Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
19 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

tale for

Betydning og bruk

vitne eller argumentere for, imot (noen), vise seg enig eller uenig med;
Se: tale
Artikkelside

be for sin syke mor

Betydning og bruk

be for seg selv under påskudd av å tale for andre;
Se: mor
Artikkelside

mor

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt móðir; jamfør moder

Betydning og bruk

  1. kvinne som har barn
    Eksempel
    • bli mor;
    • være mor til tre;
    • mor og datter;
    • være sin mors stolthet;
    • den som selv er mor, forstår dette;
    • være som en mor for noen;
    • mor, kom hit!
    • mor er ikke hjemme
  2. dyr av hunkjønn som har avkom
    Eksempel
    • andungene følger moren
  3. (gift) kvinne som styrer en husholdning eller lignende
    Eksempel
    • mor i huset
  4. jamfør moder
    Eksempel
    • filosofien er vitenskapens mor
  5. brukt som førsteledd i sammensetninger: livmor;
    i ord som morkake, mormunn

Faste uttrykk

  • be for sin syke mor
    be for seg selv under påskudd av å tale for andre
  • ingen kjære mor
    ingen hjelp i å klage;
    ingen bønn, ingen nåde
  • mor Norge
    Norge og den norske nasjonen
Artikkelside

fredsappell

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kort, agitatorisk tale for fred (1)
Artikkelside

øre 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt eyra

Betydning og bruk

  1. den ytre synlige delen av høreorganet hos mennesker og dyr, øremusling
    Eksempel
    • ha store, utstående ører;
    • ha ringer i ørene;
    • en skal høre mye før ørene faller av! – brukt for å uttrykke sterk forundring eller ergrelse
  2. fellesbetegnelse på den ikke-synlige delen av høreorganet
    Eksempel
    • vaske seg i ørene;
    • ha voks i ørene;
    • få dotter i ørene
  3. øre (1, 2) brukt særlig med tanke på opptak og formidling av hørselsinntrykk
    Eksempel
    • en svak lyd nådde ørene;
    • høre dårlig på det høyre øret;
    • låne en øre – lytte til en;
    • ikke tro sine egne ører;
    • tale for døve ører;
    • slikt lyder rart for et norsk øre
  4. jamfør musikkøre, språkøre
    Eksempel
    • ha øre for musikk, for god språkføring
  5. utstående ørelignende del av noe;
    jamfør eseløre
    Eksempel
    • ørene på en gryte

Faste uttrykk

  • gå inn det ene øret og ut av det andre
    blir glemt like fort som en hører det
  • ha skarpe ører
    ha god hørsel
  • ha øre for
    ense etter, bry seg om (noe); ha sans for
  • holde i ørene
    passe strengt på (at en annen oppfører seg riktig)
  • i gjeld til opp over ørene
    med svært stor gjeld
  • ikke ville høre på det øret
    avvise noe som en annen nevner
  • ikke være tørr bak ørene
    (egentlig om nyfødte spedbarn, som er fuktige bak ørene) være for liten, for ung, for umoden
  • ikke ørens lyd å få
    mye støy
    • det var ikke ørens lyd å få i pausen på konserten
  • komme en for øre
    å få høre, få greie på (noe)
  • med et halvt øre
    (lytte) uten å høre skikkelig etter
  • sitte med lange ører
    lytte nysgjerrig
  • spisse ørene
    høre godt etter
  • tute ørene fulle med
    stadig ta opp igjen eller mase (på noen) (om noe)
  • vende det døve øret til
    ikke ville høre
  • være lutter øre
    lytte velvillig
Artikkelside

tale 2

verb

Opphav

norrønt tala; beslektet med tale (1

Betydning og bruk

  1. snakke, ytre (seg)
    Eksempel
    • tale tomme ord;
    • tales ved om noe – snakke nærmere om noe;
    • bokstavelig talt – rett og slett
  2. vitne om, vise
    Eksempel
    • bevisene taler imot henne;
    • tale til ens fordel, unnskyldning
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en talende håndbevegelse – megetsigende
  3. Eksempel
    • presten talte ved graven;
    • tale seg varm om noe

Faste uttrykk

  • tale ens sak
    forsvare, gjøre seg til talsmann for (noen)
  • tale for, mot
    vitne eller argumentere for, imot (noen), vise seg enig eller uenig med
Artikkelside

dame

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin domina ‘herskerinne’

