Nynorskordboka
ubalanse
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein ubalanse | ubalansen | ubalansar | ubalansane |
Tyding og bruk
- manglande balanse (fysisk, sjeleleg)
- kome, vere i ubalanse
- skeiv fordeling, mishøve
- ubalansen i reportasjen