Nynorskordboka
underbalanse
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein underbalanse | underbalansen | underbalansar | underbalansane |
Tyding og bruk
- mindre mengd eller tal enn det som skal til for å skape balanse;
Døme
- kome i underbalanse på væske
- underskot i rekneskapen
Døme
- firmaet er i underbalanse