Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
365 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

tale 2

verb

Opphav

norrønt tala

Betydning og bruk

  1. bruke stemmen til å framføre ord og setninger;
    ytre seg;
    snakke, prate
    Eksempel
    • tale utydelig;
    • tale tomme ord;
    • tales ved om noe;
    • jeg talte med naboen i går
  2. kunne snakke (et språk)
    Eksempel
    • de talte engelsk og tysk
  3. gjøre seg til talsmann for;
    argumentere for;
    forsvare
    Eksempel
    • han taler vår sak
  4. Eksempel
    • presten talte ved graven;
    • tale seg varm om noe
  5. vitne om;
    jamfør talende (2)

Faste uttrykk

  • tale for
    være et argument for;
    framstille i gunstig lys
  • tale for seg selv
    komme så klart til uttrykk at det ikke trengs noen nærmere forklaring
    • vi lot bildene tale for seg selv
  • tale mot
    være et argument mot;
    framstille i ugunstig lys
    • bevisene taler mot henne
  • tale noen midt imot
    åpent og uredd si seg uenig med en mektig person eller gruppe
    • tale makten midt imot;
    • hun talte partiledelsen midt imot
  • tale til fordel for
    være et pluss for
    • opplysninger som vil tale til fordel for ham
  • tale ut
Artikkelside

tall 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tal

Betydning og bruk

  1. matematisk enhet brukt ved regning eller telling, brukt som uttrykk for verdi (3)
    Eksempel
    • hele tall;
    • regne med flersifrete tall
  2. symbol eller tegn for tall (2, 1);
    Eksempel
    • arabiske tall;
    • tallene 5 og 7
  3. mengde av noe;
    Eksempel
    • tallet på nye trafikanter øker;
    • han har ikke tall på hvor mange ganger det hadde skjedd
  4. grammatisk kategori som markerer om et begrep omfatter én eller flere enheter;
    Eksempel
    • bøye ordet i kjønn og tall
  5. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner en viss tidsperiode

Faste uttrykk

  • imaginære tall
    tall som multiplisert med seg selv gir et negativt produkt;
    motsatt reelle tall
  • like tall
    tall som er delelig med to;
    partall
  • reelle tall
    fellesbetegnelse for alle rasjonale og irrasjonale tall;
    motsatt imaginære tall
  • røde tall
    tall som viser underskudd i regnskapet for en driftsperiode
  • svarte tall
    tall som viser overskudd i regnskapet for en driftsperiode
  • ulike tall
    tall som ikke er delelig med to;
    oddetall
Artikkelside

kvadrere

verb

Opphav

fra latin; jamfør kvadrat

Betydning og bruk

  1. inndele i kvadrater
  2. multiplisere et tal med seg selv;
    opphøye i andre potens (2)
Artikkelside

machtall

substantiv intetkjønn

Uttale

makˊtal

Opphav

av mach

Betydning og bruk

tall som uttrykker forholdet mellom et legemes hastighet og lydhastigheten;
symbol M
Artikkelside

Nynorskordboka 361 oppslagsord

tal

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tal

Tyding og bruk

  1. matematisk eining brukt ved rekning eller teljing, nytta som uttrykk for verdi (3)
    Døme
    • heile tal;
    • eit stort tal;
    • rasjonale tal
  2. symbol eller teikn for tal (1);
    Døme
    • arabiske tal;
    • tala 3, 7 og 11
  3. mengd av noko;
    Døme
    • talet på ulykker aukar;
    • fleire tusen i talet;
    • ho har ikkje tal på kor mange dei var
  4. grammatisk kategori som markerer om eit omgrep omfattar éi eller fleire einingar;
    Døme
    • samsvarsbøying i person og tal
  5. brukt som etterledd i samansetningar som nemner ein viss tidsperiode

Faste uttrykk

  • imaginære tal
    tal som multipliserte med seg sjølv gjev eit negativt produkt;
    motsett reelle tal
  • like tal
    tal som kan delast med to;
    partal
  • raude tal
    tal som syner underskot i rekneskapen for ein driftsperiode
  • reelle tal
    samnemning for alle rasjonale og irrasjonale tal;
    motsett imaginære tal
  • svarte tal
    tal som syner overskot i rekneskapen for ein driftsperiode
  • ulike tal
    tal som ikkje kan delast med to;
    oddetal
Artikkelside

tale 2

tala

verb
kløyvd infinitiv: tala

Opphav

norrønt tala

Tyding og bruk

  1. bruke røysta til å framføre ord og setningar;
    ytre seg;
    snakke, prate
    Døme
    • tale lågt;
    • han taler tydeleg;
    • ho talte kvast;
    • alvorleg talt
  2. kunne snakke (eit språk)
    Døme
    • ho taler tysk og fransk
  3. gjere seg til talsmann for;
    argumentere for;
    forsvare
    Døme
    • ho taler mi sak
  4. Døme
    • presten talte ved grava;
    • tale seg varm om noko
  5. vitne om;
    jamfør talande (2)

