Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
31 treff
Bokmålsordboka
17
oppslagsord
tekke
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þek
(
k
)
ja
Betydning og bruk
legge tak på hus
dekke
eller
kle hustak med et lag av noe (
for eksempel
torv
eller
steinheller
)
Eksempel
tekke
et hus med torv
Artikkelside
tekke
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þekja
;
av
tak
(
1
I)
Betydning og bruk
hustak
som etterledd i ord som
halvtekke
Artikkelside
tekke
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lag av takmateriale,
for eksempel
lag med skifer
eller
never
dekkende lag
;
dekke
(
1
I
, 1)
Artikkelside
tekke
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
tekkes
Betydning og bruk
tiltalende atferd
eller
væremåte
Eksempel
hun hadde et unikt tekke
evne til å tiltrekke seg positiv oppmerksomhet eller gunst
;
lag
(8)
Eksempel
ha et godt tekke med hunder
som etterledd i ord som
barnetekke
dametekke
Artikkelside
dra
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
draga
Betydning og bruk
trekke
(1)
mot seg
;
slite
(2)
,
rykke
(1)
,
hale
(
2
II)
Eksempel
hal i og
dra
!
hun dro hardt i døra
;
dra til seg hånden
;
dra noen tettere inntil seg
;
moren drar datteren i armen
;
strømmen drar båten utover
trekke noe (tungt) med eller etter seg
;
dragse
,
slepe
(
2
II
, 1)
Eksempel
dra
på en tung koffert
;
passasjerene hjalp til med å dra båten opp på land
;
politiet dro forbryterne ut av bilen
;
hesten drar kjerra opp bakken
;
traktroren drar plogen over jordet
;
han dro den tunge kroppen sin over gulvet
fare til et annet sted
;
reise
(
3
III)
Eksempel
dra
sin vei
;
hun har
dratt
til utlandet
;
skal vi dra på tur?
dra
til fjells
;
kan vi dra snart?
de dro hjem tidlig
;
det gjør vondt å dra fra dere
;
vi drar en tur til Bergen i helga
;
toget drar videre nordover
føre fra et sted til et annet
Eksempel
dra for gardinene
;
læreren dro gutten vekk fra de andre
;
dra ut kontakten
;
dra ut skuffen
;
dra håret bakover
;
dra forhenget til side
;
dra dyna tettere rundt seg
gi drivkraft til
;
drive
(
3
III
, 6)
Eksempel
dra slipesteinen
;
motoren drar bilen framover
stryke lett over
Eksempel
hun dro hånden gjennom håret
;
han drar fingeren varsomt langs kniven
;
jeg dro kjapt over gulvet her i går
ta eller finne fram noe fra en lomme, et hylster, et skap eller lignende
Eksempel
dra
sverdet
;
tyvene dro kniv
;
dra fram noe fra under senga
;
kunden drar opp lommeboka og betaler
;
han dro fram et lommetørkle og tørket seg i ansiktet
røre på muskel for å uttrykke følelse
Eksempel
dra
på skuldrene
;
dra
på smilebåndet
;
munnen dro seg ut i et stort smil
lokke til seg
;
ha tekke på
Eksempel
blikket ble dratt mot noe i bakgrunnen
;
mobilen drar oppmerksomheten hans vekk fra arbeidet
;
han skulle dra damer med gitaren
;
komikeren drar fulle hus i hele landet
komme fram til
;
trekke
(6)
Eksempel
dra
opp retningslinjer
;
historikeren drar paralleller mellom ulike epoker
;
vi har dårlig grunnlag for å dra en konklusjon
ta et
drag
(3)
;
suge inn, trekke inn
Eksempel
dra pusten dypt
;
han tar sigaretten i munnen og drar hardt inn
tilegne seg
;
samle, vinne, få
Eksempel
vi må
dra
lærdom av denne episoden
;
de drar nytte av andres erfaringer
kle av eller på seg
Eksempel
dra på seg buksa
;
dra genseren over hodet
;
dra av seg kjolen
komme inn på
;
bringe på tale, trekke fram, ta opp
Eksempel
det fins mange eksempler en kan dra fram
;
dra opp en ny debatt om EU
gjøre haltende bevegelse
Eksempel
dra
på det ene beinet
i
idrett
: ligge fremst (og dermed bestemme farten)
Eksempel
ligge foran og
dra
;
kan noen andre dra litt?
