Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
343 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

tale 2

verb

Opphav

norrønt tala

Betydning og bruk

  1. bruke stemmen til å framføre ord og setninger;
    ytre seg;
    snakke, prate
    Eksempel
    • tale utydelig;
    • tale tomme ord;
    • tales ved om noe
  2. kunne snakke (et språk)
    Eksempel
    • de talte engelsk og tysk
  3. gjøre seg til talsmann for;
    argumentere for;
    forsvare
    Eksempel
    • han taler vår sak
  4. Eksempel
    • presten talte ved graven;
    • tale seg varm om noe
  5. vitne om;
    jamfør talende (2)

Faste uttrykk

  • tale for
    være et argument for;
    framstille i gunstig lys
  • tale for seg selv
    komme så klart til uttrykk at det ikke trengs noen nærmere forklaring
    • vi lot bildene tale for seg selv
  • tale mot
    være et argument mot;
    framstille i ugunstig lys
    • bevisene taler mot henne
  • tale noen midt imot
    åpent og uredd si seg uenig med en mektig person eller gruppe
    • tale makten midt imot;
    • hun talte partiledelsen midt imot
  • tale til fordel for
    være et pluss for
    • opplysninger som vil tale til fordel for ham
  • tale ut
Artikkelside

tall 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tal

Betydning og bruk

  1. matematisk enhet brukt ved regning eller telling, brukt som uttrykk for verdi (3)
    Eksempel
    • hele tall;
    • regne med flersifrete tall
  2. symbol eller tegn for tall (2, 1);
    Eksempel
    • arabiske tall;
    • tallene 5 og 7
  3. mengde av noe;
    Eksempel
    • tallet på nye trafikanter øker;
    • han har ikke tall på hvor mange ganger det hadde skjedd
  4. grammatisk kategori som markerer om et begrep omfatter én eller flere enheter;
    Eksempel
    • bøye ordet i kjønn og tall
  5. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner en viss tidsperiode

Faste uttrykk

  • imaginære tall
    tall som multiplisert med seg selv gir et negativt produkt;
    motsatt reelle tall
  • like tall
    tall som er delelig med to;
    partall
  • reelle tall
    fellesbetegnelse for alle rasjonale og irrasjonale tall;
    motsatt imaginære tall
  • røde tall
    tall som viser underskudd i regnskapet for en driftsperiode
  • svarte tall
    tall som viser overskudd i regnskapet for en driftsperiode
  • ulike tall
    tall som ikke er delelig med to;
    oddetall
Artikkelside

kvadrere

verb

Opphav

fra latin; jamfør kvadrat

Betydning og bruk

  1. inndele i kvadrater
  2. multiplisere et tal med seg selv;
    opphøye i andre potens (2)
Artikkelside

machtall

substantiv intetkjønn

Uttale

makˊtal

Opphav

av mach

Betydning og bruk

tall som uttrykker forholdet mellom et legemes hastighet og lydhastigheten;
symbol M
Artikkelside

Nynorskordboka 339 oppslagsord

tal

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tal

Tyding og bruk

  1. matematisk eining brukt ved rekning eller teljing, nytta som uttrykk for verdi (3)
    Døme
    • heile tal;
    • eit stort tal;
    • rasjonale tal
  2. symbol eller teikn for tal (1);
    Døme
    • arabiske tal;
    • tala 3, 7 og 11
  3. mengd av noko;
    Døme
    • talet på ulykker aukar;
    • fleire tusen i talet;
    • ho har ikkje tal på kor mange dei var
  4. grammatisk kategori som markerer om eit omgrep omfattar éi eller fleire einingar;
    Døme
    • samsvarsbøying i person og tal
  5. brukt som etterledd i samansetningar som nemner ein viss tidsperiode

Faste uttrykk

  • imaginære tal
    tal som multipliserte med seg sjølv gjev eit negativt produkt;
    motsett reelle tal
  • like tal
    tal som kan delast med to;
    partal
  • raude tal
    tal som syner underskot i rekneskapen for ein driftsperiode
  • reelle tal
    samnemning for alle rasjonale og irrasjonale tal;
    motsett imaginære tal
  • svarte tal
    tal som syner overskot i rekneskapen for ein driftsperiode
  • ulike tal
    tal som ikkje kan delast med to;
    oddetal
Artikkelside

tale 2

tala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt tala

Tyding og bruk

  1. bruke røysta til å framføre ord og setningar;
    ytre seg;
    snakke, prate
    Døme
    • tale lågt;
    • han taler tydeleg;
    • ho talte kvast;
    • alvorleg talt
  2. kunne snakke (eit språk)
    Døme
    • ho taler tysk og fransk
  3. gjere seg til talsmann for;
    argumentere for;
    forsvare
    Døme
    • ho taler mi sak
  4. Døme
    • presten talte ved grava;
    • tale seg varm om noko
  5. vitne om;
    jamfør talande (2)

