Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
78 treff

Bokmålsordboka 76 oppslagsord

tåle

verb

Opphav

norrønt þola

Betydning og bruk

  1. klare å gjennomgå;
    greie, makte
    Eksempel
    • tåle en medisin;
    • min økonomi tåler ikke store utskeielser;
    • han har måttet tåle mye kritikk
  2. kunne omgås eller holde ut med uten å kjenne motvilje
    Eksempel
    • de tåler ikke synet av hverandre
  3. kunne spise uten å bli syk
    Eksempel
    • hen tåler ikke gluten

Faste uttrykk

  • tåle sammenligning med
    kunne måle seg med;
    være like god som
    • hans prestasjoner tåler ikke sammenligning med konkurrentenes
Artikkelside

umenneskelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. unormal for mennesker;
    Eksempel
    • ha en umenneskelig styrke
  2. svært hard eller nådeløs;
    Eksempel
    • behandle noen umenneskelig;
    • det var et umenneskelig slit å slepe steinene opp bakken
  3. som er verre enn det et menneske (normalt) kan tåle
    Eksempel
    • gjennomgå umenneskelige lidelser;
    • de levde under umenneskelige forhold i slummen
    • brukt som adverb:
      • umenneskelig vond
Artikkelside

tolerant

adjektiv

Uttale

toleran´t, toleranˊg eller  toleranˊgt

Betydning og bruk

  1. som har evne til å tåle
    Eksempel
    • være tolerant overfor alkohol
  2. som viser toleranse (2);
    Eksempel
    • være tolerant;
    • ha et tolerant syn
Artikkelside

slitestyrke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å tåle slit godt;
det å være slitesterk
Eksempel
  • de tester materialets slitestyrke
Artikkelside

spise 2

verb

Opphav

norrønt spiza ‘forsyne med mat’

Betydning og bruk

  1. innta næring i form av mat, føde eller måltid;
    Eksempel
    • spise et stykke brød;
    • de spiser frokost;
    • vi spiste middag klokka fem
  2. kunne eller ville ha noe som mat;
    Eksempel
    • hun spiser ikke kjøtt;
    • han spiser bare glutenfri mat
  3. i overført betydning: bruke opp;
    ta
    Eksempel
    • sykkelfeltet spiser litt av fortauet;
    • formuesskatten spiser verdiene i selskapet;
    • tv-titting spiser mye tid

Faste uttrykk

  • spise av kunnskapstreet
    lære
    • elevene spiste av kunnskapstreet
  • spise av lasset
    ta av noe som ikke er tiltenkt en selv, eller som en ikke har vært med å jobbe for
  • spise for to
    være gravid
  • spise hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøreren om at en er sikker i sin sak
    • hvis ikke Brann vinner serien neste år, skal jeg spise hatten min
  • spise i seg
    akseptere uten å ta til motmæle;
    ete i seg
    • de måtte spise i seg nederlaget
  • spise i seg ordene sine
    ta tilbake det en har sagt;
    ete i seg ordene sine
  • spise kirsebær med de store
    innlate seg med sine overmenn
  • spise noen ut av huset
    spise mye (og ofte) hjemme hos noen på dennes bekostning;
    ete noen ut av huset
  • spise om seg
    spre seg;
    vokse i omfang;
    utvide seg;
    ete om seg
    • industrien spiser om seg i byen;
    • propagandaen har spist om seg
  • spise opp
    • spise alt (på tallerkenen, bordet eller lignende);
      fortære fullstendig
      • hun spiste opp all maten
    • redusere gradvis;
      bruke opp, ta
      • etter tre kilometer hadde skiskytteren spist opp konkurrentenes forsprang;
      • økte priser spiser opp hele lønnsøkningen
    • gjøre sterkt inntrykk;
      ødelegge;
      plage (2, ergre
      • den dårlige samvittigheten spiser meg opp;
      • sorgen spiste henne opp
  • spise seg
    trenge seg;
    presse (2, 3), fortære (2);
    ete seg
    • bilmodellen har spist seg inn i markedet;
    • bortelaget spiser seg inn i kampen;
    • flammene har begynt å spise seg oppover veggen;
    • frosten spiste seg nedover i jorda
  • spise seg innpå
    • ta igjen et forsprang eller en ledelse
      • laget spiste seg innpå rett før pausen
    • ta over areal
      • veianlegget spiser seg innpå boligområdet
  • spise seg opp
    legge på seg;
    ete seg opp
    • han måtte spise seg opp før konkurransen
  • spise som en fugl
    spise lite;
    være småspist
  • spise som en gris
    spise på en grådig måte;
    spise uten bordskikk
  • spise som en hest
    spise mye
  • spise ute
    spise på restaurant eller lignende
    • det har blitt dyrere å spise ute
  • være til å spise opp
    være svært tiltalende eller tiltrekkende;
    være til å ete opp
    • barna på scenen var til å spise opp
Artikkelside

