klump av stein (1, 1)
    Døme
    • kaste stein;
    • hoppe frå stein til stein over elva;
    • hard som stein;
    • sove som ein steinsove svært godt
    • etter Joh 8,7:
    • etter Matt 24,2:
  3. (reiskap av) blokk, stykke som er tilhogge av stein (1, 1) eller laga av betong, tegl eller liknande
  4. smykke av edelt, fargerikt mineral
    Døme
    • edle steinar
  5. frø av steinfrukt som har hardt skal med frøemne inni
    Døme
    • spytte ut steinen
    • hardt frø i bær
      • druer, rosiner utan stein
  6. i medisin: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar
  7. i faste ordsamband

Faste uttrykk

  • erte på seg stein
    om person: erte, terge til den aller rolegaste blir oppøst
  • få ein stein til å gråte
    få den mest kjenslelause til å ynkast (over nokon)
  • ha eit hjarte av stein
    vere hard og hjartelaus
  • ikkje liggje att stein på stein
    vere heilt øydelagd
  • kaste den første steinen
    vere den første til å dømme, kritisere;
    etter Joh 8,8
  • leggje stein til børa
    auke vanskane

eiste

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt eista; samanheng med eitel

Tyding og bruk

  1. testikkelpung

bitestikkel

substantiv hankjønn

Opphav

av bi- (1

Tyding og bruk

organ på baksida av kvar testikkel der sædcellene samlar seg