Bokmålsordboka
kjertel
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en kjertel | kjertelen | kjertler | kjertlene |
Opphav
opprinnelig ‘liten knute’, beslektet med kart (1Betydning og bruk
- organ i kroppen som har evne til å skille ut visse stoffer
- som etterledd i ord som
- bukspyttkjertel
- kjønnskjertel
- tårekjertel
- organ eller celle i plante som skiller ut væske
- som etterledd i ord som
- honningkjertel