i overført betydning
: tenke seg til, slutte logisk
Eksempel
dra
noe i tvil
;
det ene
drar
det andre med seg
om vær: bevege seg over et område
Eksempel
uværet dro forbi
;
en kald vind dro over høyden
Faste uttrykk
dra fordel av
bruke til nytte for seg
dra fra
reise fra
;
forlate
(1)
det er tungt å dra fra barna sine
gjøre avstand større
laget dro fra konkurrentene
trekke noe til side
hun dro fra gardinene og kjente varmen fra morgensolen
dra inn
bringe noe eller noen inn i en situasjon
;
trekke
(5)
inn,
innblande
unngå at Norge blir dratt inn i krigen
;
han vil helst ikke dras inn i saken
dra lasset
gjøre det meste av arbeidet
jeg kan ikke dra lasset alene
;
kommunen etterlyser flere som kan bidra til å dra lasset
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra omsorg for
ta seg av, passe, stelle
dra omsorg for sin syke ektefelle
dra på
øke farten
mange sjåfører drar på over sletta
smøre tykt på
;
overdrive
jeg liker å dra på litt for å få en god historie
ta hardt i
;
trykke til
bandet drar på litt ekstra i refrenget
dra på det
nøle med å svare; snakke sent
foreldrene dro på det, men lot etter hvert ungene se litt på tv
dra på seg
skaffe seg (noe uønsket)
;
pådra seg
, måtte finne seg i
dra på seg en bot
;
dra på seg gult kort
;
dra på seg en skade
dra på årene
eldes
dra seg
dovne seg
ligge og dra seg til langt på dag
kare seg
turlaget dro seg opp fjellet
;
om morgenen er det bare å dra seg opp av senga
;
ettåringen dro seg bortover gulvet
fjerne seg fra et sted, en situasjon, et selskap eller lignende
troppene dro seg tilbake til en sikrere stilling
;
hen dro seg ofte unna vennene sine
;
ulven dro seg vekk mellom trærne
;
dra deg vekk, din pøbel!
forløpe,
li
(
2
II
, 1)
dagen drar seg mot kveld
;
kampen begynner å dra seg mot slutten
dra seg til
gå mot et høydepunkt
;
spisse seg til
, skjerpes
nå begynner det å dra seg til i serieinnspurten
;
utover natta begynte det å dra seg til med fyll og bråk
dra til
stramme
dra tauet til
;
dra reima til
slå til noen
dra til noen midt i ansiktet
dra ut
vare lenge
;
trekke ut
de frykter saken drar ut i tid
hale ut
;
drøye
(2)
mot slutten forsøkte hjemmelaget kun å dra ut tiden
Artikkelside
ha draget på
Betydning og bruk
ha tekke på
;
Se:
drag
Eksempel
hun hadde draget på jentene
Artikkelside
tekking
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
tekke
(
4
IV
, 1)
Eksempel
være nøye med tekking og isolering
materiale som en dekker hustak
eller lignende
med
Eksempel
vi må snart skifte tekking
Artikkelside
tekker
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tekke
(
4
IV)
Betydning og bruk
håndverker som legger tak
;
taktekker
Artikkelside
tekkelig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þekkiligr
, av
tekke
(
3
III)
og
tekkes
Betydning og bruk
tiltalende i atferd
;
beskjeden og høflig
Eksempel
en tekkelig framferd
brukt som adverb:
oppføre seg
tekkelig
ikke dristig
eller
utfordrende
;
sømmelig,
anstendig
(2)
Eksempel
en
tekkelig
badedrakt
brukt som adverb:
kle seg tekkelig
Artikkelside
drag
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
