Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
202 treff

Bokmålsordboka 73 oppslagsord

sum 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, lavtysk, fra latin; egentlig femininum av summus

Betydning og bruk

  1. resultat som en får ved addisjon
    Eksempel
    • summen av 4 og 2 er 6;
    • summen av all erfaring – all erfaring til sammen;
    • disse faktorene vil i sum utgjøre – samlet;
    • det han sa, var i en sum at… – sammenfattet
  2. Eksempel
    • arbeidet kostet svære summer;
    • arve en pen sum
Artikkelside

sum 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å summe, summende lyd
Eksempel
  • høre summet av stemmer
Artikkelside

summe 1

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

surre, dure svakt
Eksempel
  • insektene summet i solveggen;
  • det summet av stemmer innenfor;
  • motoren summet stille og jevnt
Artikkelside

summe 2

verb

Opphav

beslektet med sammen og samle

Betydning og bruk

refleksivt: sanse (seg), samle (seg)
Eksempel
  • få summet seg etter en overraskelse;
  • summe seg til å gjøre noe
Artikkelside

gjenkjøpsverdi

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sum som et forsikringsselskap er villig til å betale tilbake for en livsforsikring før forfallstidens utløp
Artikkelside

aktiva og passiva

Betydning og bruk

oversikt over eiendom og gjeld for eksempel for ett år, med eiendomsposter i en kolonne, gjeldsposter og egenkapital i en annen, med sum ført per kolonne og med differansen mellom dem;
Artikkelside

gripe dypt i pungen

Betydning og bruk

betale godt;
gi en stor sum;
Sjå: pung
Artikkelside

grave dypt i pungen

Betydning og bruk

betale mye for noe;
gi en stor sum;
Se: pung
Artikkelside

fradragsbeløp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sum som kan trekkes fra, for eksempel i skattemelding
Eksempel
  • her må du passe på å fylle ut korrekt fradragsbeløp
Artikkelside

leieinntekt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

sum en tjener på utleie (1
Artikkelside

Nynorskordboka 129 oppslagsord

sum 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk, tysk; frå latin eigenleg f av summus adjektiv ‘høgast’

Tyding og bruk

  1. resultat som ein får når ein legg saman tal
    Døme
    • summen av 2 pluss 4 er 6;
    • summen av all røynsle – all røynsle til saman;
    • i samla sum – til saman, samanlagd
  2. mengd med pengar, talfeste verdiar
    Døme
    • arbeidet kosta svære summar;
    • arve ein pen sum
Artikkelside

sum 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å symje;

Faste uttrykk

  • leggje på sum
    begynne å symje
Artikkelside

sum 3

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å summe (1
Døme
  • høyre summet av røyster
Artikkelside

summe 1

summa

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

dure veikt, surre
Døme
  • insekta summa i solveggen;
  • motoren summa stilt og jamt
Artikkelside

summe 2

summa

verb

Opphav

samanheng med saman og samle

Tyding og bruk

samle (seg), sanse (seg)
Døme
  • summe seg etter ei overrasking;
  • summe seg til å gjere noko
Artikkelside

gjennomsnitt

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk Durchschnitt; jamfør snitt (3

Tyding og bruk

  1. sum av ei rekke tal dividert med talet av dei;
    Døme
    • gjennomsnittet av 8 og 12 er 10;
    • bilen køyrde 80 km/t i gjennomsnitt
  2. middels, normal
    Døme
    • årsomsetjinga er over gjennomsnittet;
    • han hevar seg ikkje over gjennomsnittet

Faste uttrykk

  • i gjennomsnitt
    jamt over;
    som regel
    • nordmenn drikk i gjennomsnitt to koppar kaffi kvar dag
Artikkelside

grave djupt i pungen

Tyding og bruk

betale mykje for noko;
gje ein stor sum;
Sjå: pung
Artikkelside

leggje på sum

Tyding og bruk

byrje å symje;
Sjå: sum
Artikkelside

aktiva og passiva

Tyding og bruk

oversyn over eigedom og gjeld til dømes for eitt år, med eigedomspostar i ein kolonne, gjeldspostar og eigenkapital i ein annan, med sum ført per kolonne og med differansen mellom dei;
Artikkelside

gripe djupt i pungen

Tyding og bruk

betale godt;
gje ein stor sum;
Sjå: pung
Artikkelside
Side 1 av 13