Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
214 treff

Bokmålsordboka 81 oppslagsord

sum 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk og tysk, fra latin; opprinnelig av summus ‘høyest’

Betydning og bruk

  1. resultat som en får ved addisjon
    Eksempel
    • summen av 4 og 2 er 6;
    • i samlet sum blir det flere millioner kroner
  2. Eksempel
    • arbeidet kostet svære summer;
    • arve en pen sum
  3. i overført betydning: helhet, sammenfatning
    Eksempel
    • summen av all erfaring;
    • tiltakene vil i sum sikre produksjonen
Artikkelside

sum 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å summe (1
Eksempel
  • høre summet av stemmer
Artikkelside

summe 1

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

dure svakt;
Eksempel
  • insektene summer i solveggen;
  • det summet av stemmer innenfor;
  • motoren summet stille og jevnt
Artikkelside

summe 2

verb

Opphav

beslektet med sammen og samle

Faste uttrykk

  • summe seg
    komme til seg selv;
    sanse seg
    • få summet seg etter en overraskelse;
    • hun summet seg til å gjøre noe
Artikkelside

snitt 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av tysk schneiden ‘skjære’; av lavtysk sniden

Betydning og bruk

  1. det å snitte eller skjære av eller inn i noe;
    Eksempel
    • sprette opp fisken med raske snitt
  2. flate som kommer fram ved gjennomskjæring;
    Eksempel
    • studere snittet der grenen var sagd av;
    • et renskåret snitt på bladkantene i en bok
  3. tegning eller skisse som viser oppbygningen til noe ved å lage et (tenkt) kutt gjennom konstruksjonen;
    Eksempel
    • et snitt av motoren med navn på de ulike delene;
    • vise cellenes oppbygning ved å tegne opp et snitt
  4. sum av en rekke tall dividert med antallet av dem;
    Eksempel
    • holde en fart på 60 km/t i snitt;
    • studenten har karakterer langt over snittet
  5. måte som noe er skåret opp eller laget på
    Eksempel
    • en dress med moderne snitt;
    • tobakk av fint snitt
  6. i overført betydning: måte som noe fungerer på eller er gjort på;
    preg, karakter
    Eksempel
    • en kriminalroman av gammelt snitt;
    • denne kampen var det internasjonalt snitt over
  7. bilde skåret ut i tre;
    figur, tresnitt
  8. redskap til å lage gjenger (1 med;
  9. påfunn, knep (1)
    Eksempel
    • finne på alle slags snitt

Faste uttrykk

  • det gylne snitt
    i matematikk: deling av et linjestykke i to deler slik at forholdet mellom hele linjestykket og den største delen er lik forholdet mellom den største delen og den minste
  • se sitt snitt
    finne en god anledning;
    lure seg til
    • mens alle sang, så de sitt snitt til å snike seg ut;
    • hun så sitt snitt til å legge nøkkelen i lomma
Artikkelside

rund

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; av latin rotundus, av rota ‘hjul’

Betydning og bruk

  1. med form som en sirkel, ellipse eller lignende
    Eksempel
    • en rund bordplate;
    • et rundt hull;
    • et barn med store, runde øyne
  2. med form som en kule, sylinder eller lignende
    Eksempel
    • være rund som et egg;
    • jorda er rund;
    • runde stokker
  3. Eksempel
    • en bestemor med trinne, runde armer
  4. Eksempel
    • være rund i ryggen
  5. om fisk: hel, med hode, gjeller og innmat;
    ikke sløyd
    Eksempel
    • frysing av rund fisk
  6. blid og omgjengelig;
    Eksempel
    • en rund fyr
  7. som ikke støter noen;
    som unngår problemer
    Eksempel
    • runde og ufarlige samtaler
  8. Eksempel
    • runde formuleringer;
    • runde talemåter
  9. om tall eller sum: som er delelig med 10;
    avrundet
    Eksempel
    • sende en rund sum;
    • feire runde år
  10. Eksempel
    • musikk med runde klanger og bedagelige rytmer
  11. om smak: fyldig (4)
    Eksempel
    • vinen er rund i smaken

