Bokmålsordboka
dreiebenk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dreiebenk | dreiebenken | dreiebenker | dreiebenkene |
Betydning og bruk
verktøymaskin der et arbeidsstykke roterer mens det bearbeides med et dreiestål