dra
Betydning og bruk
halende tak
;
strykende bevegelse
Eksempel
ro med lange, seige
drag
;
gjøre noen
drag
med penselen, fiolinbuen
håndlag
,
lag
,
tak
(
2
II)
Eksempel
få
draget
på noe
sug
(1)
Eksempel
trekke pusten i dype
drag
som etterledd i ord som
åndedrag
vindpust
,
strømning
Eksempel
et nordlig
drag
i lufta
som etterledd i ord som
vinddrag
strømdrag
linje
,
kontur
Eksempel
ha et stramt
drag
om munnen
typisk trekk, karakteristisk detalj
Eksempel
et typisk drag
langstrakt terrengformasjon
som etterledd i ord som
elvedrag
høydedrag
vassdrag
slag
(
1
I
, 1)
Eksempel
få et
drag
over nakken
to stenger med et tverrtre bakerst som forbinder hesteselen med kjøretøy
eller
redskap
Faste uttrykk
ha draget på
ha tekke på
hun hadde draget på jentene
i fulle drag
fullt ut
nyte i fulle drag
slenge i draget
være sliten
Artikkelside
Nynorskordboka
14
oppslagsord
tekkje
2
II
,
tekke
4
IV
tekkja, tekka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þek
(
k
)
ja
Tyding og bruk
leggje tak på eit hus
dekkje
eller
kle hustak med eit lag av noko (
til dømes
torv
eller
steinheller
)
Døme
tekkje
taket med fliser
Artikkelside
tekke
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
tekkje
(
2
II)
Tyding og bruk
lag av takmateriale,
til dømes
lag med skifer
eller
never
dekkjande lag
;
dekke
(
1
I
, 1)
Artikkelside
tekke
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
tekkjast
Tyding og bruk
tiltalande åtferd
eller
veremåte
Døme
han hadde eit sjeldant tekke
evne til å tiltrekkje seg positiv merksemd eller velvilje
;
lag
(8)
Døme
ha eit godt tekke på dyra
som etterledd i ord som
barnetekke
dametekke
Artikkelside
dra
,
drage
draga
verb
kløyvd infinitiv:
draga
Vis bøying
Opphav
norrønt
draga
Tyding og bruk
trekkje
(1)
mot seg
;
rykkje (til seg),
hale
(
3
III)
Døme
dra
nokon i erma
;
dra
nokon i håret
;
dra
garn
;
han dreg hardt i døra
;
ho drog han innåt seg
;
hale og
dra
!
kan du dra litt i tauet?
slepe (noko) tungt med eller etter seg
;
dragse
Døme
hesten
dreg
vogna opp bakken
;
dra
på bagasje
;
lære oksen å dra plogen
;
ho drog den slitne kroppen bort til sofaen
;
dra båten opp på land
fare til ein annan stad
;
reise
(
3
III)
Døme
eg
dreg
bort i helga
;
dra
ut på landet
;
dra
på tur
;
dra
sin veg
;
dei drog heim tidleg
;
båten dreg vidare nordover
;
det gjer vondt å dra frå familien
føre frå ein stad til ein annan
Døme
dra frå gardinene
;
han dreg for gardinene slik at det blir mørkt i rommet
;
dra ut skuffa
;
faren drog guten inn på badet
;
ho dreg dyna over ungane
;
dra fram ein stol
gje drivkraft til
;
drive
(
3
III
, 6)
Døme
motoren dreg saga
;
dra
slipesteinen
fare lausleg over med handa
;
stryke
Døme
dra
handa over andletet
;
ho drog handa gjennom håret
;
gitaristen dreg fingrane forsiktig over strengane
ta eller finne fram noko frå ei lomme, eit hylster, eit skap eller liknande
Døme
dra
kniven
;
dra
sverdet
;
han dreg fram eit lite kamera
;
kunden drog fram lommeboka for å betale
røre på muskel for å uttrykkje kjensle
Døme
dra
på akslene
;
dra
på smilebandet
;