Faste uttrykk

  • tale for
    vere eit argument for;
    framstille i gunstig lys
  • tale for seg sjølv
    kome så klart til uttrykk at det ikkje trengst noka nærmare forklaring
    • resultatet talte for seg sjølv
  • tale frampå om
    ymte om;
    kome inn på;
    nemne
  • tale mot
    vere eit argument mot;
    framstille i ugunstig lys
    • alt taler mot han
  • tale nokon midt imot
    ope og uredd seie seg usamd med ein person eller ei gruppe med makt
    • han talte si eiga regjering midt imot
  • tale til fordel for
    vere gunstig for
    • lite talar til fordel for kraftkrevjande industri i Noreg
  • tale ut
    seie noko som ligg ein på hjartet;
    snakke ut
Artikkelside

telje

telja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt telja

Tyding og bruk

  1. slå fast kor mange einingar det er av noko i ei mengd (ved å peike eller nemne)
    Døme
    • telje bøkene i hylla;
    • telje pengar – rekne saman
  2. halde tal på, rekning med
    Døme
    • telje trafikken på riksvegen;
    • telje dagane til jul;
    • dagane dine er talde – di tid er over, du skal snart døy
  3. nemne tal etter kvarandre i den rekkjefølgja dei står i talrekkja
    Døme
    • telje til ti
    • markere ved å nemne (ei stuttare rekkje) tal høgt
      • telje takta
  4. ha vekt, ha noko å seie, ha verdi
    Døme
    • gjere ein innsats som tel;
    • her er det berre makta som tel;
    • telje med i kulturlivet;
    • telje som den sprekaste i bygda – bli rekna
  5. omfatte, vere på
    Døme
    • flokken tel sju dyr
  6. Døme
    • telje nokon til (el. frå) å reise
  7. i uttrykk:
    Døme
    • telje på knappane – lure på om ein skal satse; vere uviss på kva ein skal gjere

Faste uttrykk

  • telje med
    bli rekna med, bli tillagd vekt; vere av verdi
  • telje over
    telje for å kontrollere
Artikkelside

temperatur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin temperatura ‘høveleg blanding’

Tyding og bruk

  1. grad av varme
    Døme
    • høg temperatur;
    • måle temperaturen i havet;
    • i dag er det behageleg temperatur
  2. temperatur (1) uttrykt som tal på ein skala
    Døme
    • liste over temperaturane ulike stader;
    • kva er temperaturen?
  3. kroppsvarme
    Døme
    • du har normal temperatur;
    • barnet har litt høg temperatur
  4. i overført tyding: grad av kjenslemessig engasjement;
    Døme
    • temperaturen i debatten er høg
  5. i overført tyding: grad av aktivitet
    Døme
    • drive opp temperaturen i økonomien
  6. i musikk: avvik frå absolutt reinstemming i eit orgel eller liknande

Faste uttrykk

  • absolutt temperatur
    temperatur målt frå det absolutte nullpunktet
  • kritisk temperatur
    temperatur da ei kjemisk eller fysisk endring går føre seg
  • ta temperaturen
    • måle grad av varme
      • ta temperaturen på nokon
    • skaffe seg eit inntrykk av eller overblikk over noko
      • ta temperaturen på stemninga blant publikum
Artikkelside

talkode

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kode (2, 2) som består av tal
Døme
  • ein firesifra talkode
Artikkelside

talmessig

adjektiv

Tyding og bruk

når det gjeld tal;
Døme
  • ha eit talmessig overtak
Artikkelside

talteikn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

matematisk teikn, figur som uttrykkjer eit tal;
Artikkelside

talsystem

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

matematisk system av tal for teljing og representasjon av større tal og mengder;
jamfør titalssystem
Døme
  • det dekadiske talsystemet
Artikkelside

talskive

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. skive på klokke eller andre måleinstrument som er delt inn med tal for å syne til dømes timar og minutt
  2. om eldre forhold: skive med nummer på telefonapparat
Artikkelside

talrik

adjektiv

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

som er mange;
som lagar eller er samansett av eit stort tal
Døme
  • eit talrikt publikum;
  • ein talrik familie
Artikkelside
Side 1 av 34