Faste uttrykk

  • tale for
    vere eit argument for;
    framstille i gunstig lys
  • tale for seg sjølv
    kome så klart til uttrykk at det ikkje trengst noka nærmare forklaring
    • resultatet talte for seg sjølv
  • tale frampå om
    ymte om;
    kome inn på;
    nemne
  • tale mot
    vere eit argument mot;
    framstille i ugunstig lys
    • alt taler mot han
  • tale nokon midt imot
    ope og uredd seie seg usamd med ein person eller ei gruppe med makt
    • han talte si eiga regjering midt imot
  • tale til fordel for
    vere gunstig for
    • lite talar til fordel for kraftkrevjande industri i Noreg
  • tale ut
    seie noko som ligg ein på hjartet;
    snakke ut
Artikkelside

telje

telja

verb
kløyvd infinitiv: telja

Opphav

norrønt telja

Tyding og bruk

  1. slå fast eller registrere kor mange einingar det er av noko i ei mengd (ved å peike eller nemne)
    Døme
    • telje bøkene i hylla;
    • vi talde røystene i valet;
    • ho talde kor mange som var i rommet;
    • eg tel seks store båtar
  2. nemne tal etter kvarandre i den rekkjefølgja dei står i talrekkja
    Døme
    • telje til ti;
    • telje takta
  3. halde tal på;
    halde rekning med
    Døme
    • telje trafikken på riksvegen;
    • telje dagane til jul
  4. ha vekt eller verdi;
    vere viktig;
    gjelde
    Døme
    • gjere ein innsats som tel;
    • her er det berre makta som tel;
    • det er berre det siste resultatet som tel
  5. vere på
    Døme
    • flokken tel sju dyr

Faste uttrykk

  • telje med
    bli rekna med;
    bli tillagd vekt;
    vere av verdi
    • telje med i kulturlivet
  • telje opp
    få tal på;
    rekne opp
    • ho talde opp pengane frå loddsalet
  • telje over
    telje for å kontrollere;
    rekne over
  • telje på knappane
    vere i villreie om kva ein skal velje
  • telje sauer
    (fåfengt) forsøkje å få sove (ved å telje imaginære sauer)
Artikkelside

ulike tal

Tyding og bruk

tal som ikkje kan delast med to;
Sjå: tal, ulike
Artikkelside

ulikefinna

adjektiv

Tyding og bruk

om blad på plante: som er finna og har eit småblad i enden (slik at talet på blad blir eit ulike tal);
jamfør likefinna
Døme
  • planta har ulikefinna blad
Artikkelside

ulike 2

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er jambyrdig;
Døme
  • ein ulike kamp

Faste uttrykk

  • ulike tal
    tal som ikkje kan delast med to;
    oddetal
Artikkelside

tusentals

adjektiv

Tyding og bruk

som det finst om lag 1000 av;
som uttrykkjer eit tal mellom 2000 og 9000;
Døme
  • eit tusentals tilskodarar
Artikkelside

tusenar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

siffer som står til venstre for hundraren i eit fleirsifra tal
Døme
  • tusenarane, hundrarane, tiarane og einarane
Artikkelside

tusen 2

determinativ kvantor

Tyding og bruk

  1. grunntalet 1000
    Døme
    • tusen kroner;
    • løpe tusen meter
  2. i overført tyding: om eit ubestemmeleg stort tal
    Døme
    • tusen takk;
    • det er tusen ting å hugse på;
    • eg har høyrt det tusen gonger før

Faste uttrykk

  • landet med dei tusen sjøane
    Finland
  • til tusen
    heilt og fullt;
    i høg grad
    • han er patriot til tusen
Artikkelside

kilometerstand

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør stand (1

Tyding og bruk

tal på kilometer som ein kilometerteljar syner
Døme
  • ein kilometerstand på 9000
Artikkelside