Betydning og bruk

  1. voksen kvinne
    Eksempel
    • en gammel dame;
    • en ung dame;
    • mine damer og herrer;
    • holde tale for damene;
    • gjøre lykke hos damene
  2. kvinne av fornem herkomst;
    kvinne med fin oppførsel
    Eksempel
    • opptre som en fin dame;
    • kle seg som en dame;
    • min bestemor var en skikkelig dame
  3. kvinnelig kjæreste
    Eksempel
    • få seg dame;
    • kjøpe gave til dama;
    • hilse på dama til kompisen
  4. spillkort med verdien 12 i kortstokk
    Eksempel
    • hjerter dame
  5. dronning i sjakk
    Eksempel
    • forsvare kongen med dama
Artikkelside

benkerad

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

rad av benker;
Eksempel
  • tale for halvtomme benkerader
Artikkelside

benk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bekkr

Betydning og bruk

  1. langt, smalt møbel til å sitte (eller ligge) på
    Eksempel
    • sitte på en benk i hagen
  2. sitteplass i samlingsrom;
    Eksempel
    • sitte på første benk i teateret;
    • tale for tomme benker
  3. i idrett: utvisningsbenk
    Eksempel
    • få to minutter på benken
  4. avlangt underlag for forskjellig arbeid
  5. næringsrik jordseng i karm dekket med glass eller plast;
  6. stilling i bryting (3)
Artikkelside

apologi

substantiv hankjønn

Uttale

apologiˊ

Opphav

av gresk apologia ‘forsvarstale’

Betydning og bruk

  1. i teologi: forsvar (1) i skrift eller tale (for kristendommen)
    Eksempel
    • en apologi for den kristne tro
  2. forsvar, forklaring i tale eller skrift for en idé eller virksomhet
    Eksempel
    • historien er mer en apologi enn en beretning
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

tale for

Tyding og bruk

vitne for, mot, framstille i gunstig, ugunstig lys;
Sjå: tale
Artikkelside

pledere

pledera

verb

Opphav

av fransk plaider

Tyding og bruk

forsvare, tale for;
Artikkelside

for 6

preposisjon

Opphav

norrønt fyr, fyrir; jamfør føre (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stå for døra;
    • stå for tur;
    • midt for nasen på dei;
    • stire fram for seg;
    • halde for nasen;
    • liggje for døden;
    • for bordenden;
    • ha for handa;
    • møte for retten;
    • bind for auga;
    • suse for øyra;
    • det svartna for auga
    • brukt som adverb
      • sjå seg for;
      • ta seg for
  2. i høve til
    Døme
    • aust for elva;
    • sør for Stad;
    • til side for målet;
    • til høgre for vindauget
  3. til støtte eller gagn for
    Døme
    • er du for eller imot?
    • eg er for å gå dit;
    • tale for noko;
    • streve for noko;
    • leve og ande for jobben;
    • til forsvar for freden;
    • svare for seg;
    • kan du vaske bordet for meg?
    • eg har rydda for deg
  4. med omsyn til;
    når det gjeld
    Døme
    • godt for helsa;
    • det er viktig for mora;
    • dette blir vanskeleg for meg;
    • det same gjeld for alle;
    • vere blind for farane;
    • til glede for dei;
    • gjere det lett for kvarandre;
    • for moro skuld;
    • gå tom for bensin;
    • passe seg for ulven;
    • ord for dagen
  5. med føremål om
    Døme
    • leggje seg for å kvile;
    • gå heim for å ete;
    • delta for å vinne;
    • dra til fjells for å gå på ski;
    • gå på skulen for å lære;
    • kjøpe kake for å feire;
    • ringje for å spørje om råd
  6. på grunn av
    Døme
    • vere kjend for bøkene sine;
    • få straff for noko;
    • ikkje sove for bråket;
    • kva græt du for?
  7. som er meint for, tiltenkt
    Døme
    • fysikk for grunnskulen;
    • politikk for folk flest;
    • stønad for sjuke;
    • tankar for ei anna tid
  8. sett ut ifrå, i relasjon til;
    med tanke på
    Døme
    • vere klok for alderen;
    • det er kaldt for årstida
  9. ved tildeling av eigenskap eller identitet;
    Døme
    • døype guten for Ola;
    • ta for god fisk;
    • gje seg ut for rikmann;
    • rekne for intelligent;
    • finne for godt å reise;
    • ha for vane;
    • for eksempel;
    • seie for visst
  10. i uttrykk for måte eller reiskap
    Døme
    • grave for hand;
    • jobbe for eiga maskin;
    • liggje for anker;
    • gå for full fart
  11. i uttrykk for tid
    Døme
    • for lenge sidan;
    • for to år sidan;
    • dei drog for to minutt sidan
  12. i uttrykk for rekkjefølgje
    Døme
    • for det første;
    • for tredje gong;
    • steg for steg;
    • time for time
  13. i uttrykk for pris eller vederlag;
    Døme
    • 100 kroner for jakka;
    • betale fleire tusen kroner for billetten;
    • det er dyrt for eit teppe;
    • ikkje for alt i verda
  14. mest i faste uttrykk: i staden for
    Døme
    • få steinar for brød;
    • rette bakar for smed;
    • få syn for segn
  15. i spørjesetningar
    Døme
    • kva for hus er dette?
    • kva for nokon?
    • kva for ein sykkel har du?
  16. i utrop:
    Døme
    • for eit vêr!
    • for ein triveleg person!
    • no kjem du her, for pokker!
    • for svarte svingande!
  17. brukt som adverb: altfor (1), i overkant
    Døme
    • kjøpe for mykje mat;
    • reint for gale;
    • halde seg for god til slikt;
    • ikkje vite for vel;
    • sove for lenge;
    • det er for seint no;
    • det kjem for få folk;
    • det er for langt å gå