munnen drog seg til eit smil
lokke til seg
;
ha tekke på
Døme
kjenne seg dregen mot nokon
;
konserten
dreg
fulle hus
;
merksemda hennar vart dregen mot noko i utkanten av biletet
;
diktaren dreg folk til festivalen
kome fram til
;
trekkje
(6)
Døme
dra
ei grense
;
dra
opp retningslinjer
;
vi kan
dra
samanlikningar mellom ulike epokar
;
begge partar dreg drastiske konklusjonar på tynt grunnlag
gjere lenger
;
strekkje
(
2
II)
, tøye
suge inn, trekkje inn
;
ta eit
drag
(4)
Døme
dra
anden
;
dra
pusten
;
omnen dreg godt
;
skoa dreg vatn
;
dra inn lukta av noko
vinne,
samle
Døme
dra
lærdom av ulykka
;
dra
nytte av tidlegare erfaringar
;
dra
renter
;
dra
smør av kyrne
ta klede av eller på
Døme
dra på seg buksa
;
dra av seg sokkane
;
dra gensaren over hovudet
kome inn på
;
trekkje fram, ta opp
Døme
leiaren drog fram det framifrå arbeidet til heile gruppa
;
det er betre å leggje vekt på det positive, og ikkje berre dra fram det negative
gjere haltande rørsle
Døme
dra
føtene etter seg
i
idrett
: liggje fremst (og styre farten)
Døme
Kvalheim drog feltet halve løpet
subtrahere
,
trekkje
(12)
Døme
dra
3 frå 5
utleie, rekne (ut)
Døme
dra
kjensel på
;
dra
konklusjonar
;
dra
slutningar
;
dra
ut kvadratrota
;
dra
i tvil
om vêr: bevege seg over eit område
Døme
vinden drog gjennom gata
mone
,
forslå
Døme
mengda dreg
;
jamnen dreg
Faste uttrykk
dra etter seg
føre (noko) med seg
;
ha som verknad
teknologiske endringar dreg etter seg nye kulturelle former
dra fram
gjere kjend, poengtere (moment)
dra frå
reise frå
;
forlate
(1)
eg vil ikkje dra frå deg
gjere avstand større
dra frå konkurrentane
føre til sides
han drog frå gardinene og kika ut
dra i hop
semjast, samarbeide
dei dreg godt i hop
dra inn
blande inn i eit samarbeid eller ei stode
her finst det mange relevante faktorar ein kan dra inn
;
dra inn kommunane i prosjektet
;
familien vart òg dregen inn i skandalen
oppheve, avskipe, beslagleggje
dra inn legelisensen til nokon
dra innover seg
utsetje seg for, få
dra lasset
gjere det meste av arbeidet
han måtte dra lasset aleine
;
alle må dra lasset saman
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra oppi åra
eldast
dra over
skye over
dra over med
bere over med, tolerere
dra på
auke farten
det trengst ikkje mykje gass for å få bilen til å dra på
smørje tjukt på
;
overdrive
eg liker å dra på litt for å få ei god historie
ta hardt i
;
trykkje til
koret dreg på litt ekstra i refrenga
dra på det
snakke seint, vere sein med å svare
ho drog lenge på det før ho svarte
dra på seg
skaffe seg (noko uynskt)
;
pådra seg
, måtte finne seg i
dra på seg stor gjeld
;
dra på seg raudt kort
;
dra på seg ein skade
dra på åra
eldast
dra seg
dovne seg
han låg og drog seg på morgonen
kare seg, kreke seg
han drog seg bort til glaset
;
ho drog seg fram til døra
;
dei drog seg opp av senga
fjerne seg fra ein stad, ein situasjon, eit selskap eller liknande
troppane drog seg attende til trygg grunn
;
fleire drog seg tidleg attende til romma sine
;
etter istida drog isen seg attende
;
han merka at ho drog seg unna han
;
kan du sjå å dra deg vekk?