tåleevne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

evne til å tåle eller utstå påvirkning
Eksempel
  • naturens tåleevne;
  • kroppens tåleevne
Artikkelside

tolerere

verb

Betydning og bruk

  1. finne seg i (så vidt);
    knapt tåle;
    Eksempel
    • hun var ikke velkommen, men hun ble tolerert;
    • tolerere avvikende synspunkt
  2. se gjennom fingrene med;
    tillate, godta
    Eksempel
    • tolerere en praksis
Artikkelside

toleranse

substantiv hankjønn

Uttale

toleran´se eller  toleranˊgse

Opphav

gjennom fransk; fra latin tolerantia

Betydning og bruk

  1. evne til å tåle mat, medisiner eller tilsetningsstoffer;
    tåleevne
    Eksempel
    • ha lav toleranse for noe
  2. overbærenhet overfor andres oppfatninger og oppførsel
    Eksempel
    • vise toleranse i livssynsspørsmål
  3. tillatt avvik fra en norm
    Eksempel
    • skruer med en toleranse på 1/1000 mm
Artikkelside

utålelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke er til å tåle eller utstå;
    Eksempel
    • en utålelig hete;
    • leve under utålelige forhold
  2. irriterende, frastøtende
    Eksempel
    • en utålelig lømmel;
    • vise en utålelig arroganse
Artikkelside

utholde

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

tåle eller orke langvarig påkjenning;
Eksempel
  • utholde langvarig tørst
  • brukt som adjektiv:
    • utholdt tort og svie
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

tidas tann

Tyding og bruk

den langsame, uavbrotne og forvitrande krafta som verkar når tida går;
Sjå: tann, tid
Døme
  • tåle tidas tann;
  • dei er prega av tidas tann
Artikkelside

tann

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tǫnn

Tyding og bruk

  1. hard bite- og tyggjereiskap i munnen hos menneske og dei fleste andre virveldyr
    Døme
    • trekkje ei tann;
    • ha vondt i tanna;
    • kvite tenner;
    • ha hol i tennene;
    • smile med tennene;
    • setje tennene i noko
  2. tagg (1, 2) på tannhjul, tannstong eller eggen på ei sag eller liknande
    Døme
    • ei sag med skarpe tenner

Faste uttrykk

  • auge for auge, tann for tann
    hemnprinsipp som seier at nokon skal bli straffa med ein skade som svarar til skaden han eller ho har valda ein annan
  • bite i hop tennene
    ta seg saman;
    halde ut
    • han beit i hop tennene og arbeidde så sveitten draup av han
  • flekkje tenner
    vise tanngarden for å verke trugande
    • ein ulv som flekkjer tenner
  • føle nokon på tennene
    undersøkje styrken, hensikta eller liknande hos ein annan part
    • duellantane følte kvarandre på tennene
  • få blod på tann
    bli sterkt oppteken av noko og ha hug til å halde fram med det
  • hakke tenner
    skjelve (særleg av kulde) så tennene skranglar mot kvarandre
  • halde tann for tunge
    teie
    • lære seg å halde tann for tunge
  • med samanbitne tenner
    med ei viss motvilje eller bitterheit
    • seie noko med samanbitne tenner;
    • gå med på avtala med samanbitne tenner
  • rusta til tennene
    fullt utstyrt (med våpen)
  • setje tennene i
    • ete (2, 1)
      • setje tennene i bagetten
    • gå i gong med noko (nytt)
      • setje tennene i eit nytt prosjekt
  • skjere tenner
    • gnisse tennene mot kvarandre
      • skjere tenner som liten
    • føle motvilje eller uro over noko
      • eg skjer tenner berre av tanken
  • tennene på tørk
    brukt skjemtande om utståande tenner i overmunnen
    • ein ungdom med tennene på tørk
  • tidas tann
    den langsame, uavbrotne og forvitrande krafta som verkar når tida går
    • tåle tidas tann;
    • dei er prega av tidas tann
  • vise tenner
    hevde seg;
    vise styrke
    • vise tenner i maktkampen;
    • laget har byrja å vise tenner
  • væpna til tennene
    svært godt utstyrt eller førebudd
Artikkelside