Faste uttrykk

  • for det om
    fordi om, jamvel om
    • eg kan vel dra for det om du blir heime?
  • for det
Artikkelside

mor

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt móðir; jamfør moder

Tyding og bruk

  1. kvinne som har barn
    Døme
    • bli mor til tvillingar;
    • mor og dotter;
    • mora hennar Kari;
    • mor til Kari;
    • vere som ei mor for nokon;
    • mora mi;
    • ho mor er ikkje heime;
    • sjå, mor!
  2. dyr av hokjønn som har avkom
    Døme
    • andungane følgjer mora
  3. (gift) kvinne som styrer eit hushald eller liknande
  4. jamfør moder
    Døme
    • norskfaget er alle fags mor
  5. brukt som førsteledd i samansetningar: livmor;
    i ord som morkake, mormunn

Faste uttrykk

  • be for si sjuke mor
    be for seg sjølv under påskot av å tale for andre
  • inga kjære mor
    inga hjelp i å klage;
    inga bøn, ingen nåde
  • mor Noreg
    Noreg og den norske nasjonen
Artikkelside

be for si sjuke mor

Tyding og bruk

be for seg sjølv under påskot av å tale for andre;
Sjå: mor
Artikkelside

fredsappell

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kort, agitatorisk tale for fred (1)
Artikkelside

tale 2

tala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt tala

Tyding og bruk

  1. bruke røysta eller språket, ytre (seg), snakke, prate, vitne
    Døme
    • tale lågt, kvast, tydeleg;
    • alvorleg, bokstavleg talt;
    • talast ved om noko
  2. gjere seg til talsmann for, argumentere, forsvare
    Døme
    • ho taler mi sak;
    • tale for seg sjølv
    • i uttrykk:
      • alt taler mot han
  3. kunne snakke
    Døme
    • tale tysk
  4. Døme
    • presten talte ved grava;
    • tale seg varm om noko

Faste uttrykk

  • tale beint ut
    vere fritalande
  • tale for, mot
    vitne for, mot, framstille i gunstig, ugunstig lys
  • tale frampå om
    ymte om, nemne, kome inn på
  • tale ut
    greie opp, gjere opp (med nokon)
Artikkelside

benk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bekkr

Tyding og bruk

  1. langt og etter måten smalt møbel til å sitje (eller liggje) på
    Døme
    • sitje på ein benk i hagen
  2. sitjeplass i samlingsrom;
    Døme
    • sitje på første benk i teateret;
    • tale for tomme benker
  3. i idrett: utvisingsbenk
    Døme
    • få to minutt på benken
  4. avlangt underlag for ymse arbeid
  5. næringsrik jord i kasse dekt med glas eller plast;
  6. stilling i bryting (3)
Artikkelside

apologi

substantiv hankjønn

Uttale

apologiˊ

Opphav

av gresk apología ‘forsvarstale’

Tyding og bruk

  1. i teologi: forsvar i skrift eller tale (for kristendomen)
    Døme
    • ein apologi for den kristne trua
  2. forsvar, forklaring i tale eller skrift for ein idé eller ei verksemd
    Døme
    • ei historie som er meir ein apologi enn ei forteljing
Artikkelside