lide
(
1
I
, 1)
,
gå
(
1
I
, 10)
klokka dreg seg mot midnatt
;
det drog seg mot kveld
dra seg attende
bryte sambandet med omgangskrins
eller liknande
dra seg bort
flytte seg
;
kreke seg
han drog seg bort til glaset
dra seg fram
flytte seg
;
kreke seg
han drog seg fram til døra
dra seg til
gå mot eit høgdepunkt
;
bli alvor,
spisse seg til
kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
kome seg, friskne
han drog seg til att etter feberen
dra seg unna
bryte sambandet med omgangskrins
eller liknande
dra seg ut
avslutte arbeid, innsats
eller liknande
;
ikkje lenger delta i
dra seg ut av krigen
;
dra seg ut av selskapslivet
dra til
stramme
ho drog til tauet
slå (nokon), gje eit slag
dra til nokon midt i ansiktet
dra til ansvar
gjere (nokon) ansvarleg
dra ut
vare lenge
etteforskinga dreg ut
hale ut
;
dryge
spelarane dreg ut tida
kome dragande med
fortelje, presentere (noko uønskt)
kome dragande med ei historie
;
kome dragande med kritikk
Artikkelside
tekkjar
,
tekkar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
tekke
(
2
II)
Tyding og bruk
handverkar som legg tak
;
taktekkjar
Artikkelside
tekkjeleg
,
tekkeleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þekkiligr
;
av
tekke
(
3
III)
og
tekkjast
Tyding og bruk
tiltalande i åtferd
;
smålåten og høfleg
Døme
ha eit
tekkjeleg
vesen
brukt som adverb:
oppføre seg
tekkjeleg
ikkje utfordrande
eller
dristig
;
sømeleg,
anstendig
(2)
Døme
ei
tekkjeleg
badedrakt
brukt som adverb:
kle seg tekkjeleg
Artikkelside
drag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
dra
Tyding og bruk
det å dra
;
tak
(
2
II
, 4)
,
rykk
(1)
,
strøk
(1)
Døme
eit drag på aksla
;
eit drag med aksla
;
gjere nokre drag med penselen
;
gjere nokre drag med bogen
lag til å arbeide
;
sving
(4)
,
dreis
(1)
Døme
ikkje ha rette draget
tiltrekking
,
dragnad
Døme
kjenne drag mot noko
;
kjenne drag mot nokon
sug
(1)
Døme
eit drag av pipa
som etterledd i ord som
andedrag
sig
(1)
,
fart
(2)
Døme
kome i draget
kald luftstraum,
trekk
(
2
II)
Døme
drag frå døra
roleg rørsle,
strøyming
(
1
I)
Døme
drag i vatnet
;
drag i lufta
som etterledd i ord som
straumdrag
linje
,
kontur
Døme
i grove
eller
store drag
som etterledd i ord som
andletsdrag
hovuddrag
side, (karakteristisk) detalj, eigenskap, særsvip
Døme
eit typisk drag
;
eldre drag i målet
langvoren terrengformasjon
som etterledd i ord som
elvedrag
høgdedrag
vassdrag
slag
(
1
I
, 1)
,
rapp
(
4
IV)
Døme
gje eit drag over nakken
;
få eit drag over nakken
reiskap til å dra køyretøy
eller
plog med
Faste uttrykk
ha draget på
ha tekke på
han hadde draget på gutane
i fulle drag
fullt, heilt ut
nyte i fulle drag
Artikkelside
ha draget på
Tyding og bruk
ha tekke på
;
Sjå:
drag
Døme
han hadde draget på gutane
Artikkelside
gjæve
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gæfa
Tyding og bruk
gjævleik
;
tekke
(
3
III)
,
godtokke
Døme
ho har slik gjæve med seg
gjevnad
gjæv kvinne
Artikkelside
godtokke
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
godlidande vesen, sympatisk framferd, tekke, godleik
Døme
det følgjer slik godtokke med henne
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100