Faste uttrykk

  • ligge rund
    ligge fullt påkledd
  • med rund hånd
    rikelig, raust
    • dele ut ros med rund hånd
  • rund i kantene
    tolerant og medgjørlig;
    romslig (2)
  • rundt regnet
    omtrent
Artikkelside

nett 2

adjektiv

Opphav

gjennom tysk og fransk, av latin nitidus ‘skinnende’; samme opprinnelse som netto (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et nett lite hus;
    • en nett liten jente
  2. liten og velproporsjonert
    Eksempel
    • en nett figur
  3. Eksempel
    • ha et nett vesen
  4. temmelig stor;
    ikke ubetydelig
    Eksempel
    • en nett liten formue;
    • den nette sum av 5000 kr
  5. Eksempel
    • være nett på det
Artikkelside

summere

verb

Opphav

gjennom tysk, fra latin; jamfør sum (1

Betydning og bruk

legge sammen;
Eksempel
  • summere alle utgiftspostene

Faste uttrykk

  • summere opp
    sammenfatte hovedpunktene
Artikkelside

totalsum

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

samlet sum;
Artikkelside

utgift

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

sum som betales for varer, tjenester og lignende;
Eksempel
  • faste utgifter;
  • utgiftene til kost og losji;
  • ha store utgifter på det gamle huset;
  • få dekket utgiftene ved salget;
  • utgiftene er større enn inntektene
Artikkelside

Nynorskordboka 133 oppslagsord

sum 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk og tysk; frå latin, opphavleg av summus ‘høgast’

Tyding og bruk

  1. resultat som ein får når ein legg saman tal
    Døme
    • summen av 2 pluss 4 er 6;
    • i samla sum er det snakk om millionar
  2. mengd med pengar;
    talfeste verdiar
    Døme
    • arbeidet kosta svære summar;
    • arve ein pen sum
  3. i overført tyding: heilskap, samanfatning
    Døme
    • summen av alle røynsler
Artikkelside

sum 2, svøm

substantiv ubøyeleg

Tyding og bruk

det å symje (1)

Faste uttrykk

  • leggje på sum
    begynne å symje
Artikkelside

sum 3

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å summe (1
Døme
  • høyre summet av røyster
Artikkelside

summe 1

summa

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

dure veikt;
Døme
  • insekta summar i solveggen;
  • motoren summa stilt og jamt
Artikkelside

summe 2

summa

verb

Opphav

samanheng med saman og samle

Faste uttrykk

  • summe seg
    kome til seg sjølv;
    sanse seg
    • summe seg etter ei overrasking;
    • ho summa seg til å gjere noko
Artikkelside

snitt 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tysk schneiden ‘skjere’; av lågtysk sniden

Tyding og bruk

  1. det å snitte eller skjere av eller inn i noko;
    Døme
    • sprette opp fisken med raske snitt
  2. flate som kjem fram ved gjennomskjering;
    Døme
    • granske snittet der greina var avsaga;
    • eit reinskore snitt på bladkantane på ei bok
  3. teikning eller skisse som viser oppbygginga til noko ved å lage eit (tenkt) kutt gjennom konstruksjonen;
    Døme
    • eit snitt av motoren med namn på dei ulike delane
  4. sum av ei rekkje tal dividert med talet av dei;
    Døme
    • halde ein fart på 60 km/t i snitt;
    • eleven har karakterar langt over snittet
  5. måte som noko er skore opp eller gjort på
    Døme
    • ein dress med moderne snitt;
    • tobakk av fint snitt
  6. i overført tyding: måte som noko fungerer på eller er gjort på;
    preg, karakter
    Døme
    • ein kriminalroman av gammalt snitt;
    • denne fotballspelaren har eit internasjonalt snitt over seg
  7. bilete skore ut i tre;
  8. reiskap til å lage gjenge med;
  9. påfunn, knep (1), prette
    Døme
    • finne på alle slags snitt

Faste uttrykk

  • det gylne snittet
    todeling av ei linje som gjev same forholdet mellom den største og minste delen som mellom heile linja og den største delen
  • sjå sitt snitt
    sjå eit godt høve;
    lure seg til
    • det var då dei såg sitt snitt til å bråsnu og løpe;
    • eg såg mitt snitt til å få eit lite forsprang
Artikkelside

rommeleg

adjektiv

Opphav

av romme og rom (4

Tyding og bruk

  1. som rommar mykje;
    romsleg
    Døme
    • huset var rommeleg
  2. i overført tyding: som kan gje rom for mykje;
    Døme
    • ha rommeleg samvit
  3. som inneheld mykje;
    Døme
    • ha rommeleg tid;
    • ein rommeleg sum
    • brukt som adverb:
      • leve rommeleg
Artikkelside

stadleg

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller høyrer til på ein stad;
Døme
  • staten yter ein sum som svarer til det stadlege tilskotet
Artikkelside

turistvaluta

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. pengar som ein turist nyttar på reise i utlandet
  2. før: sum i framand valuta som ein turist kan ha med seg til eit anna land
Artikkelside

summere

summera

verb

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin; jamfør sum (1

Tyding og bruk

leggje saman, telje i hop;
Døme
  • summere alle utgiftspostane

Faste uttrykk

  • summere opp
    samanfatte hovudpunkta
Artikkelside